Trygve Slagsvold Vedum møtte protesterende beboeraksjoner

Akersposten 28.02.2019 kl 14:04

Stadig flere velforeninger og beboeraksjoner protesterer mot utbyggingsplaner i Oslo. Dette er et symptom på manglende lokaldemokrati i Oslo, mener Senterpartiet – og krever at innbyggerne blir hørt og tatt på alvor.

LYTTER: Trygve Slagsvold Vedum og Bjørg Sandkjær (rett til venstre for Vedum) lytter til Harald Hodt (ryggen til) fra Smestadaksjonen. Foto: Karl Kristian Langeland
LYTTER: Trygve Slagsvold Vedum og Bjørg Sandkjær (rett til venstre for Vedum) lytter til Harald Hodt (ryggen til) fra Smestadaksjonen. Foto: Karl Kristian Langeland

SMESTAD: Leder i Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, og Oslo Senterpartis førstekandidat Bjørg Sandkjær, møtte beboeraksjoner og velforeninger fra hele Oslo på Smestad. Senterpartiet har tatt stilling til striden om manglende medbestemmelse og riving av etablerte bomiljøer for å fortette områdene.

Stort oppmøte

Senterpartiet mener at innbyggerne overses og at byutvikling skjer på utbyggernes premisser. Reell medbestemmelse i beslutninger som gjelder utvikling av eget nabolag er et viktig premiss for Oslo Senterparti.

På Smestad møtte Slagsvold Vedum og Sandkjær over 30 representanter for beboeraksjonen på Smestad, i tillegg til beboeraksjoner og velforeninger fra hele byen, blant annet Oslo velforbund, Beboeraksjon Oslo, Nabolagsgruppa Bevar Borgen, Groruddalen vel, Nabolagsgruppa Bevar Smestad, Kværneråsen velforening, Montebello vel, Nordstrand vel, Aksjon Holtet, Aksjonsgruppa nedre Grefsen, Husebyåsen vel, Skøyen miljøforum.

Overkjørt av makta

Senterpartirepresentantene fikk mange innspill fra representantene for beboeraksjonen.

– Innbyggerne forteller urovekkende historier om hvordan de blir overkjørt av makta på Rådhuset. De føler seg lurt av planer som inneholder betryggende begreper som at nybygg skal være «strøkstilpasset» og at det skal legges vekt på å bevare egenart, samtidig som dette ikke skjer i praksis. Snarere blir det bygget så høyt og tett som mulig, stikk i strid med hva de som bor i området ønsker, sier Sandkjær.

– Oslo Senterparti krever at medvirkning i nye prosjekter må starte før planleggings-, konsekvensutrednings eller reguleringsarbeid gjøres kjent, og at medvirkningsprosessene skal være dokumentert før oppstartsmøte avholdes, understreker Sandkjær.

Henger ikke sammen

Trygve Slagsvold Vedum peker på viktigheten av å ha en by med variert bebyggelse, som også inneholder eneboliger og grønne lunger.

– De nye prognosene for befolkningsvekst viser at det ikke en gang er behov for så mange boliger som bystyret la opp til i kommuneplanen fra 2015. Derfor blir det helt feil å rive hus for å bygge blokker. Det kan virke som om utbyggingen på for eksempel Smestad er styrt av utbyggerne. Jeg ønsker ikke en slik pengestyrt utbygging. Smestad er et område der det er mye å tjene på å bygge ut, og utbyggerne har hastverk med å sette spaden i jorden. De samme utbyggerne velger bort å bygge på andre tomter som er klare til å bygges på. Dette henger ikke sammen, sier Slagsvold Vedum.

Selvmotsigende

Beboeraksjonen tok blant annet opp påstanden om at det å rive hus for å bygge blokker fremstilles som et klimatiltak, når de mener at det er dokumentert av riving av gamle bygg og oppføring av nye har store klimaomkostninger og samtidig reduserer nedbygging av hager biologisk mangfold og viktig CO2-opptak.

– Det er selvmotsigende at byrådet på den ene siden oppfordrer folk til å plante blomster i kasser til humler og bier, og på den andre siden vil bygge ned blomstrende hager, sier Slagsvold Vedum.

– Vi ønsker ikke en byutvikling for innbyggere, ikke utbyggere. Vi etterlyser reelle endringer for å gi innbyggerne medbestemmelse i hvordan deres nabolag skal bli, sier Oslo Senterpartis førstekandidat i Oslo, Bjørg Sandkjær.

Kan bli historisk

Etter møtet med Beboeraksjonen var Sandkjær optimistisk på grunn av det sterke engasjementet.

– Det kom beboere fra hele byen og ikke bare fra eplehagene på vestkanten, som enkelte hevder står bak kravene om en annen og fornuftig byutvikling. Her er det stort engasjement over hele byen. Det viktigste for meg er å ivareta lokaldemokratiet og sikre bedre medbestemmelse, som konkret betyr at beboere må komme mye tidligere inn i planprosesser for å kunne påvirke utviklingen i eget nærområde. Det har jeg lovet å jobbe for som representant i bystyret, sier Sandkjær.

– Og hva er sjansen for at Senterpartiet blir representert i bystyret denne gangen?

– Vi er optimistiske. Ut fra meningsmålinger har vi håp om å få inn to representanter i bystyret. Da blir vi i tilfelle historiske, avslutter Sandkjær.

Posted in Avisartikler | Leave a comment

ÅSLAUG SEM-JACOBSEN OG BJØRG SANDKJÆR I VÅRT OSLO: – HUSLEIE PÅ KOMMUNALE BOLIGER MÅ KUTTES, OG GJENGS LEIE BØR SKROTES

— Det er noe som skurrer når kommunen tar høy leie fra en gruppe som allerede sliter økonomisk. Boligene har dårlig standard, og kommunen har et overskudd på virksomheten, mener Oslo Senterparti.

Åslaug Sem-Jacobsen er stortingsrepresentant for Senterpartiet og mangeårig osloboer
Bjørg Sandkjær er førstekandidat for Oslo Senterparti ved høstens kommunevalg i Oslo.

— På tide å skrote gjengs leie-prinsippet for kommunale boliger?, spør Morten Mjelve i Vårt Oslo 20. februar.

— Ja, svarer Oslo Senterparti på det.

De siste årene har Oslo Kommune innført «gjengs leie» for flere og flere av de kommunale utleieboligene. Gjengs leie henger sammen med markedsleie. Prinsippet er at leia i de kommunale boligene skal være tilnærmet lik markedspris. Er det for dyrt kan den enkelte leietaker søke forskjellige typer statlig og kommunal støtte.

Problemet, som Morten Mjelve beskriver godt, er at slike ordninger er kompliserte og kan endres uavhengig av utleieprisen på kommunale leiligheter i Oslo. De treffer ikke nødvendigvis godt. En konsekvens av dette har vært godt dokumentert de siste ukene: flere psykisk utviklingshemmede har fått økt husleie til et nivå de ikke kan betale.

Boliger i dårlig stand
Dårlig standard er også et problem. Boligbygg, foretaket som forvalter Oslos kommunale leiligheter, anslår at vedlikeholdsetterslepet på kommunale utleieboliger er på 3,2 milliarder kroner.

Det er et paradoks at Oslo kommune tar ut store inntekter av Boligbygg. Nettopp for å bruke mer penger på vedlikehold er dette «overføringskravet» fra Boligbygg redusert fra nærmere 400 millioner kroner til noe over 300 millioner kroner i Oslo kommunes 2019-budsjett.

Det er noe som skurrer når kommunen tar høy leie fra en gruppe som allerede sliter økonomisk, boligene har dårlig standard, og kommunen samtidig har et overskudd av virksomheten. En virksomhet som brukes til å finansiere andre deler av kommunens budsjett.

I desember i fjor vedtok et enstemmig bystyre at det skal tas en vurdering av dagens praksis for gjengs leie-prinsippet, husleienivå og bostøtteordningene. Det er positivt.

Sp har tre forslag
Senterpartiet i Oslo mener det må tas et kraftigere oppgjør med Oslo kommunes utleiepolitikk enn bystyret legger opp til. Vi har tre forslag til bystyret:

I stedet for at den enkelte leietaker må finne ut av støtteordninger for å klare leia (hvis disse støtteordningene i det hele tatt finnes-), vil vi kutte husleia med 20 prosent. Etter kuttet kan leia justeres etter vanlig prisvekst.

Boligene må ha skikkelig standard. Det er positivt at bystyret bruker mer enn før på vedlikehold. Vi vil øke dette enda mer, slik at vi på sikt får tatt igjen vedlikeholdsetterslepet. Dette kan finansieres ved å stoppe utbytteoverføring fra det kommunale boligforetaket til kommunekassen.

Det må bli slutt på at Oslo kommune bruker leieinntekter fra de som har fått tildelt kommunal bolig som en inntektskilde. Leieinntektene må i stedet brukes til å vedlikeholde leilighetene og til å kjøpe inn nye.

Posted in Debattinnlegg | Leave a comment

Anne Beate Tvinnereim og Arve Omtvedt Berntzen i Klassekampen: En børs for det Norge vi vil ha

I skrivende stund foregår det en budkrig mellom det europeiske børsselskapet Euronext og amerikanske NASDAQ om eierskap over Oslo Børs. Hvem som går av med seieren, er vanskelig å si. For nordmenn flest skulle dette være et underordnet spørsmål. Den virkelige interessen ligger i om Oslo Børs forsvinner ut av norsk eierskap eller ikke.

Av Anne Beathe Tvinnereim og Arve Omtvedt Berntzen,
henholdsvis nestleder i Senterpartiet og nestleder i Oslo Senterparti
20.februar 2019

Hvis noen skal starte sin egen bedrift, si en blomsterhandel, så trenger man kapital for å leie lokaler, kjøpe inn blomster og utstyr, lønne de ansatte, betale strømregninga, reklamere på morsdagen og så videre. Det er da fire hovedmåter som man kan få tak i denne kapitalen på: 1) Egenkapital, for eksempel gjennom oppsparte penger som eieren selv legger inn i bedriften. 2) Lån hos en bank. 3) Utstedelse av aksjer, som vil typisk gi kjøperen en avkastning på aksjen og rett til å påvirke selskapet. 4) Utstedelse av obligasjoner, i bunn og grunn et privat lån fra investorer som mottar renter, samt det lånte beløpet når obligasjonen utløper.

Med kapitalmarked sikter man til de to siste mulighetene, aksjer og obligasjoner. Disse er en måte for bedriftene å oppnå langsiktig kapital på. Samtidig skaper de finansielle instrumenter som investorer kan kjøpe og selge.

Kapitalmarkedene kobler sammen bedrifter, investorer og finanssektoren. Selv om du ikke eier en eneste aksje, vil du allikevel være påvirket av finansmarkedene fordi banken din, forsikringsselskapet ditt og landet ditt deltar i dem. Når staten sparer opp til pensjonen din gjennom oljefondet, er du allerede en investor som er avhengig av gode tider i finansmarkedene for at du kan nyte pensjonisttilværelsen med økonomisk trygghet.

Hadde børsen handlet utelukkende om å søke profitt på raske salg og kjøp, hadde det betydd lite hvem som var eieren. Men tunge aktører som NHO, Virke, Finans Norge og Norges Rederiforbund har iallfall vært bekymret nok til å komme med en felles uttalelse hvor man understreker viktigheten av å opprettholde to særskilte roller som Oslo Børs lenge har ivaretatt: På den ene siden å sikre finansiering til særnorske industrier, slik som sjømat og olje. På den andre siden å føre oversyn med transaksjoner gjennom eierregisteret, noe som igjen er viktig for skattlegging.

Oslo Børs ble privatisert allerede i 2001, så hvorfor skulle folk bry seg om eierne er norske eller ikke? Høyres Svein Flåtten gikk ikke inn på dette aspektet i et intervjuet med Dagbladet i romjulen, men holdt seg bare til å kommentere på det positive ved økt tilgang til kapital ved et slik oppkjøp. På denne måten blir betydningen av nasjonalt eierskap utradert fra debatten. Men kanskje er ikke overgangen så politisk og samfunnsmessig ubetydelig allikevel. Kanskje handler det mer om at denne historiske forandringen passer Høyre helt utmerket?

De som tror på et finansmarked uten grenser, uten nasjonale interesser og uten statlig inngripen vil ha lite å innvende mot et salg av Oslo Børs til utenlandske selskaper. På denne måte blir en liten børs i utkanten av Europa knyttet til et globalisert finansmarked, en filial i en stor «pan-europeisk børs», slik Euronext maner fram som visjon på sin nettside.

Så hvorfor hører vi ingenting fra Siv Jensen eller finansdepartementet? Man kan jo begynne å lure på hvor opptatt Høyre og FRP egentlig er av norsk næringsliv. Det råder utvilsomt en sta, gammel holdning i nyliberalistiske kretser som sier at staten skal bry seg minst mulig med det frie markedet. Dermed passer det fint å dumpe ansvaret for norsk industri over på markedets usynlige hånd. Men hva med registerfunksjonen? Jo, der har vi også internasjonale aktører som kan lette byrden for oss. I 2016 underordnet vi oss EUs finanstilsyn og med den nye kapitalmarkedsunionen finnes det jo Den europeiske verdipapir- og markedstilsynsmyndighet (ESMA) som nok kan hjelpe oss. Vil regjerningen virkelig ikke beholde noen form for nasjonal kontroll? Det er vanskelig å vite når den tier saken i hjel.

Så hva om vi tenker motstrøms? Hva om vi insisterer på at nasjonalt eierskap er viktig? Ikke fordi norske finansfolk er bedre enn europeiske eller amerikanske, men simpelthen fordi det er lettere for norske eiere å kjenne til og verdsette kompleksiteten i norsk næringsliv.

La oss ha en børs hvor finans tjener verdiskapningen i landet, og ikke reduseres til en avansert form for gambling. 99 prosent av alle bedrifter i Norge har under 100 ansatte. Samtidig står de for 44 prosent av all verdiskapning i landet, noe som tilsvarer 700 milliarder kroner. Man kan godt argumentere for at det er de små- og mellomstore bedriftene som utgjør den frodige grobunnen for næringslivet vårt. Men det koster. Tall fra SSB viser at det er kun en fjerdedel av nystartede selskaper som fortsatt eksisterer etter fem år. God tilgang til kapital er derfor livsnødvendig slik at gründere kan ha muligheten til å satse, skape nye arbeidsplasser og bidra med takknemlige skatteinntekter for velferdsstaten. Børs er politikk, og bør ikke reguleres vekk i det stille uten en offentlig debatt.

Posted in Debattinnlegg | Leave a comment

Bjørg Sandkjær i Dagsavisen: Oslo trenger Senterpartiet

Folkestyre og medbestemmelse, og tjenester nær folk, er vel så relevant i storbyen som på bygda.

Dagsavisen Nye Meninger 20.2.2019

«Sp er sjanseløs i landets største by hvis det ikke også blir et parti for byfolk», skriver Dagsavisen 16. februar.

Det har Dagsavisen helt rett i. Men selv om Senterpartiet scorer lavt på Oslo-målingene, treffer Senterpartiets politikk for mer lokaldemokrati og små forskjeller godt i byen vår. Det er ingen kommuner i Norge hvor det er så langt til makta som i Oslo: 59 bystyrerepresentanter på nesten 700 000 innbyggere. De 15 bydelsutvalgene har liten reell makt. Senterpartiet vil ha gode sykehus, flytte makt nærmere folk, og gi ansatte mer tillit.

Tre eksempler:

  • Gode lokalsykehus: Oslo Universitetssykehus har vedtatt at Ullevål Sykehus skal legges ned, til fordel for utbygging av Rikshospitalet på den trange og bratte tomta på Gaustad. Det mener både Senterpartiet, de fleste bydelene og fagmiljøene er en dyr og dårlig idè. Senterpartiet både i Oslo og på Stortinget kjemper for gode lokalsykehus i Oslo. Dagsavisens egen Arne Strand har helt rett når han skriver 14.02. at «I Oslo blir kampen om å bevare Ullevål Sykehus en hovedsak i kommunevalgkampen til høsten. SV, SP og Rødt står sammen med flertallet i byens befolkning om å beholde Ullevål og si nei til et nytt sykehus i form av tre skyskrapere på Gaustad.»
  • Medbestemmelse og lokaldemokrati: Før Ullevål Sykehus skulle behandles i bystyret i høst, sendte 12 av Oslos 15 bydeler høringssvar. Ingen støttet planene om utbygging på Gaustad, og et flertall ba om at Ullevål ikke legges ned, eller i det minste utredes skikkelig. Bystyret så bort fra dette i sitt vedtak. Bydelsutvalgene har liten makt, men er tross alt folkevalgte for sine bydeler, som hver er større enn en gjennomsnittlig norsk by. En av de mest sentrale kanalene vi borgere har til å påvirke og medvirke i beslutninger er gjennom våre folkevalgte. At bystyret så bort fra bydelenes klare anbefaling er ekstra uforståelig når det samme bystyret i juni 2018 vedtok å legge ekstra vekt på medvirkning.

Byutvikling er et annet eksempel på manglende medbestemmelse. Før nye byggeprosjekter settes i gang, er det lovpålagt at beboere skal høres. Selv om det rødgrønne byrådet er bedre enn det forrige på å informere og konsultere, ser vi ikke at det har blitt mer reell medbestemmelse for Oslo-borgerne. Folk er tydelige på at de ønsker at det skal bygges gode nabolag, med grøntområder, varierte boliger, møteplasser og tilbud, men vi ser igjen og igjen at det bygges for høyt, for tett og for trangt. Det virker som vi har en byutvikling på utbyggernes, ikke innbyggernes premisser. Det er vi mot.

  • Mer tillit, mindre kontroll: Ansatte i førstelinjen i Oslo Kommune, om det er i bydelene eller Oslo-skolen, forteller om en hverdag med så mye måling og skjemaer at de ikke får nok tid sammen med dem de er ansatt for å hjelpe. Tillitsreformen i noen bydeler går ikke langt nok. Som en bydelsansatt fortalte meg: «Det hjelper ikke med fine ord om tillitsreform når det fortsatt må signeres seks ganger for hver eneste is en av mine brukere har lyst til å kjøpe». I vårt Oslo skal de ansatte få tillit til å være fagfolk, ikke fylle ut skjemaer. Senterpartiet vil ha en reell tillitsreform i Oslo der ansatte får tillit til å gjøre jobben sin, ikke New Public Management-orientert skjemavelde og kontroll.

For Senterpartiet er det ikke noe mål i seg selv at Oslo skal vokse seg størst mulig. Tvert imot jobber vi for at folk skal kunne bo der de ønsker, om det er i bygd eller by. For oss som velger bylivet, jobber Senterpartiet for at vi skal ha gode, grønne nabolag, mot økte bompenger, for mindre forskjeller, mot gjengs leie» og utbyttefest på kommunale boliger, og for mer medbestemmelse. Vi må ha politikere som ser faren i at makta konsentreres og at den jevne byboer føler at hen ikke blir hørt. Den maktkritikken kommer Senterpartiet til å fortsette med. Vi er klare til å fremføre den i Oslo bystyre.

nyemeninger

Posted in Debattinnlegg | Leave a comment

Tonje Merete Viken i Nationen: – Fri til å være arbeidsledig

Politikk handler om interessemotsetninger, meningsbrytning og konfliktlinjer. Den det handler også om allianser og felles interesser.

Tonje Merete Viken
Leder i Grünerløkka Senterparti
Publisert: 15.02.19, 06:00
Oppdatert: 16.02.19, 20:44

Uansett hva man velger, velger man bort noe annet. Det blir sjelden så tydelig som i den pågående elitedebatten.

I en kronikk på NRK Ytring 10. februar skriver Jonas Bals om «Elitelaget» der han påpeker at den offentlige debatten er blitt et «lukket selskap for folk med universitets- og høyskoleutdanning». Kronikken er et viktig bidrag.

«Et av de tydeligste politiske skillene, i nær sagt alle vestlige land, handler nå om hvor lenge man har gått på skole,» skriver Bals. «Parallelt med at den offentlige samtalen mer og mer har blitt dette lukkede selskapet for folk som har gått den akademiske veien, har de yrkesfaglige utdanningene krympet, læreplassene blitt borte – og arbeidslivet blitt brutalisert.» Men kanskje uten å mene det, peker Bals rett på muligheten for en bred allianse mellom høyt og lavt utdannede i kampen for et ryddig arbeidsliv og mot det kappløpet mot bunnen.

«Se opp for sjefer som setter opp et ping-pong-bord på kontoret. De kan være ute etter pensjonen din,» skriver Stian Bromark i artikkelen «Slipp kreativiteten fri» i AgendaMagasin, 1. januar 2019. «Det er tøft å være på bånn, og sånn har det ofte vært. Men nå ser det ut til at det ikke er stort bedre å være på topp, heller,» fortsetter han. Bromark viser til forfatteren Dan Lyons nye bok «Lab Rats: How Silicon Valley Made Work Miserable for the Rest of Us.» Lyons påpeker at enten du jobber på lageret, eller du er advokat eller designer i selskaper som Google, PayPal, Netflix, Uber, Tesla, Facebook eller Linkedin, har du like fullt null jobbsikkerhet, ingen opplæring, ingen pensjon, og ikke helseforsikring. Lange, stressende arbeidsdager under konstant overvåking er normen.

Det Bromark og Lyons skriver om, er den såkalte «kreative klassen» – redaktører, finansfolk, advokater, web-designere, dataprogrammerere. Deres poeng er at en kultur som begynte i Silicon Valley, har blødd ut i det videre amerikanske arbeidslivet, og at vi ser tendensen også her i Europa. Eksempler er økt bruk av frilansere, loggføring av toalettbesøk samt økt bruk av åpne kontorlandskap og frie plasser. Mens forskning viser at bieffektene av sistnevnte er konsentrasjonsproblemer, irritasjon, helseproblemer og økt sykefravær, blir mulighetene til innsparinger fristende for de helt på toppen. Vi kjenner igjen dette fra debatten om fasilitetene hos Telenor og det nye regjeringskvartalet.

En masteroppgave skrevet av Mirjam Sorge Folkvord hos Fafo i 2015 viste at høyt utdannede bruker lengre tid på å gå fra midlertidig til fast jobb enn andre grupper med ingen eller lavere utdanning. Andelen midlertidig vitenskapelig ansatte i akademia er på 18,3 prosent, mot ni prosent i arbeidslivet generelt, ifølge tall fra Statens database for høyere utdanning i 2018.

I mars 2017 avslørte Medier24 at antall midlertidig redaksjonelle ansatte i NRK var doblet på tre år. I NRK totalt økte antall midlertidig ansatte med 50 prosent fra 2014 til februar 2017. I en dom mot NRK i tingretten i 2014, fant retten det bevist at «det i praksis foretas en utskiftning av vikarer etter at de har hatt midlertidige kontrakter i en viss periode, for å unngå at de får krav på fast ansettelse».

Jeg har to høyere universitetsgrader, jeg har jobbet for store mediehus, kjente organisasjoner og i FN. Jeg har gitt ut bok, og jeg har sjelden problemer med å komme på trykk i riksdekkende flater. Så vidt jeg kan skjønne, kvalifiserer jeg meg til elitelaget slik Bals definerer det. Jeg er en del av Blindern-eliten, og med adresse i Gamlebyen, kan jeg også plasseres i Oslo-eliten. Kjært barn, og så videre. Jeg har imidlertid også hatt så mange kortvarige engasjementer at det begynner å bli en utfordring på jobbintervjuer. Jeg har blitt kalt inn i medarbeidersamtale på ti minutters varsel uten tillitsvalgte til stede for å bli spurt hvordan jeg ville stille meg til å få satt ned lønna mi med 150 kroner per time. Jeg fått tilbud om «kontraktsforlengelse» helt ned i ti dager, og jeg har jobbet uker i strekk som tilkallingsvikar fordi jeg har vært redd for å si nei til vakter.

Mitt poeng er ikke å sette lidelseshistorier opp mot hverandre. Mitt poeng er at dagens elitedebatt trekker opp noen konfliktlinjer som har den prisen at de tilslører viktig områder der grupper som ikke umiddelbart identifiserer seg med hverandre, faktisk har felles sak. Bare Frp har en lavere andel høyt utdannede velgere enn Sp, henholdsvis 10 og 17 prosent ifølge SSBs velgerundersøkelse. Samtidig har Sp en politikk som er vel så relevant for folk med høy utdanning – selv om partiet mitt til tider skjuler det godt.

Det som i sin tid trakk meg til Sp, var klarsynet på EØS som et ledd i kappløpet mot bunnen, kampen mot voksende forskjeller og den solidariske fordelingspolitikken. Så har jeg også blitt kjent med utdanningspolitikken – der satsing på yrkesfag, lærlingplasser og tillitsreform er sentrale stolper. Jeg har blitt kjent med forvaltertanken, som for meg virker som sunn fornuft, og jeg har skjønt hvorfor bevaring av matjord er superviktig, også for oss i byen. Jeg har oppdaget satsingen på folkehelse og fokuset på å holde folk friske i utgangspunktet, framfor å telle hvor mange som skyfles gjennom tellekantene i helsevesenet. For å nevne noen av årsakene til at jeg har funnet et politisk hjem i Senterpartiet.

Fram mot valget er det bare å håpe at flest mulig byfolk (for det er oss det er flest av i Norge) og høyt utdannede ser forbi anti-elite-retorikken og inn til politikken.

Posted in Debattinnlegg | Leave a comment

Bjørg Sandkjær og Morten Edvardsen i Vårt Oslo: Oslo trenger trikken

Bjørg Sandkjær er førstekandidat for Oslo Senterparti ved høstens kommunevalg i Oslo, Morten Edvardsen er andrekandidat.

Oslo Høyres Fabian Stang annonserer i NRK at de ikke vet hva de vil med trikken – om de skal legge den ned eller beholde den dersom de vinner valget i høst. Senterpartiet mener at Oslo fortsatt skal være en by med trikk.

Trikken er effektiv, fordi den har plass til mange passasjerer og den er miljøvennlig fordi den går på ren, fornybar vannkraft. I tillegg er det å reise med trikken behagelig for passasjerene.

Oslofolk liker trikken

Oslofolk liker tydeligvis også å reise med trikken – den er det kollektivtilbudet Oslo-folk er mest fornøyd med, og den frakter over 50 millioner passasjerer i året.

I 2021 skal Oslo få 87 nye trikker, og det gjøres omfattende investeringer i infrastruktur. Forslaget om å skrote trikken frontes av Fabian Stang og Oslo Unge Høyre.

De vil erstatte trikken med noe de ikke vet hva er, men som skal være veldig framtidsrettet og flott. Men Stang og de andre trikkemotstanderne i Oslo Høyre vil ikke stoppe investeringen i nye trikker og i skinnegangen.

Å gå inn for Stangs forslag ville vært fullstendig økonomisk uansvarlig, Oslo bruker nå mange milliarder på trikkeforbedringer, noe Stang ikke tar til orde for å kutte. Kommunen skal altså bruke mange milliarder på noe som ikke er tenkt å vare.

Sp vil ha ny trikketrasé

Men håpløse disponeringer av offentlige midler fra de blå i Oslo ville ikke være noe nytt. Det er nok å minne om Holmenkollen-utbygginga, sykehjem-tomta i Spania og korrupsjon i kommunale foretak. Historien viser at Høyrefolk i Oslo er gode på å sløse offentlige midler.

Senterpartiet vil derimot at de avsatte pengene skal legge grunnlag for fortsatt trikkesatsing i Oslo i mange, mange år framover.

I stedet for å fortsette tidligere tiders avsporing av trikketilbudet i Oslo, med asfaltering av trikkeskinnene på Sagene, vil Senterpartiet i Oslo satse på trikken. Senterpartiet vil starte opp arbeidet med ny trasé langs Ring 2 og forlenge trikken til Tonsenhagen og Hauketo innen 2023.

Posted in Generell | Leave a comment

Førstekandidat Bjørg Sandkjær i Dagsavisen: – Trikkeavsporing fra Høyre

Trikken er effektiv, fordi den har plass til mange passasjerer og den er miljøvennlig fordi den går på ren, fornybar vannkraft. I tillegg er det å reise med trikken behagelig for passasjerene. Oslofolk liker tydeligvis også å reise med trikken – den er det kollektivtilbudet Oslo-folk er mest fornøyd med, og den frakter over 50 millioner passasjerer i året.

I 2021 skal Oslo få 87 nye trikker, og det gjøres omfattende investeringer i infrastruktur. Forslaget om å skrote trikken frontes av Fabian Stang og Oslo Unge Høyre. De vil erstatte trikken med noe de ikke vet hva er, men som skal være veldig framtidsrettet og flott. Men Stang og de andre trikkemotstanderne i Oslo Høyre vil ikke stoppe investeringen i nye trikker og i skinnegangen. Å gå inn for Sangs forslag ville vært fullstendig økonomisk uansvarlig, Oslo bruker nå mange milliarder på trikkeforbedringer, noe Stang ikke tar til orde for å kutte. Kommunen skal altså bruke mange milliarder på noe som ikke er tenkt å vare. Men håpløse disponeringer av offentlige midler fra de blå i Oslo ville ikke være noe nytt. Det er nok å minne om Holmenkollen-utbygginga, sykehjem-tomta i Spania og korrupsjon i kommunale foretak. Historien viser at Høyrefolk i Oslo er gode på å sløse offentlige midler. Senterpartiet vil derimot at de avsatte pengene skal legge grunnlag for fortsatt trikkesatsing i Oslo i mange, mange år framover.

I stedet for å fortsette tidligere tiders avsporing av trikketilbudet i Oslo, med asfaltering av trikkeskinnene på Sagene, vil Senterpartiet i Oslo satse på trikken. Senterpartiet vil starte opp arbeidet med ny trassé langs Ring 2 og forlenge trikken til Tonsenhagen og Hauketo innen 2023. 

Posted in Generell | Leave a comment

Bjørg Sandkjær, leder i Oslo Sp, til Dagsavisen om Raymond Johansens kritikk av Trygve S. Vedum

– Debatt om kritikk av makta er bra, men det er dumt at den blir så personlig

(Dette er en respons på byrådsleder Raymond Johansens angrep på Sp-leder Vedum, se http://osp.blogg.fritekst.no/2019/01/14/byradsleder-raymond-johansen-til-dagsavisen-om-trygve-lagsvold-vedum-og-oslo/.)

– Slutt å kødd med Oslo, Trygve! Du er en del av den politiske eliten sjøl, skrev byrådsleder Raymond Johansen på Facebook torsdag, og overfor Dagsavisen utdypet han:

– Det må være mulig å ha diskusjoner om utfordringer i distrikts-Norge uten å karikere Oslo og folka som bor her.

Bakgrunn for byrådslederens kraftsalve, er en løpende debatt om den norske eliten der Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum spiller en hovedrolle.

LES OGSÅ: Nestlederen tar Vedum i forsvar: – Senterpartiet peker på helt reelle interessemotsetninger. Det må vi få lov til uten å bli kalt populister

– Jeg er byråkrat på sykkel selv

Ikke sjelden, som i et nylig intervju med Klassekampen, anklager Vedum en elite i Oslo for ta beslutninger uten å kjenne til konsekvensene det har for folk ellers i landet.

Han henviste i Klassekampen-intervjuet til sine motstandere i rovdyrpolitikken som «dem som tar elsykkelen på vei til departementet». 

Leder i Oslo Sp, Bjørg Sandkjær, rister på hodet av de mange reaksjonene mot Vedums elitekritkk, inkludert den fra Oslos byrådsleder. 

– Jeg er en byråkrat på sykkel i Oslo selv, og jeg mener ærlig talt at slike beskrivelser ikke polariserer debatten på den måten en del vil ha det til, sier hun til Dagsavisen.

– Polariserer ikke debatten

– Trygve skjønner utfordringene for den jevne Oslo-innbygger, og jobber faktisk hver dag for å gjøre hverdagen bedre. For eksempel er Sp på Stortinget den største forsvareren av å bevare Ullevål sykehus og for at Aker sykehus skal opp og stå igjen. Med Sps alternative statsbudsjett ville Oslo fått nesten 90 millioner mer til å gi innbyggerne gode tjenester med, sier hun.

– Men hvor fruktbart er det egentlig når kritikken tidvis rettes mot et ansiktsløs elite inne i Oslo?

– Jeg vet ikke om jeg er helt enig i den virkelighetsbeskrivelsen. Vi sier fra om at vi vil ha politikk for små forskjeller både geografisk og sosialt. 

– Det er greit nok, men Sp-lederen retter tidvis kritikken mot en eller annen elite i Oslo. Hvor god debatt gir det, synes du?

– Jeg er en byråkrat på sykkel i Oslo selv, og jeg mener ærlig talt at slike beskrivelser ikke polariserer debatten på den måten en del vil ha det til. Det jeg skulle ønske meg når Raymond Johansen sier at Trygve ikke må kødde med Oslo, er heller en debatt som handler om sakene og forskjellene, sier hun..

– Ingen har lenger vei til makta enn osloborgere

– Jeg tror det dreier seg mer om en litt mer grunnleggende kritikk av at du har en gruppe mennesker som har makt og myndighet, og som kanskje snakker mest med hverandre og ikke har så god kontakt med folk som bor ellers i landet, sier Sandkjær.

– Er ikke dette en karikering av helt vanlig oslofolk som jobber i departementer, direktorater eller andre deler av forvaltningen?

– Nei, jeg synes ikke det. Jeg mener at Trygve drar opp en debatt om at vi har forskjeller, og det tror jeg Raymond Johansen er enig i. Og at de som opplever at de ikke blir hørt, føler avmakt, sier hun, og legger til:

– Ingen velgere har lenger vei til makta enn osloborgere. Det sitter 59 mennesker i Oslo bystyre som representer 700.000 innbyggere. Ingen andre kommunestyrer rundt om i landet har så stort forholdstall. Og det er tross alt innbyggerne i hovedstaden som lever med konsekvensene av regjeringas sentraliseringspolitikk, med høye boligpriser og kø på veiene. Å ha en politikk for hele landet betyr også mindre press og stress for innbyggerne i hovedstaden, sier Sandkjær.

Oslo Sp har ikke oppslutning nok til at partiet har plass i Oslo bystyre. På en Oslo-måling i desember fikk Sandkjær og hennes Sp-kolleger i hovedstaden 0,9 prosent.

Oslos senterpartister trenger flere stemmer enn som så, men ifølge Sandkjær har partiet vært inne med én representant på et par enkeltmålinger i løpet av de siste året. Hun håper på drahjelp fra Sp-suksessen på riksplan foran høstens lokalvalg.

Posted in Generell | Leave a comment

Byrådsleder Raymond Johansen til Dagsavisen om Trygve Lagsvold Vedum og Oslo:

– Ikke kødd med Oslo, Trygve!


(Se forrige post: http://osp.blogg.fritekst.no/2019/01/14/trygve-slagsvold-vedum-til-vg-om-bl-a-oslo-byrakrater-og-sykler/)

Den siste uka har mediene vært fulle av elite-debatt. Det hele ble utløst av et intervju med Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum i VG i forrige uke. I intervjuet snakket Vedum om eliten som kan «sykle på jobb til departementene her i Oslo». Han snakket om politisk korrekthet, «som at folk skal spise mindre kjøtt og at det beste er å gå, bruke sykkel eller elbil til jobb, og at det er bra med ulv».

I kveld har Oslos byrådsleder Raymond Johansen svart kraftig, med et innlegg på Facebook.

– Slutt å kødd med Oslo, Trygve! Du er en del av den politiske eliten sjøl, skriver han.

Overfor Dagsavisen utbroderer Johansen:

– Det må være mulig å ha diskusjoner om utfordringer i distrikts-Norge uten å karikere Oslo og folka som bor her.

Johansen mener Vedum karikerer Oslo for å nøre oppunder skepsis mot hovedstaden, men at kritikken rammer feil.

– Hvis du er en vanlig ansatt bosatt i en blokk på Tveita, så er du ikke elite bare fordi du går av T-banen på Stortinget. Eliten er jo blant annet stortingsrepresentant Slagsvold Vedum, sier han.
Johansen mener også analysen til Sp-toppen er svak.

– Det er ingen steder i Norge hvor det er større sosiale forskjeller enn i Oslo, sier han.

Vil vise Vedum rundt

Også andre Oslo-politikere har bitt seg merke i kritikken.

– Slagsvold Vedum må slutte å snakke ned 700.000 folk som bor i Oslo. Han oppholder seg selv mest på Stortinget, og kjenner ikke byen, sier Høyres gruppeleder Eirik Lae Solberg.

Både Solberg og Høyre-kollega Saida Begum tilbyr Vedum en rundtur i hovedstaden, så han kan bli bedre kjent med den.

– Jeg stiller gjerne opp for å vise han Oslo slik jeg kjenner byen min, sier Høyres ordførerkandidat Begum.

Ordførerkandidat for Høyre i Oslo, Saida Begum. Foto: Stian Fyen

Flere gode poenger

Blant dem Slagsvold Vedum harselerte med var folk bruker sykkel til jobb, som vil spise mindre kjøtt og snakker positivt om ulven.

– Det låter som dere, Eivind Trædal?

– Tja, jeg synes forsåvidt han har flere gode poenger. Debatt om elite er viktig, men jeg synes debatten blir dum når den bare skal handle om postnummer og kulturmarkører, sier bystyremedlemmet fra Miljøpartiet De Grønne.

Bystyremedlem for MDG i Oslo, Eivind Trædal. Foto: Wanda Nathalie Nordstrøm

– Man kan bli veldig irritert på folk som tar beslutninger på tynt grunnlag fra hovedstaden når man bor på bygda. Jeg er fra et lite sted sjøl, sier Trædal.

– Du finner vanlige folk og eliter både i byen og på bygda. Det er jo ikke om folk sykler eller om de har melk i kaffen som er mest interessant, men om folk blir sett og hørt i spørsmål som angår dem, legger han til.

– Kjemper for arbeidsfolk

Vedum selv avviser kritikken fra rådhuset.

– Jeg har ikke sagt et vondt ord om folk som bor i Oslo. Jeg kjemper for arbeidsfolk – og mot regjeringens maktarroganse, skriver han i en epost til Dagsavisen.

– Jeg er mot at skattekutt skal gå til de som har mest, mens vanlige folk får avgiftsøkninger. Jeg mener regjeringens avgiftspolitikk setter arbeidsplasser i fare, sist da regjeringens sukkeravgift satte Freia og arbeiderne der i spill.

Trygve Slagsvold Vedum, leder i Senterpartiet. Foto: Gorm Kallestad/NTB Scanpix

– Jeg er mer bekymret for Toyota-eieren i Groruddalen enn Tesla-eieren i Holmenkollåsen. Det burde også Arbeiderpartiet vært. Raymond Johansen burde vært med meg i denne kampen for vanlige arbeidsfolk – ikke mot meg, avslutter Sp-lederen.

Posted in Generell | Leave a comment

Trygve Slagsvold Vedum til VG om bl.a. Oslo, byråkrater og sykler

Trygve Slagsvold Vedum: Målet er å bli større enn Frp


ULVE-MANNEN: Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum vil fokusere på ulv helt frem til lokalvalget i september i år.
ULVE-MANNEN: Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum vil fokusere på ulv helt frem til lokalvalget i september i år. Foto: Tore Kristiansen

Trygve Slagsvold Vedum er overbevist om at bygdefolk fra hele landet vil valfarte til Oslo i neste uke for å protestere i gatene mot Regjeringens ulve-politikk. Nå legger Senterpartiet opp strategien for å knuse Frp i lokalvalget til høsten.

Publisert:04.01.19 16:43

I dette intervjuet med VG starter partilederen fra Hedmark den lange valgkampen.

Mens Erna Solbergs Høyre forhandler med Frp, Venstre og KrF om å lage en borgerlig flertallsregjering på Hadeland, lover Vedum at Sp skal bli en folkeaksjon mot dette:

«Politisk korrekthet»

** Milliardkutt i formuesskatten til Norges aller rikeste – kombinert med «grønne» avgiftsøkninger til folk flest, som for eksempel drosjesjåførene.

** «Politisk korrekthet» som at folk skal spise mindre kjøtt og at det beste er å gå, bruke sykkel eller elbil til jobb, og at det er bra med ulv.

– I sum blir det frustrasjon. Det blir garantert store ulvedemonstrasjoner i Oslo i januar, sier Vedum.

– Du tror de blir større enn i 2016 og 2017?

– Det vet jeg ikke, men jeg ser ikke bort ifra det. Dette er ikke en teoretisk diskusjon for dem som kommer. Det oppleves som en reell forverring av livssituasjonen.

– Du både håper og tror på store ulve-demonstrasjoner?

– Jeg tror det blir det. Jeg ble kontaktet med en gang av aktører som er veldig frustrerte. Det blir demonstrasjoner 8. januar. Jeg tror kanskje Regjeringen tenkte sånn at hvis vi bare tok ut én flokk, Slettås, så ville det dempes litt. Men det er et voldsomt engasjement, rett og slett, sier partilederen.

Sinnene i kok

Rett før jul satte Regjeringen sinnene i kok i deler av Bygde-Norge: Til tross for anbefaling fra rovviltnemndene om å ta ut tre ulveflokker innenfor ulvesonen, besluttet Frp, Høyre og Venstre at kun den såkalte Slettåsflokken skulle drepes.

– Umyndiggjøring skaper sinne. Det er avmaktsfølelsen og følelsen av ikke å bli hørt på. Og det er denne umyndiggjøringen som gjør at Høyres tidligere stortingsrepresentant fra Hedmark, Gunnar Gundersen, skrev på Facebook at Erna ikke har noe ideologisk ryggrad igjen. At alt kan forhandles bort. Han spør rett ut om Erna Solberg kan være Høyre-leder lenger når hun overkjører lokalbefolkningen og eiendomsretten på denne måten, fastslår Vedum.

SUKSESSRIK: Siden Trygve Slagsvold Vedum ble valgt til leder i Sp i 2014, har han vært den partilederen med de beste valgresultatene.
SUKSESSRIK: Siden Trygve Slagsvold Vedum ble valgt til leder i Sp i 2014, har han vært den partilederen med de beste valgresultatene. Foto: Tore Kristiansen

– Er det paralleller mellom de demonstrasjonene som nå blir mot ulv i Norge og de voldsomme demonstrasjonene med gule vester i Frankrike rett før jul?

Idioter

– Dessverre er det alltid noen idioter som gjør idiotiske ting, som det har vært i Frankrike, med vold og ruteknusing. Men når man ser bak de negative utslagene, så er det stor støtte i den franske befolkningen til hovedkravene til demonstrantene. Det er i industribeltet og distrikts-Frankrike at man føler at man gang på gang taper. Og der har Macron gjort et par grep: Han har fjernet formuesskatten til de som har mest, og så har han økt avgiftene til folk flest. Det er en eksplosiv kombinasjon, fastslår han.

Vedum mener erfaringene fra folk på den franske landsbygda er velkjente her på berget også.

– Legge ned små jernbanestrekninger. Stengning av postkontorer, skoler og barselavdelinger. Akkurat det samme som vi opplever i Norge, med sentralisering av tjenester. Kinesiske interesser kjøper opp Frankrike, akkurat som i Norge.

Liten sans

I likhet med demonstrantene i gatene i Paris, har Vedum liten sans for hvordan begrepet “det grønne skiftet” brukes.

– Det som provoserer mange med anstrengt økonomi er at økninger i avgifter blir solgt inn som et “grønt skifte”, men i store deler av Norge har man ikke mulighet til å ta det toget eller har råd til å kjøpe den Tesla-elbilen. Vi er for å stimulere til elbil, men det er ikke tvil om at de som har fått de største fordelene av elbil-politikken til nå har vært er de som har mest penger fra før. Sånn er det, fastslår Vedum.

Frps største donor

Nytt av året 2019 er det også at Vedum vil gå i krigen mot Høyre og Frp-regjeringens milliardkutt i formuesskatten til de superrike de siden 2013.

– De gule vestene krever også en mer progressiv inntektsskatt. I Norge og Frankrike er det ikke det som har skjedd de siste årene. Den formuesskattelettelsen som Stein Erik Hagen, Ole Robert Reitan og Jan Haudemann Andersen og de gutta får, finansieres av alle de som skal fylle drivstoff rundt om i Norge eller elavgiften eller de som kjører drosje. Man kaller det et grønt skifte. Men det er en omfordeling av penger fra fattig til rik. De fattige skal drive avgiftsdugnad for Høyres og Frps største donor Stein Erik Hagen, slik at han kan bli nullskattyter. Det er grunnleggende feil! raser Vedum.

Støtter drosjene

En av de mest seiglivede myter i norsk politikk, er at Frp er drosjesjåførenes foretrukne parti. Også det vil Vedum tydeligvis gjøre noe med:

– I år øker regjeringen kraftig skatt og avgift på drosjenæringen. Men de gutta, for det er i hovedsak gutter som driver med drosjekjøring i Oslo, er ikke inntektsvinnere. De jobber timene sine. At det er de som skal få avgiftsøkning, mens Stein Erik Hagen skal få skattelettelser, det er feil!

– Mener du at de som bor i distriktene og grisgrendte strøk opplever at de ikke blir respektert av dem som bor i sentrale strøk for måten de lever livene sine på?

Nedlatende

– Ja. Og nedlatenhet. Det er ikke folk flest i Oslo som har den nedlatenheten. Jeg tror de fleste har respekt for andre, de er skvære. Men makta har en nedlatenhet overfor den måten man lever livet sitt på bygdene, og det man opplever som ikke politisk korrekt.

– Hva mener du med “politisk korrekt” i denne sammenhengen?

– Med det mener jeg at rommet for hva man kan mene og hvordan man skal leve blir snevret inn. Man “må” spise mindre kjøtt, man “må” helst kunne gå eller sykle til jobb og man “må” forstå at det er helt naturlig at det bor flere statlige styreledere på et postnummer bak Slottet enn i hele Nord-Norge. Man “må” forstå at store enheter er bedre enn små. Men livet er mangfoldig og det leves ulikt på de ulike stedene i dette landet. Det burde være større respekt for denne mangfoldigheten.

Doble standarder

Vedum mer enn antyder at det er doble standarder for byfolk og bygdefolk.

– Det ligger mange paradokser i dette. Det “politisk korrekte” er at vi skal spise mindre kjøtt, i Oslo kommune skal man til og med sørge for at man på sykehjemmene spiser mindre kjøtt, formodentlig uten å spørre de eldre selv. Men å reise på en helgetur til New York, det stilles det nesten ingen spørsmålstegn ved, sier Vedum.

– Løper ikke du en risiko, når du drar en del av resonnementene fra de med de gule vestene i Frankrike og overfører det til Norge, for å bli en norsk Donald Trump?

– Nei. Frankrike er et fullstendig annerledes land enn Norge. Men man ser likevel noen av de samme tendensene, og det er mye å lære. For Frankrike har gjort mange av de samme politiske grepene som i Norge. Rundt 70 prosent av franskmennene støtter “de gule vestene”.

Ola Elvestuen

Ulvesakene er likevel en av de sakene som kanskje engasjerer aller mest i Sp akkurat nå.

– Vedtaket som Ola Elvestuen (V), Bård Hoksrud (Frp) og Bent Høie (H) la frem før jul, viser jo at det er sterke interne spenninger innad i regjeringen i ulvesaken, når det er tre statsråder som må legge frem et sånt type vedtak.

– Og så opplever folk at de som lever med utfordringene nært på kroppen, de har lite å si, mens de som da kan sykle på jobb i departementene her i Oslo, de har alt å si, tilføyer han.

Vedum, som var landbruksminister i den rødgrønne regjeringen til Jens Stoltenberg fra 2012 til 2013, vil kjøre motstand mot sentralisering hardt fram til valget i september.

Provokasjon

– Det er en provokasjon i det – at de som har jobbet demokratisk, stått på, fått Stortinget, roviltnemder og alt til å gjøre demokratiske vedtak – får en opplevelse at de som faktisk kjenner problemene ikke skal bli hørt. Mens de som ikke kjenner problemene skal ha all makt. I hvert fall oppleves det som om de har all makt, selv om bildet er mer balansert. Da daværende Høyre-statsråd Vidar Helgesen gjorde sitt vedtak høsten 2016, så la man ned det statlige skattekontoret i Trysil samme dag. De mistet noen av sine eneste statlige arbeidsplasser, men de fikk beholde ulven, sier Vedum.

Men også i Akershus er trenden den samme, mener han.

– I Aurskog Høland hadde man før et velfungerende lensmannskontor. Det skal nå nesten helt bort. Statlige tjenester som politi og skatteetat trekker seg ut og blir sentralisert, mens man skal ta belastningen med mer ulv. Som går ut over muligheten til jakt, skape næring på bakgrunn av jakt og beitebruk. Det er også derfor mange av dem har bosatt seg der. Det skaper usikkerhet og utrygghet for en del fordi de synes det er vanskelig med ulv i nærmiljøet sitt.

Trump er bajas

– Poenget er at folkestyret har et premiss, og det er at man skal høre på folk. Jeg er grunnleggende uenig med med mye av det bajaseriet Trump driver med. Og det å sette folk opp mot hverandre. Men hele medisinen mot at den type bajaseri skal få styre politikken, er at folk blir tatt på alvor med sine hverdagsproblemer. Men hvis du overkjører vanlige folk kan du få sånne ekstreme utslag som du har i amerikansk politikk, som er veldig fremmed i norsk politikk.

Vil bli større enn Frp

VG er kjent med at man internt i både Frp og Sp ser på hverandre som hovedkonkurrenter i kommunevalget, siden man kjemper om mange av de samme stemmene i Distrikts-Norge.

– Målet er å bli større enn Frp, og dermed det tredje største partiet ved kommunevalget, sier Vedum.

– Forrige kommunevalg fikk dere 8,5 prosent, mens Frp fikk 9,5 prosent av stemmene. Nå er vi inne i valgåret 2019. Frp støttet Høyre og Venstre i ulvesaken, og Bård Hoksrud måtte sitte å forsvare vedtaket offentlig. Er dette vedtaket nærmest å regne for en gavepakke for dere i Sp?

– Det er i tilfelle en gavepakke vi gjerne skulle ha vært foruten. For til slutt handler politikk om sakene. Men det som Frp og Høyre gjør her, er at de gang etter gang viser at når det kommer til stykket, og de har makt, så gjør de det motsatte av det mange av deres lokale representanter sier i valgkampen. Det undergraver tillit. Erna Solberg har alltid falt ned på dette standpunktet. Det er Erna Solberg og Siv Jensens ansvar at dette skjer. Men igjen, dette er en start på valgkampen jeg ikke ønsket.

Kynisk

– Men rent kynisk, når stemmene skal telles på valgdagen, så kan det være en gavepakke?

– Vi mener det vi mener om dette uansett. Det er klart at Frp og Høyre undergraver tilliten sin på denne måten, og Venstre har jo ingen velgere igjen i Bygde-Norge. Og det er fordi de har gjort mange sånne vedtak.

Posted in Generell | Leave a comment