Morten Edvardsen i Vårt Oslo om kollektivtrafikk i Bygdøy allé

Ikke straff naboene og busspassasjerene i Bygdøy allé

Senterpartiet mener Oslo-politikerne må lytte til Frogner bydelsutvalg, naboene og Ruter når det gjelder trafikken i Bygdøy allé.

Når man ser hvordan trafikken har blitt i området etter fjerninga av kollektivfeltet samt stengninga av Løkkeveien og pågående anleggsarbeid, må man handle. Slik situasjonen er nå rammes lokalbefolkninga sterkt av at trafikken stopper fullstendig opp.

Forlengelse av rushtrafikken og fullstendig stopp over lang tid fører til at bussen ikke kommer fram, den lokale luftforurensningen øker kraftig og framkommeligheten hindres.

Senterpartiet ønsker at bussen skal være et reelt alternativ til privatbilen, men da kan den ikke stå fast i Bygdøy allé. Vi vil legge til rette for at stadig færre skal trenge å kjøre selv. Men vi respekterer at noen av Oslos innbyggere faktisk trenger bil.

Vil bare flytte problemet

Vi kan ikke forstå at byrådet i stedet for å ville løse dette på et minnelig vis legger all skyld på dem som er avhengig av å bruke bil og lar naboene i området bære konsekvensene.

Å stenge Bygdøy allé for gjennomgangskjøring vil trolig bare flytte trafikken til de mindre gatene rundt og flytte problemet utover slik at det rammer enda flere. Hvorfor kan ikke politikerne i byrådet lytte til bydelsutvalget, naboene og Ruter og la bussen få sitt kollektivfelt tilbake og legge sykkelveien i en annen gate?

Senterpartiet stemte i bystyret for å nå se på en flytting av sykkelveien, og vi vil ha tilbake kollektivfeltet i Bygdøy allé. Det ville vært bra for både kollektivtrafikken og naboene.

Posted in Debattinnlegg | Leave a comment

Arve Omtvedt Berntzen, leder i Groruddalen Sp, om sitt forhold til dalen i Akers Avis Groruddalen

Image may contain: 1 person, outdoor
Posted in Avisartikler | Leave a comment

Arve Omtvedt Berntzen i Akers Avis Groruddalen om sammenslåing av politistasjonene på Manglerud og Stovner

Image may contain: text
Posted in Debattinnlegg, Sentralisering | Leave a comment

Bjørg Sandkjær hadde appeller på fire demonstrasjoner mot planene om flytting av Ullevål sykehus – reportasje i Nordre Aker Budstikke

Fire demonstrasjoner på én dag mot de omfattende sykehusplanene

Karl Andreas Kjelstrup
Publisert: 02.06.2020 kl 18:33

Tirsdag 2. juni var det demonstrasjoner på Aker, Ullevål, Rikshospitalet og Gaustad sykehus, mot Helse-Sør-Østs planer om å legge ned Ullevål sykehus og bygge et nytt, stort og høyt sykehus på Gaustad.

ULLEVÅL/GAUSTAD: Demonstrasjonene startet på Aker sykehus klokken 10, med påfølgende markeringer utenfor Ullevål sykehus klokken 12, Rikshospitalet klokken 14 og Gaustad sykehus klokken 15. Det er Sykehusaksjonene i Oslo – som består av Aker Sykehus Venner, Redd Ullevål Sykehus, Stiftelsen Gaustadklubbens Fond, Rikshospitalets Venner og Helsetjenesteaksjonen – som sto bak demonstrasjonene.

Bakgrunnen for markeringene var at reguleringsplanen for sykehusprosjektene både på Gaustad og Aker etter planen skulle legges ut til offentlig ettersyn 2. juni. Helse Sør-Øst har vedtatt en plan som kort fortalt innebærer at Ullevål sykehus avvikles, mens driften flyttes delvis til Gaustad, der det skal bygges et nytt kjempesykehus ved dagens Rikshospital, og på et nytt Aker sykehus, med mulighet for bygg på over 80 meter.

PBE ville si nei til HSØ sine planer

Det skjedde imidlertid ikke.

Ifølge informasjon NRK sitter på, var konklusjonen til Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune å si nei til gigantsykehuset på Gaustad, og bare et delvis ja til planene på Aker. Hovedbegrunnelsen skal være at tomta på Gaustad er for liten og at sykehuset vil bli for høyt og dominerende i nærmiljøet.

Mandag sendte Helse Sør-Øst et brev til kommunen der de ba om at høringen blir utsatt, og om «ny dialog» med kommunen.

– Plan- og bygningsetaten imøtekommer ønsket om utsettelse. Sykehusene er viktige for Oslo og regionen. Vi ser frem til å finne gode løsninger sammen med Helse Sør-Øst, sier PBE-direktør Siri Gauthun Kielland til NRK. Helse Sør-Øst har ikke ønsket å kommentere saken.

Flertallet i bystyret – samtlige partier bortsett fra Arbeiderpartiet og Høyre – trakk i januar sin støtte til utbyggingen, ved å be Helse Sør-Øst sette Gaustad-planene på vent inntil et alternativ med fortsatt sykehus på Ullevål var utredet. I mars ble Gaustad-planene endret, ved at høydene ble tatt ned fra 76 til 49 meter, men at det til gjengjeld er tegnet inn flere bygningsvolumer. Samtidig ble det lansert planer om å starte forberedelse til riving, blant annet av inngangsparti, noen medisinske avdelinger og parkeringshus allerede høsten 2021.

Det er Stortinget som har bestemt at sykehusstrukturen i Oslo skal bli slik Helse Sør-Øst ønsker. Reguleringen av tomtene på Gaustad og Aker, og en eventuell omregulering av Ullevål sykehus til boliger ved et salg av eiendommen, er det imidlertid Oslo bystyre som må gjøre. Dersom Oslo ikke vedtar omregulering slik at sykehusene kan bygges, kan Staten gå inn og overprøve kommunen som reguleringsmyndighet.

Nye sykehus på Aker og Gaustad

Nye Aker sykehus:

  • Stort akuttsykehus med lokalsykehusfunksjoner for bydelene Søndre Nordstrand, Nordstrand, Østensjø, Alna og Bjerke i fase 1.
  • Grorud og Stovner skal overføres fra Ahus i fase 2.
  • Psykiatri og rusbehandling for hele Oslo blir samlet på Aker.
  • Føde, barn og kvinnesykdommer blir overført fra Ullevål i fase 1 og ikke fase 2 som opprinnelig planlagt.
  • Bruttoareal nybygg: 152.000 m2.
  • Fase 1 skal skal være i drift i 2030.
  • Beregnet kostnad: 14,2 milliarder kroner.

Nye Gaustad sykehus:

  • Samlet regionsykehus i tilknytning til dagens Rikshospital med lokalsykehusfunksjoner for bydelene Nordre Aker og Sagene.
  • Føde, barn og kvinnesykdommer blir overført fra Ullevål i fase 1 og ikke fase 2 som opprinnelig planlagt.
  • Bruttoareal nybygg: 141.000 m2.
  • Fase 1 skal være i drift i 2030.
  • Beregnet kostnad: 15,4 milliarder kroner.

(Kilde: Helse Sør-Øst, NRK)

Mange deltok i protestene

Under torsdagens demonstrasjoner, deltok ansatte, sykehusaksjonister, naboer, jurister, velfolk, arkitekter, politikere og andre fagfolk. For motstanderne er utsettelsen en delvis seier – de mener det går på bekostning av sykehustilbudet, og at det blir mindre plass til dagens spesialiserte virksomhet, når dagens Ullevål sykehus skal forsøkes presset inn på for små tomter på Gaustad og Aker.

På Ullevål holdt blant andre overlege Torgeir Bruun Wyller appell på vegne av de ansatte. Arkitekt Tor Winsnes, som tegnet Rikshospitalet, forklare hvordan det er mulig å bruke den store Ullevål-tomten, som er fire ganger så stor som tomten ved Rikshospitalet, til å bygge et moderne og fleksibelt sykehus uten høye tårn. Senere på dagen snakket han også om mulighetene for å gjøre om Gaustad sykehus til et moderne psykiatrisk sykehus uten at det kommer i konflikt med vernebestemmelsene.

På Rikshospitalet holdt blant andre leder i Berg, Nordberg, Sogn, Tåsen vel, Henning Iversen appell, der han lovet at lokalmiljøet skal kjempe videre mot planene på Gaustad, fordi tomten og omgivelsene ikke har plass til det omfanget som planlegges.

Det gjorde også Gaustad-nabo Eirik Jacobsen i aksjonsgruppa Redd Krokodillebukta. De frykter at nærskogen, Gaustadskogen langs Sognsvannsbekken vest for Rikshospitalet, blir ødelagt, i alle fall i en tiårsperiode, når det er planlagt brakkerigg her. Boligbebyggelsen vest for Rikshospitalet vil også rammes kraftig av støy av den midlertidige helikopterlandingsplassen for redningshelikoptre.

På Aker ble det klart at planene der ikke er det sykehuset Aker Sykehus Venner har jobbet for i mange år. Den foreslåtte løsningen vil ikke gi Groruddalen et sårt tiltrengt lokalsykehus, fordi det ikke er konkrete planer om å samle alle groruddalsbydelene på Aker. Planene om å samle psykiatrien i blokker på Aker, er heller ingen god idé, mente foretakstillitsvalgt for Psykologforeningen i OUS, Birgit Aanderaa på Gaustad noen timer senere.

Jurist og tidligere BU-leder i Bydel St. Hanshaugen, Anne Christine Kroepelien, sa i sin appell at det ikke er grunn til å ha tillit sykehusplanene som foreligger, fordi hun mente saksbehandlingsreglene er tilsidesatt. Også politikere fra SV, Senterpartiet, Rødt, Frp, FNB og Helsepartiet holdt appeller under demonstrasjonene – der ordfører Marianne Borgen var først ute på Aker sykehus kl. 10.

Posted in Avisartikler, Ullevål | Leave a comment

Bjørg Sandkjær m. fl. til Nordre Aker Budstikke om bruken av Vestgrensa 2

Bystyreflertallet vil ikke kreve kultur i Vestgrensa 2

Karl Andreas Kjelstrup
Nordre Aker Budstikke
Publisert: 13.05.2020

Bystyreflertallet vil ikke kreve kultur i Vestgrensa 2

En omregulering av Vestgrensa 2 til kulturformål, slik lokalmiljøet ønsker, er uaktuelt for bystyreflertallet. Onsdag foreslo Venstre at kommunen likevel går inn som leietaker, men fikk ikke gjennomslag.

OSLO / ULLEVÅL: I byutviklingsutvalget 29. april avviste utvalget innbyggerforslaget fra foreningen Colletts kulturhus, som blant annet ber om at Vestgrensa 2 omreguleres til kulturformål.

Etter en kronikk av foreningens leder, Geir Knudsen, svarte utvalgsleder og Ullevål-beboer Øystein Sundelin (H), at omregulering av annen manns eiendom ikke er veien å gå, og at han også anbefalte bystyret ikke å ta innbyggerinitiativet fra Ullevål til følge.

I bystyremøtet 13. mai ble forslaget fra Colletts kulturhus avvist av bystyreflertallet, mot stemmene fra Rødt, Senterpartiet og FNB. Flertallet ønsket å koble Vestgrensa 2 opp til UiO og campusstrategien, på eierens premisser.

Venstre fremmet et eget forslag, om at byrådet skulle se på mulighetene til å leie deler av bygget for å opprette et møte- og aktivitetshus for barn og ungdom. Dette forslaget fikk støtte fra Venstre, Rødt, Senterpartiet, KrF og FNB, men falt likevel. Rødts forslag om å omregulere Vestgrensa 2 til kulturformål, i tråd med innbyggerforslaget, fikk bare støtte fra Rødt, Senterpartiet og FNB, og falt også.

Under kan du lese hvordan partiene begrunnet sine standpunkt.

Arbeiderpartiet

– Det er ingen tvil om at Arbeiderpartiet mener Vestgrensa 2 har kulturhistorisk verdi. Forslaget om at bygget skal utvikles til et lokalt møtested er god, men vi mener det er feil å vedta et slikt forslag uten at grunneiere og andre lokale aktører blir hørt, og at eiendommen bli satt inn i konteksten til innovasjonsdistriktet Oslo Sciences City, sa Arbeiderpartiets Tone Tellevik Dahl i det digitale bystyremøtet onsdag.

Hun redegjorde for hvordan Vestgrensa 2 ligger helt på kanten av byens nye innovasjonsdistrikt, som er bystyrevedtatt i campusstrategien til Oslo kommune, og at en av de største aktørene i dette området er UiO.

– Hvis virksomheter i distriktet skal lykkes i å omdanne kunnskap til innovasjon og nye arbeidsplasser, så må en rekke funksjoner komme til. Området må få økt areal til kunnskapsintensivt næringsliv, handel og service, boliger og kulturtilbud, sa Tellevik Dahl, og la til:

– Det pågår samtaler mellom eier av bygget og PBE om flerfunksjonell bruk av bygget, der både forsamlingslokale, kafé, kontorer, undervisningslokaler og utleieleiligheter for en eller flere aktører i området er til vurdering.

Nordre Aker Budstikke har tidligere omtalt de nye planene fra eieren av bygget, som inneholder kontorer, undervisningslokaler eller boliger i etasjene som i dag huser kinosalen.

I sommer skal det utlyses en mulighetsstudie for innovasjonsdistriktet, som igjen skal gi innspill til kommuneplanens arealdel og hjelpe grunneiere, lokale aktører og kommunen til å se hvordan man kan sikre at campusstrategien blir en realitet.

– Om det betyr at hele eller deler av Vestgrensa 2 skal brukes til kulturhus, mener vi er for tidlig å ta stilling til. Den private grunneieren må få anledning til å sjekke ut ulike alternativer, og se på hvordan deres utviklingsplaner kan passe inn i utviklingen av Oslo Science City, både som innovasjonsdistrikt og også som en mer levende bydel enn det den er i dag, sa Tellevik Dahl.

Høyre

Øystein Sundelin (H) er leder i byutviklingskomiteen, og tirsdag svarte på kritikken fra foreningen Colletts kulturhus, i et intervju i Nordre Aker Budstikke. I bystyremøtet sa han at forslaget om kulturhus i Vestgrensa 2 i og for seg er et hyggelig initiativ.

– Utfordringen er at det er andre enn initiativtakerne som eier huset, og som ønsker å finne en bærekraftig måte å beholde og videreutvikle dette huset på. Så lenge de som ønsker et kulturhus ikke har kommet opp med en modell eller finansiering som gjør det bærekraftig over tid, er det vanskelig – og nærmest umulig – for oss å kunne omregulere dette bygget til kulturhus fra de funksjonene eier måtte kunne ønske, sa komitelederen.

Som i intervjuet fra tirsdag, fremholdt Sundelin at det er i dialog med eier at man kan komme nærmest det de lokale initiativtakerne ønsker – ikke gjennom en omregulering.

– Eller så må noen – bydel eller byrådet – komme på banen med de pengene som trengs for å finansiere et bærekraftig kulturhus. Men all den tid det ikke skjer, så tror jeg man skal være i dialog med eier for å finne en best mulig løsning, sa han.

Les intervjuet med Sundelin fra tirsdag her.

Rødt

Rødt, ved Marit Halse, ønsket allerede i byutviklingsutvalget i slutten av april å gå inn for å støtte innbyggerinitiativet. I bystyremøtet viste Marit Halse til det er den kommunale million-oppgraderingen av John Colletts plass til torg og møteplass for lokalmiljøet, som ligger til grunn for at både bydelsutvalget i Nordre Aker og Colletts kulturhus, med støtte fra lokale velforeninger, går inn for å omregulere også bygget med den gamle kinosalen til kulturhus.

– Vi synes det er rart når flere byrådsavdelinger og etater er positiv til omregulering, så velger bystyreflertallet å trekke opp av hatten at dette er en del av campusstrategien. Da blir det plutselig greit å privatisere bygget og ødelegge for kulturformål og bygge leiligheter der det nå er kinosal, sa Halse.

Hun var uenig i flertallspartienes merknad om kinosalens tilknytning til Universitetet i Oslo, og mente det at UiO leide kinosalen til forelesninger fram til 2013, ikke er relevant.

– Det er mangel på offentlige samlingspunkter og kulturarenaer i Oslo og Vestgrensa 2 egner seg godt til dette. Bydelen er interessert i å ha ungdomsklubb her, og en kulturskole er interessert i langsiktige leiekontrakter i deler av bygget. Så det er mulig å få dette til å gå rundt uten store utgifter for kommunen, sa Halse.

Det er Den Norske ballettskole & Akademi, som tidligere har hatt undervisning i Vestgrensa 2, som har signalisert at de gjerne vil leie kinosalen til sin virksomhet igjen.

– For Rødt er det viktigere å støtte opp under bydelsutvalget, lokalmiljøet og kulturlivet sine behov, enn å sikre at eiere av bygget får mest mulig profitt fra kjøpet sitt, sa Rødt-representanten.

Venstre

Haakon Riekeles fra Venstre mente kinobygget har spilt en viktig rolle for lokalmiljøet på Ullevål i mange tiår, både som kinobygning og kultursted.

– I 2013-16 drev Bydel Nordre Aker ungdomsklubb (Abelloftet, journ anm.) og utleie, og i senere år har Colletts kulturhus hatt kulturarrangementer i kinosalen

– Venstre mener kinobygget skal spille en viktig rolle i lokalmiljøet også i fremtiden, og dette nærmiljøet trenger et sånt bygg. Og dette er sannsynligvis også en bedre bruk av bygget, enn som en del av campusstrategien, sa Riekeles, som på vegne av Venstre fremmet forslag om at «byrådet skal vurdere å leie deler av bygget for å lage et møte- og aktivitetssted for barn og ungdom, organisere aktiviteter og kultur, eller liknende aktiviteter, som ballettskole, som det har vært interesse for å ha her».

– Vi mener ikke at det er noen god idé å omregulere bygget uten samtaler og forståelse med eieren, men vi mener at å kreve at byrådet skal vurdere å leie lokaler til dette formålet, er en god måte å imøtekomme intensjonen til forslagstillerne, sa Riekeles.

Senterpartiet

Bjørg Sandkjær, Senterpartiets eneste bystyrerepresentant, ga sin fulle støtte til innbyggerinitiativet. Hun oppfordret til å lytte til lokale folkevalgte, og legge vekt på at et enstemmig BU i Nordre Aker har bedt om at Vestgrensa 2 brukes til forsamlingslokale med ulike aktiviteter. Hun viste også til Byantikvarens uttalelse om at å styrke byggets historiske funksjoner som fellesskapsbygning.

– Jeg støtter initiativtakerne i at John Colletts plass og kinobygningen må ses som en helhet, med aktiviteter på plassen og i bygget, og slik skape et levende bymiljø, sa Sandkjær.

– I utviklingen av byen må vi sikre at vi ikke privatiserer møteplasser, samt bevarer bygg med spesielle særpreg. Velforeninger, andre lokale foreninger og lokale folkevalgte må være involvert. I det videre arbeidet med utviklingen av bygget og området vil jeg oppfordre de rette instanser i kommunen til å legge vekt på den lokale medvirkningen.

Colletts kulturhus

Geir Knudsen, lederen for Colletts kulturhus som sto bak innbyggerforslaget, er skuffet over at forslaget ble avvist, men tror ikke kinosalen ryker, dersom bygget kobles til campusstrategien.

– Arbeiderpartiet og Høyre ønsket å utvikle bygget i samarbeid med gårdeiere og som ledd i Oslo kommunes campusstrategi inn mot UiO. Men jeg kan ikke tenke meg at UiO er interessert i å ødelegge det bevaringsverdige huset ved å rive kinosalen og bygge ut leiligheter for gjesteforskere, sier Knudsen, og viser til at universiteter rundt om i verden gjerne er interessert i slike gamle hus i nabolaget – fordi de gir mulighet for interaksjon med nabolaget kulturelt og selskapelig.

– Ingen ved universitetet vil finne på å rive kinosalen med alle de muligheter den har å by. Så det viktige temaet i tida framover er hvordan universitetsliv og nabolagsliv kan integreres i dette unike bygget, sier han.

Knudsen ble oppløftet av at Rødt, Venstre og Senterpartiet snakket varmt for kinobygningens muligheter som forsamlingssted og lokal kulturarena, og at Den Norske Ballettskole & Akademi ble trukket fram som en viktig interessent.

– Sundelin hadde tydeligvis glemt valgkampløftet fra i fjor om et kulturhus for ungdom i huset. Og både han og Tone Tellevik Dahl unnlot å kommentere Den Norske Balletskole & Akademi som seriøs interessent som leietaker eller kjøper av deler av huset.

Han synes det er påfallende at flertallspartiene ikke legger mer vekt på å bringe lokalbefolkningen inn i sonderinger og forhandlinger om husets skjebne.

Posted in Byutvikling, Intervjuer i media | Leave a comment

Bjørg Sandkjær til Vårt Oslo om vern og utbygging av parker og grøntområder

– Koronakrisen viser hvor viktig det er med grøntområder og møteplasser i nærområdet

Bjørg Sandkjær er leder i Oslo Senterparti og nestleder i bystyrets Helse- og sosialutvalg
11. mai 2020

Vi trenger en bred mobilisering for å verne og utvide våre grøntområder, til beste for trivsel og folkehelse. Slik blir Oslo en enda bedre by å bo i.

På Londons østkant på 1800-tallet dokumenterte Edwin Chadwick at trangboddhet og fattigdom ga dårlig helse. Han argumenterte for å åpne parker nær byens skitne, overfylte slumområder. Lys og luft var mangelvare i Londons slum, og parkene ga god effekt på folkehelsen.

Disse idèene fikk også feste her hjemme. Eilert Sundt argumenterte tidlig for at dårlige levekår, fattigdom og trangboddhet bidro til dårlig helse, i motsetning til en oppfatning om at fattige var umoralske eller hadde seg selv å takke.

Positivt for psykisk helse

I vår tid har forskere både internasjonalt og her hjemme dokumentert positiv effekt av grøntområder. Verdens helseorganisasjon har lenge koordinert forskning på byer og helse, og understreker at grøntområder i byer er positivt for psykisk helse.

Tilgang til grøntområder kan redusere ulikhet i helse og bidra i behandling av psykiske helseproblemer. Fysisk aktivitet i natur og grønne omgivelser kan redusere stress og avhjelpe mild depresjon.

Professor Geir Aamodt skriver at «Fellesrommet, allmenningen, er i ferd med å få større betydning i dagens by. Store grupper med mer tid og penger, som studenter og pensjonister, ønsker å ha tilgang til møtesteder i byene. Samtidig gir tilflyttingen av folk fra andre kulturer en anledning til å møte disse i åpne, inviterende offentlige rom. Fellesrommene gir også anledning til et helsebringende og avstressende samvær».

8000 flere i Oslo hvert år

Den rådende tanken i utviklingen av Oslo er å fortette langs kollektivknutepunkter. Det er tenkt at dette vil føre til mindre bilbruk og dermed mindre utslipp, og det blir også mindre kostbart å bygge infrastruktur. Ikke minst er det også lønnsomt for utbyggere å bygge tett og høyt.

Oslo vokser med rundt 8000 innbyggere i året. 8000 flere mennesker hvert år skal ha et sted å bo. Da er det fristende å se på grøntområder som «ledige» områder for boligbygging.

Oslos grøntregnskap viser at nesten halvparten av det bebygde arealet i Oslo er grønt. Det er positivt. Samtidig gikk andelen dekket av vegetasjon ned med tre prosentpoeng i perioden 2013-2017.

Folk trenger grøntområder

Nesten 40 prosent av hovedstadens grøntområder er lokalisert i arealer avsatt til byggeformål. Plan- og bygningsetaten regner derfor med at det totale arealet med vegetasjon «vil bli noe redusert i årene som kommer som følge av ordinær byutvikling».

«Politikere og utbyggere må forstå at man kan ikke bygge ned grøntarealer, spise litt her og litt der slik at vi står igjen med noen få store parker», sier forsker Helena Nordh og kolleger ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

«De små parkenes betydning er undervurdert. Vi trenger en kombinasjon av store og små, men først og fremst mange mindre grøntområder tett på der folk bor», sier Nordh til forskning.no.

Nabolag kjemper for sine parker

Beboere over hele byen slåss for sine grøntområder og parker, med vekslende hell. Høsten 2019 satte beboere på Vålerenga en effektiv stopper for at Bane NOR skulle bruke deler av parken ved Vålerenga kirke og andre områder i nærheten i forbindelse med utbygging av Follobanen.

Beboere i Nydalen kjemper for å få park i et svært tett bebygd område. Her gjør kunstig dekke på bakken i både barnehage og skolegård at barna ikke kan få grønske på knærne. Akerselva miljøpark er fin, men for liten for de flere titusen mennesker som hører til dette området.

Det må mobiliseres

Dagens byråd har satt i gang viktig arbeid, blant annet for grøntregnskap og for gjenåpning av elver og bekker. I forbindelse med behandling av handlingsplan for psykisk helse i bystyret 22. april var det likevel kun V, Frp og FNB som stemte for forslag fra Senterpartiet om å «benytte byens parker og grøntområder i alle byens nabolag i arbeidet med psykisk helse».

Heller ikke under bystyremøtet 6. mai fikk Senterpartiet flertall for å opprette parker i alle delbydeler som trenger det. En bred mobilisering for å verne og utvide våre grøntområder trengs, til beste for trivsel og folkehelse. Slik blir Oslo en enda bedre by å bo i. Koronakrisen har vist oss hvor viktig det er med grøntområder og møteplasser i nærmiljøet.

Posted in Byutvikling, Debattinnlegg | Leave a comment

Bjørg Sandkjær m. fl. til Aftenposten om utbyggingen på Filipstad

Sier nei til gigantplan for Filipstad, vil sende den i retur


Planen for utvikling av det store Filipstad-området midt i Oslo kan nok en gang bli utsatt.

18. mai 2020 10:25

Sist oppdatert 18. mai 2020

– Det har sittet langt inne å konkludere med dette, sier Øystein Sundelin.

Men nå ønsker Høyres gruppeleder å sende planen for Filipstad i retur til byrådet med beskjed om å legge frem en bedre løsning.

Rødt, Sp, KrF og Folkeaksjonen nei til mer bompenger (FNB) stiller seg bak det ferske returforslaget.

– Det er vanskelig å være med på noe man ikke får satt sitt preg på, sier Sundelin.

Ingen har flertall

Sammensetning i bystyret er slik at byrådspartiene Ap, SV og MDG bare har 27 av 59 mandater. Så de trenger alltid støtte fra minst ett annet parti.

Dermed kan Venstre eller Frp avgjøre det hele. Saken skal behandles av bystyret før sommeren.

Selv om konklusjonen er lik, har de fem som vil returnere planen, svært ulike begrunnelser.

For Espen Hasle og KrF er en løsning bygget rundt at Kiel-fergen skal ligge der i uoverskuelig fremtid, ikke god nok.

– Jeg mener man burde gjort et forsøk på få båten bort. Da kunne man tenkt helt annerledes og sluppet en svær barrierebygning ytterst mot sjøen, sier han.

Høyre ønsker å trekke den store parken som er planlagt ytterst ved sjøen, lenger inn på området. De vil også ha et kanalsystem slik flere andre områder langs Oslos sjøside har fått.

Bjørn Revil i FNB ønsker ikke «for høy utnyttelsesgrad» og ønsker gode bomiljøer og nok P-plasser – også for besøkende.

Et nytt sjøbad er noe alle er enige om. Men plassering og størrelse på parken rundt er det uenighet om.

Har tatt årevis å legge en plan

Det var i august i fjor, midt i valgkampen, at byrådet la frem forslaget.

I 20 år har det vært snakket om å transformere den gamle containerhavnen til en ny bydel. Nå lovet de rødgrønne 3300 boliger, skole, en stor park med badeanlegg og nytt konserthus.

– Nå håper vi bare på bred politisk enighet, dette er et så stor løft at det blir viktig, sa byrådsleder Raymond Johansen (Ap).

Noen måneder før hadde han løst den aller største floken. Spørsmålet om hvem som skal betale for å legge E18 i tunnel, har i flere år trenert alt. Nå sa de offentlige grunneierne Bane Nor og Oslo havn seg villige til å bidra med et milliardbeløp i bytte mot utbyggingsmuligheter. Resten kommer fra bompenger.

Men det har også låst kommunen til en løsning hvor alt henger sammen med alt.

Nettopp dette, at bystyret får en ferdig pakke på bordet som de må si ja eller nei til og med lite rom for å forhandle, er noe som alle partiene Aftenposten møter på Filipstad, er kritiske til.

– Her har man inngått avtaler som gir et så lite handlingsrom at det er vanskelig å skulle komme inn og gjøre endringer i planen, sier Bjørg Sandkjær (Sp).

Rødt ønsker på sin side å droppe en kostbar E18-tunnel med ny vei på toppen og heller bruke næringsbygninger som støyskjerm.

– Vi er dessuten opptatt av å bygge boliger der som vanlige folk har råd til, minst 20 prosent av boligene bør være ikke-kommersielle, sier Sofia Rana (Rødt).

Vekslende flertall

I byutviklingssaker har byrådspartiene lenge kjørt slalåm.

Flere ganger har de sikret flertall for høyhus eller ekstra etasjer ved å gå til Høyre og Frp. Da det var krangel om mulig sanering av småhusområder i vest, gikk de til Rødt for å få støtte. Det samme skjedde for trasé for ny T-banetunnel.

Men iblant går det skeis. Det siste året har en samlet opposisjon stemt ned byrådet i flere enkeltsaker, blant annet utbyggingsforslag på Manglerud og Skøyenåsen.

Kan stanse utbyggingen

Filipstad-planen er likevel noe annet. Øystein Sundelin innrømmer at det er en risiko ved å sende den i retur.

– Men jeg håper byrådet tar signalene og kommer tilbake til bystyret forholdsvis raskt med et nytt forslag, sier Sundelin

Han spør samtidig hvor realistisk det nåværende forslaget er.

Forhandlingene om en ny bompengeavtale for Oslo og Akershus står i stampe. Kollapser de, vil det mangle et milliardbeløp til E18-tunnel. Før den er på plass, kan ikke utbyggingen starte. Alt henger sammen med alt

Posted in Byutvikling, Intervjuer i media | Leave a comment

Jarle Kanaris i Aftenposten om drosjenæringen

Ja, drosje er dyrere enn multinasjonale app-selskaper

Konkurransetilsynet og Forbrukerrådet har i lang tid ønsket å liberalisere drosjenæringen. Men de er ikke helt i mål før de får på plass regelverk som åpner for mobile applikasjoner som erstatning for taksametre.

I Aftenposten 20. april uttaler direktørene at de ikke kan vente med å gjøre Norge bedre siden drosje er dårlig og dyrt. Å utsette drosjereformen fremstår som uutholdelig.

Drosjenæringen bidrar til mobiliteten til komplekse kundegrupper og kundene er avhengig av sjåfører som skaper tillit. Forbrukere skal føle seg trygge, uten å føle behov for å foreta forundersøkelser av sjåførens kvalitet, seriøsitet og kompetanse.

Drosjeprisene i regulerte områder er lavere enn i uregulerte områder. Hvis drosjeprisene er for høye i uregulerte områder, kan Konkurransetilsynet gjeninnføre maksimalpriser, siden markedet ikke løser dette selv. For prisene Lars Sørgård fastsetter i regulerte områder, er vel ikke for høye?

Sørgård og Inger Lise Blyverket ønsker seg app-selskaper. I Dagbladet 26. juli 2019 uttaler Norsk Øko-Forum: «Flere meningsbærere har vært ute med skryt og godord om hvor flott liberaliseringen blir – og mange ønsker Uber hjertelig velkommen tilbake til Norge. Vi i Norsk Øko-Forum – en interesseorganisasjon som jobber med å bekjempe økonomisk kriminalitet – deler ikke denne naive optimismen, som utelukkende er basert på håp om lavere priser og bedre service for kundene. Prisen samfunnet må betale – den faktiske kostnaden – kommer ikke frem.»

Sørgård og Blyverket ser ikke én eneste saklig grunn for utsettelse. Vel, her er én av flere: Skattemyndighetene og politiet kan ikke kontrollere nye aktører fra 1. juli på grunn av koronakrisen.

Direktørene fokuserer ensidig på passasjeren. Vi som kjører bilene, vil ha en modernisert transportbransje der anstendig sjåførlønn vektes med gode kundeopplevelser. Og den moderniseringen er verdt å vente på!

Jarle Kanaris, daglig leder Bytaxi

Posted in Debattinnlegg | Leave a comment

Trygve Magnus Slagsvold Vedum til Klassekampen om sykehusutbyggingen i Oslo

Ber om pause i byggeplaner

Sykehusutbygging:

• Styret i Helse-Sør-Øst vedtok i juni 2019 at Ullevål sykehus skulle legges ned, og at det skulle bygges nytt regionsykehus på Gaustad og nytt akuttsykehus på Aker.

• I statsbudsjettet for 2020 ga regjeringen klarsignal til planene.

• De nye sykehusene på Aker og Gaustad skal etter planen stå ferdig i 2030.

• Sykehusplanene har møtt stor, lokal motstand. I januar 2020 stemte et flertall i Oslo bystyre for å be om at planene for Gaustad settes på vent inntil videre drift av Ullevål er tilstrekkelig utredet.

Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) avviser Vedums krav og skriver i en e-post at sykehusplanene vil igangsettes som planlagt.

«Forprosjektarbeidet for Aker/Gaustad-prosjektet vil igangsettes til høsten som planlagt, og her vil erfaringer fra både inn- og utland fra koronapandemien tas med i den videre planleggingen. Det er viktig at prosessen ikke stopper opp, slik at vi kan få på plass et nytt, moderne sykehustilbud med kapasitet for den raskt økende befolkningen i Oslo», skriver Høie.

Han understreker at smittevern alltid er en del av planene for nye sykehusbygg.

«Det er ingen empiri som tilsier at det er større risiko for smittespredning i høybygg enn i lave bygninger. Ulike utbyggingsløsninger og konsepter gir ulike muligheter og utfordringer», skriver Høie og understreker at det avgjørende er å gjøre riktige tiltak med «funksjonell organisering, tekniske systemer, utstyr og beredskapsmessige rutiner».

SYKEHUS

Trass i voldsomme protester vedtok styret Helse Sør-Øst i fjor planene om å legge ned Ullevål sykehus og heller bygge nye på Gaustad og Aker i Oslo, som skal stå ferdige i 2030. På Gaustad er det planlagt at det både skal bygges høyt og tett.

Nå ber Senterpartiet regjeringen om å sette sykehusplanene i Oslo på vent. Erfaringene fra koronapandemien kan tyde på at kompakte sykehusbygg på Gaustad er en særdeles dårlig idé av smittevernhensyn, mener Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum.

– Trenden i norske sykehusbygg er at det bygges mer konsentrert og i høyden. Tanken har vært at for å drive sykehus effektivt, må kan kunne frakte pasienter i heis fra avdeling til avdeling for å binde sykehusene raskt sammen, sier Vedum.

Med erfaringene fra koronapandemien ser man hvor fort en sykdom smitter i store byer der folk bor tett og høyt, påpeker Vedum.

– Derfor bør man tenke seg om og vente før man setter i gang store sykehusprosjekter.

Sp ber helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) om å slå på pauseknappen for Gaustad-planene inntil man har høstet mer erfaringer og kunnskap om hvordan smitte kan spres i sykehusbygg.

Vil høste kriseerfaring

– Hvilken konkret kunnskap bør man vente på?

– Det vil komme masse kunnskap fra hele verden. Helsevesenet i alle vestlige land blir satt på prøve, og det vil komme kunnskap om hvorfor det er høyere smittespredning i storbyer som New York. Kanskje det kan være at smitten sprer seg raskere ved at mange bruker samme heis, sier Vedum.

Sp-lederen bruker øyeavdelingen ved Ullevål sykehus som et eksempel. Der ble det tidlig påvist koronasmitte, noe som førte til at mange ansatte ble satt i karantene.

– Øyeavdelingen er i et eget bygg. Tenk om øyeavdelingen hadde vært i en sentralisert høyblokk der flere bruker samme heis og fellesarealer. Da kunne enda flere kommet i faresonen og i karantene, sier Vedum.

– Om man skal høste erfaringer før man går videre, kan det bety at planene utsettes lenge, kanskje i flere år?

– Ja, men denne type investeringer er hundreårsinvesteringer. Det er uklokt å rushe sånne ting igjennom.

Sier nei til svære tårn

Vedum er ikke den eneste som har reist problematikken rundt smittespredning i sykehusbygg. I et intervju med Dagsrevyen lørdag 28. mars sa fungerende assisterende direktør Espen Nakstad i Helsedirektoratet at man bør se på sykehusbygg i evalueringen av pandemien.

«Kanskje må vi ha sykehus med mer plass, ikke bygge svære høye tårn, men ha mer smittevernhensyn inn i måten vi bygger sykehus på. Det er masse å lære av dette, og det må vi ta oss tid til», sa Nakstad.

Det er en tydelig uttalelse fra en som står midt i krisa og er en av hovedtalspersonene for Helse-Norge, sier Vedum.

– Da er det klokt å gå inn i det og se på om vi skal høste erfaringer, sier Sp-lederen.

Sp-lederen mener også pandemien bør få konsekvenser for andre sykehusprosjekter enn dem i Oslo.

Spredte fødeavdelinger

– Ja, det mener jeg. Ta for eksempel diskusjonen om fødeavdelinger. Det kan kanskje være klokt å ha litt større kapasitet enn det som er nødvendig på godværsdagene. Det bør være mindre bedriftsøkonomisk tenkning og mer vekt på samfunnsberedskap.

– Noen vil kanskje beskylde deg for at du bruker pandemien til å ri gamle kjepphester. Hva sier du til det?

– Det har vært politiske uenigheter om dette over tid. Vi har ment at vi må ha flere sykehussenger, bedre beredskapslagring og smittevernplaner, og at vi gjør oss mer sårbare med få, sentraliserte sykehus, sier Vedum.

Han sier at helseminister Bent Høie (H) ikke bør overse den nye kunnskapen man kan få av pandemien.

– Når vi står i den største helsekrisa i nyere tid, vil det være helt feil å ikke ta med seg den kunnskapen inn i den politiske debatten. Med nye, store vedtak som skal binde opp helsebudsjetter framover, blir det dumt å si nei til kunnskap, sier Vedum.

politikk@klassekampen.no

Posted in Intervjuer i media, Ullevål | Leave a comment

Kjersti Toppe og Bjørg Sandkjær til Dagens Medisin om Ullevålutbyggingen i lys av koronakrisen

– OUS-planen må gjøres om før det er for sent

– Koronakrisen viser hvor viktig det er at sykehusplanene for Oslo gjøres om før det er for sent, mener Senterpartiets Bjørg Sandkjær og Kjersti Toppe. 

Publisert: 2020-03-29 17.51
Siri Gulliksen Tømmerbakke / Lasse Moe / redaksjonen@dagensmedisin.no

Bjørg Sandkjær
OSLO: – I stedet for å bruke Ullevål-tomta, vil helseforetak og helseminister at vi skal presse inn nye sykehusbygg på trange tomter på Aker og Gaustad, sier gruppeleder i Oslo bystyre for Senterpartiet, Bjørg Sandkjær.


Fungerende assisterende direktør i Helsedirektoratet, Espen Rostrup Nakstad advarte mot å bygge sykehus i høye tårn i et portrettintervju under lørdagsrevyen advarer.

Selve innslaget på NRK kan sees her.

Senterpartiets politikere på Stortinget og i Oslo støtter Nakstad og merker seg at det har vært flere fagfolk som har vært i mot Gaustad-utbyggingen av smittevernhensyn.

De planlagte storsykehuset på Gaustad i Oslo er nettopp tenkt bygget med høye tårn.

– Feil byggestrategi

Dagens Medisin har sendt spørsmål til Kjersti Toppe (Sp) om hun tenker Nakstads uttalelser bør få konsekvenser for utbyggingen av Nye OUS – og om planene har god nok kapasitet for lignende hendelser i fremtiden.

– Jeg støtter Nakstad sine uttalelser fullt ut og det merket meg at det har vært flere fagfolk som har argumentert mot Gaustad-utbygging nettopp av smittevernhensyn. Men de har talt til døve politiker- ører. Det er mange argumenter mot den valgte modellen. Smittevern er at av dem, sier Kjersti Toppe (Sp), nestleder i Helse- og omsorgskomitéen på Stortinget og helsepolitisk talsperson i Senterpartiet. 

Toppe viser til at man bygger store nye sykehus på for lite areal i Norge og kutter i sengeplasser, slik at pasienter må stues sammen.

– Mange ligger på gangen også i hverdagene. Særlig farlig er det om det blir for få sykehussenger der de fleste menneskene bor. Så det er viktig å investere i gode sykehusbygg og tjenester i Oslo. Da trenger man en helt ny retning i sykehuspolitikken, sier hun.  

– ​Koronakrisen viser at måten vi bygger sykehus i Norge på ikke tar nok hensyn til smittevern eller til store, uforutsette helsekriser. Nå er vi på full fart til å gjøre den samme feilen med de planlagte sykehusene på Gaustad og Aker, sier Toppe.

Må trekke i bremsen

Hun mener man nå må trekke i nødbremsen før planene går for langt.  – ​Helseministeren må lytte til fungerende assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad. Han sa på Dagsrevyen lørdag at koronakrisen viser at vi må tenke nytt om sykehusbygg. Vi må tenke på om vi skal bygge med mer plass, og ikke bygge svære høye tårn, men ta mer smittevernhensyn i måten vi bygger sykehus på.

– ​I tillegg til at det kan komme nye viruspandemier, vet vi at det er flere og flere bakterier som er resistente mot antibiotika. Dette vil stille store krav til smittevern i fremtidens sykehus, sier Toppe.

– Gjør disse to forholdene at Ullevål må bevares?

– Selvsagt. Koronakrisen må føre til at Ullevål blir bevart. Planene i Oslo er fullstendig feil. Det må FrP, H og Ap nå ta innover seg.

Toppe mener man ikke kan sentralisere og drive denne samme sykekshuspolitikken, og sier man  man etter koronakrisen er nødt til å se på planene på nytt.

– Helseminister Bent Høie kan ikke mene at vi skal fortsette som før. Senterpartiet har levert et forslag i Stortinget til alternativ sykehusutbygging i Oslo der vi ber om at Oslo bystyres vedtak om å vente med utbygging på Gaustad til Ullevål er skikkelig utredet. Erfaringene fra koronakrisen viser tydelig hvor viktig det er å gjøre det Oslo Bystyre har vedtatt.

– Trang tomt

– Tomta til Ullevål sykehus er stor nok til at man kan bygge adskilte enheter, som er viktig når det oppstår akutte smittesituasjoner som den vi står midt oppi i dag. Størrelsen gjør den også fleksibel for framtidig utvidelse. I stedet for å bruke Ullevål-tomta, vil helseforetak og helseminister at vi skal presse inn nye sykehusbygg på trange tomter på Aker og Gaustad, sier gruppeleder i Oslo bystyre for Senterpartiet, Bjørg Sandkjær. 

Mangler smittevernhensyn

Hun viser til at tårn-prosjektet på Gaustad er satt på vent av lokalpolitikerne.

– Oslo bystyre har vedtatt av vi vil at utbygging av store tårn på Gaustad settes på vent til et alternativ der også Ullevål er med, er skikkelig utredet. Det skjer ikke. Nå har Helse Sør-Øst til og med levert risiko- og sårbarhetsanalyser for utbyggingene i store tårn både på Gaustad og Aker, og hvor risiko smittevern ikke en gang er vurdert. Dette holder ikke, sier Sandkjær.

Dagens Medisin har sendt helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) spørsmål om hva han tenker om at det er en dårlig løsning for smittevernberedskap, om kapasiteten i hovedstaden vil være god nok etter behovet i koronakrisen – slik man har sett i andre store byer som New York, Madrid, London og Paris. Og om at disse to forholdene gjør at Ullevål bør bevares. De konkrete problemstillingene svarer han ikke på. Dagens Medisin har fått tilsendt et skriftlig svar om at han er enig med Nakstad i at å evaluere erfaringer bør utsettes.

Les svaret her: – Enig om at vi må ta evalueringen når vi er igjennom dette

Posted in Intervjuer i media, Ullevål | Leave a comment