Bjørg Sandkjær m. fl. til Aftenposten om utbyggingen på Filipstad

Sier nei til gigantplan for Filipstad, vil sende den i retur


Planen for utvikling av det store Filipstad-området midt i Oslo kan nok en gang bli utsatt.

18. mai 2020 10:25

Sist oppdatert 18. mai 2020

– Det har sittet langt inne å konkludere med dette, sier Øystein Sundelin.

Men nå ønsker Høyres gruppeleder å sende planen for Filipstad i retur til byrådet med beskjed om å legge frem en bedre løsning.

Rødt, Sp, KrF og Folkeaksjonen nei til mer bompenger (FNB) stiller seg bak det ferske returforslaget.

– Det er vanskelig å være med på noe man ikke får satt sitt preg på, sier Sundelin.

Ingen har flertall

Sammensetning i bystyret er slik at byrådspartiene Ap, SV og MDG bare har 27 av 59 mandater. Så de trenger alltid støtte fra minst ett annet parti.

Dermed kan Venstre eller Frp avgjøre det hele. Saken skal behandles av bystyret før sommeren.

Selv om konklusjonen er lik, har de fem som vil returnere planen, svært ulike begrunnelser.

For Espen Hasle og KrF er en løsning bygget rundt at Kiel-fergen skal ligge der i uoverskuelig fremtid, ikke god nok.

– Jeg mener man burde gjort et forsøk på få båten bort. Da kunne man tenkt helt annerledes og sluppet en svær barrierebygning ytterst mot sjøen, sier han.

Høyre ønsker å trekke den store parken som er planlagt ytterst ved sjøen, lenger inn på området. De vil også ha et kanalsystem slik flere andre områder langs Oslos sjøside har fått.

Bjørn Revil i FNB ønsker ikke «for høy utnyttelsesgrad» og ønsker gode bomiljøer og nok P-plasser – også for besøkende.

Et nytt sjøbad er noe alle er enige om. Men plassering og størrelse på parken rundt er det uenighet om.

Har tatt årevis å legge en plan

Det var i august i fjor, midt i valgkampen, at byrådet la frem forslaget.

I 20 år har det vært snakket om å transformere den gamle containerhavnen til en ny bydel. Nå lovet de rødgrønne 3300 boliger, skole, en stor park med badeanlegg og nytt konserthus.

– Nå håper vi bare på bred politisk enighet, dette er et så stor løft at det blir viktig, sa byrådsleder Raymond Johansen (Ap).

Noen måneder før hadde han løst den aller største floken. Spørsmålet om hvem som skal betale for å legge E18 i tunnel, har i flere år trenert alt. Nå sa de offentlige grunneierne Bane Nor og Oslo havn seg villige til å bidra med et milliardbeløp i bytte mot utbyggingsmuligheter. Resten kommer fra bompenger.

Men det har også låst kommunen til en løsning hvor alt henger sammen med alt.

Nettopp dette, at bystyret får en ferdig pakke på bordet som de må si ja eller nei til og med lite rom for å forhandle, er noe som alle partiene Aftenposten møter på Filipstad, er kritiske til.

– Her har man inngått avtaler som gir et så lite handlingsrom at det er vanskelig å skulle komme inn og gjøre endringer i planen, sier Bjørg Sandkjær (Sp).

Rødt ønsker på sin side å droppe en kostbar E18-tunnel med ny vei på toppen og heller bruke næringsbygninger som støyskjerm.

– Vi er dessuten opptatt av å bygge boliger der som vanlige folk har råd til, minst 20 prosent av boligene bør være ikke-kommersielle, sier Sofia Rana (Rødt).

Vekslende flertall

I byutviklingssaker har byrådspartiene lenge kjørt slalåm.

Flere ganger har de sikret flertall for høyhus eller ekstra etasjer ved å gå til Høyre og Frp. Da det var krangel om mulig sanering av småhusområder i vest, gikk de til Rødt for å få støtte. Det samme skjedde for trasé for ny T-banetunnel.

Men iblant går det skeis. Det siste året har en samlet opposisjon stemt ned byrådet i flere enkeltsaker, blant annet utbyggingsforslag på Manglerud og Skøyenåsen.

Kan stanse utbyggingen

Filipstad-planen er likevel noe annet. Øystein Sundelin innrømmer at det er en risiko ved å sende den i retur.

– Men jeg håper byrådet tar signalene og kommer tilbake til bystyret forholdsvis raskt med et nytt forslag, sier Sundelin

Han spør samtidig hvor realistisk det nåværende forslaget er.

Forhandlingene om en ny bompengeavtale for Oslo og Akershus står i stampe. Kollapser de, vil det mangle et milliardbeløp til E18-tunnel. Før den er på plass, kan ikke utbyggingen starte. Alt henger sammen med alt

Posted in Byutvikling, Intervjuer i media | Leave a comment

Jarle Kanaris i Aftenposten om drosjenæringen

Ja, drosje er dyrere enn multinasjonale app-selskaper

Konkurransetilsynet og Forbrukerrådet har i lang tid ønsket å liberalisere drosjenæringen. Men de er ikke helt i mål før de får på plass regelverk som åpner for mobile applikasjoner som erstatning for taksametre.

I Aftenposten 20. april uttaler direktørene at de ikke kan vente med å gjøre Norge bedre siden drosje er dårlig og dyrt. Å utsette drosjereformen fremstår som uutholdelig.

Drosjenæringen bidrar til mobiliteten til komplekse kundegrupper og kundene er avhengig av sjåfører som skaper tillit. Forbrukere skal føle seg trygge, uten å føle behov for å foreta forundersøkelser av sjåførens kvalitet, seriøsitet og kompetanse.

Drosjeprisene i regulerte områder er lavere enn i uregulerte områder. Hvis drosjeprisene er for høye i uregulerte områder, kan Konkurransetilsynet gjeninnføre maksimalpriser, siden markedet ikke løser dette selv. For prisene Lars Sørgård fastsetter i regulerte områder, er vel ikke for høye?

Sørgård og Inger Lise Blyverket ønsker seg app-selskaper. I Dagbladet 26. juli 2019 uttaler Norsk Øko-Forum: «Flere meningsbærere har vært ute med skryt og godord om hvor flott liberaliseringen blir – og mange ønsker Uber hjertelig velkommen tilbake til Norge. Vi i Norsk Øko-Forum – en interesseorganisasjon som jobber med å bekjempe økonomisk kriminalitet – deler ikke denne naive optimismen, som utelukkende er basert på håp om lavere priser og bedre service for kundene. Prisen samfunnet må betale – den faktiske kostnaden – kommer ikke frem.»

Sørgård og Blyverket ser ikke én eneste saklig grunn for utsettelse. Vel, her er én av flere: Skattemyndighetene og politiet kan ikke kontrollere nye aktører fra 1. juli på grunn av koronakrisen.

Direktørene fokuserer ensidig på passasjeren. Vi som kjører bilene, vil ha en modernisert transportbransje der anstendig sjåførlønn vektes med gode kundeopplevelser. Og den moderniseringen er verdt å vente på!

Jarle Kanaris, daglig leder Bytaxi

Posted in Debattinnlegg | Leave a comment

Trygve Magnus Slagsvold Vedum til Klassekampen om sykehusutbyggingen i Oslo

Ber om pause i byggeplaner

Sykehusutbygging:

• Styret i Helse-Sør-Øst vedtok i juni 2019 at Ullevål sykehus skulle legges ned, og at det skulle bygges nytt regionsykehus på Gaustad og nytt akuttsykehus på Aker.

• I statsbudsjettet for 2020 ga regjeringen klarsignal til planene.

• De nye sykehusene på Aker og Gaustad skal etter planen stå ferdig i 2030.

• Sykehusplanene har møtt stor, lokal motstand. I januar 2020 stemte et flertall i Oslo bystyre for å be om at planene for Gaustad settes på vent inntil videre drift av Ullevål er tilstrekkelig utredet.

Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) avviser Vedums krav og skriver i en e-post at sykehusplanene vil igangsettes som planlagt.

«Forprosjektarbeidet for Aker/Gaustad-prosjektet vil igangsettes til høsten som planlagt, og her vil erfaringer fra både inn- og utland fra koronapandemien tas med i den videre planleggingen. Det er viktig at prosessen ikke stopper opp, slik at vi kan få på plass et nytt, moderne sykehustilbud med kapasitet for den raskt økende befolkningen i Oslo», skriver Høie.

Han understreker at smittevern alltid er en del av planene for nye sykehusbygg.

«Det er ingen empiri som tilsier at det er større risiko for smittespredning i høybygg enn i lave bygninger. Ulike utbyggingsløsninger og konsepter gir ulike muligheter og utfordringer», skriver Høie og understreker at det avgjørende er å gjøre riktige tiltak med «funksjonell organisering, tekniske systemer, utstyr og beredskapsmessige rutiner».

SYKEHUS

Trass i voldsomme protester vedtok styret Helse Sør-Øst i fjor planene om å legge ned Ullevål sykehus og heller bygge nye på Gaustad og Aker i Oslo, som skal stå ferdige i 2030. På Gaustad er det planlagt at det både skal bygges høyt og tett.

Nå ber Senterpartiet regjeringen om å sette sykehusplanene i Oslo på vent. Erfaringene fra koronapandemien kan tyde på at kompakte sykehusbygg på Gaustad er en særdeles dårlig idé av smittevernhensyn, mener Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum.

– Trenden i norske sykehusbygg er at det bygges mer konsentrert og i høyden. Tanken har vært at for å drive sykehus effektivt, må kan kunne frakte pasienter i heis fra avdeling til avdeling for å binde sykehusene raskt sammen, sier Vedum.

Med erfaringene fra koronapandemien ser man hvor fort en sykdom smitter i store byer der folk bor tett og høyt, påpeker Vedum.

– Derfor bør man tenke seg om og vente før man setter i gang store sykehusprosjekter.

Sp ber helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) om å slå på pauseknappen for Gaustad-planene inntil man har høstet mer erfaringer og kunnskap om hvordan smitte kan spres i sykehusbygg.

Vil høste kriseerfaring

– Hvilken konkret kunnskap bør man vente på?

– Det vil komme masse kunnskap fra hele verden. Helsevesenet i alle vestlige land blir satt på prøve, og det vil komme kunnskap om hvorfor det er høyere smittespredning i storbyer som New York. Kanskje det kan være at smitten sprer seg raskere ved at mange bruker samme heis, sier Vedum.

Sp-lederen bruker øyeavdelingen ved Ullevål sykehus som et eksempel. Der ble det tidlig påvist koronasmitte, noe som førte til at mange ansatte ble satt i karantene.

– Øyeavdelingen er i et eget bygg. Tenk om øyeavdelingen hadde vært i en sentralisert høyblokk der flere bruker samme heis og fellesarealer. Da kunne enda flere kommet i faresonen og i karantene, sier Vedum.

– Om man skal høste erfaringer før man går videre, kan det bety at planene utsettes lenge, kanskje i flere år?

– Ja, men denne type investeringer er hundreårsinvesteringer. Det er uklokt å rushe sånne ting igjennom.

Sier nei til svære tårn

Vedum er ikke den eneste som har reist problematikken rundt smittespredning i sykehusbygg. I et intervju med Dagsrevyen lørdag 28. mars sa fungerende assisterende direktør Espen Nakstad i Helsedirektoratet at man bør se på sykehusbygg i evalueringen av pandemien.

«Kanskje må vi ha sykehus med mer plass, ikke bygge svære høye tårn, men ha mer smittevernhensyn inn i måten vi bygger sykehus på. Det er masse å lære av dette, og det må vi ta oss tid til», sa Nakstad.

Det er en tydelig uttalelse fra en som står midt i krisa og er en av hovedtalspersonene for Helse-Norge, sier Vedum.

– Da er det klokt å gå inn i det og se på om vi skal høste erfaringer, sier Sp-lederen.

Sp-lederen mener også pandemien bør få konsekvenser for andre sykehusprosjekter enn dem i Oslo.

Spredte fødeavdelinger

– Ja, det mener jeg. Ta for eksempel diskusjonen om fødeavdelinger. Det kan kanskje være klokt å ha litt større kapasitet enn det som er nødvendig på godværsdagene. Det bør være mindre bedriftsøkonomisk tenkning og mer vekt på samfunnsberedskap.

– Noen vil kanskje beskylde deg for at du bruker pandemien til å ri gamle kjepphester. Hva sier du til det?

– Det har vært politiske uenigheter om dette over tid. Vi har ment at vi må ha flere sykehussenger, bedre beredskapslagring og smittevernplaner, og at vi gjør oss mer sårbare med få, sentraliserte sykehus, sier Vedum.

Han sier at helseminister Bent Høie (H) ikke bør overse den nye kunnskapen man kan få av pandemien.

– Når vi står i den største helsekrisa i nyere tid, vil det være helt feil å ikke ta med seg den kunnskapen inn i den politiske debatten. Med nye, store vedtak som skal binde opp helsebudsjetter framover, blir det dumt å si nei til kunnskap, sier Vedum.

politikk@klassekampen.no

Posted in Intervjuer i media, Ullevål | Leave a comment

Kjersti Toppe og Bjørg Sandkjær til Dagens Medisin om Ullevålutbyggingen i lys av koronakrisen

– OUS-planen må gjøres om før det er for sent

– Koronakrisen viser hvor viktig det er at sykehusplanene for Oslo gjøres om før det er for sent, mener Senterpartiets Bjørg Sandkjær og Kjersti Toppe. 

Publisert: 2020-03-29 17.51
Siri Gulliksen Tømmerbakke / Lasse Moe / redaksjonen@dagensmedisin.no

Bjørg Sandkjær
OSLO: – I stedet for å bruke Ullevål-tomta, vil helseforetak og helseminister at vi skal presse inn nye sykehusbygg på trange tomter på Aker og Gaustad, sier gruppeleder i Oslo bystyre for Senterpartiet, Bjørg Sandkjær.


Fungerende assisterende direktør i Helsedirektoratet, Espen Rostrup Nakstad advarte mot å bygge sykehus i høye tårn i et portrettintervju under lørdagsrevyen advarer.

Selve innslaget på NRK kan sees her.

Senterpartiets politikere på Stortinget og i Oslo støtter Nakstad og merker seg at det har vært flere fagfolk som har vært i mot Gaustad-utbyggingen av smittevernhensyn.

De planlagte storsykehuset på Gaustad i Oslo er nettopp tenkt bygget med høye tårn.

– Feil byggestrategi

Dagens Medisin har sendt spørsmål til Kjersti Toppe (Sp) om hun tenker Nakstads uttalelser bør få konsekvenser for utbyggingen av Nye OUS – og om planene har god nok kapasitet for lignende hendelser i fremtiden.

– Jeg støtter Nakstad sine uttalelser fullt ut og det merket meg at det har vært flere fagfolk som har argumentert mot Gaustad-utbygging nettopp av smittevernhensyn. Men de har talt til døve politiker- ører. Det er mange argumenter mot den valgte modellen. Smittevern er at av dem, sier Kjersti Toppe (Sp), nestleder i Helse- og omsorgskomitéen på Stortinget og helsepolitisk talsperson i Senterpartiet. 

Toppe viser til at man bygger store nye sykehus på for lite areal i Norge og kutter i sengeplasser, slik at pasienter må stues sammen.

– Mange ligger på gangen også i hverdagene. Særlig farlig er det om det blir for få sykehussenger der de fleste menneskene bor. Så det er viktig å investere i gode sykehusbygg og tjenester i Oslo. Da trenger man en helt ny retning i sykehuspolitikken, sier hun.  

– ​Koronakrisen viser at måten vi bygger sykehus i Norge på ikke tar nok hensyn til smittevern eller til store, uforutsette helsekriser. Nå er vi på full fart til å gjøre den samme feilen med de planlagte sykehusene på Gaustad og Aker, sier Toppe.

Må trekke i bremsen

Hun mener man nå må trekke i nødbremsen før planene går for langt.  – ​Helseministeren må lytte til fungerende assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad. Han sa på Dagsrevyen lørdag at koronakrisen viser at vi må tenke nytt om sykehusbygg. Vi må tenke på om vi skal bygge med mer plass, og ikke bygge svære høye tårn, men ta mer smittevernhensyn i måten vi bygger sykehus på.

– ​I tillegg til at det kan komme nye viruspandemier, vet vi at det er flere og flere bakterier som er resistente mot antibiotika. Dette vil stille store krav til smittevern i fremtidens sykehus, sier Toppe.

– Gjør disse to forholdene at Ullevål må bevares?

– Selvsagt. Koronakrisen må føre til at Ullevål blir bevart. Planene i Oslo er fullstendig feil. Det må FrP, H og Ap nå ta innover seg.

Toppe mener man ikke kan sentralisere og drive denne samme sykekshuspolitikken, og sier man  man etter koronakrisen er nødt til å se på planene på nytt.

– Helseminister Bent Høie kan ikke mene at vi skal fortsette som før. Senterpartiet har levert et forslag i Stortinget til alternativ sykehusutbygging i Oslo der vi ber om at Oslo bystyres vedtak om å vente med utbygging på Gaustad til Ullevål er skikkelig utredet. Erfaringene fra koronakrisen viser tydelig hvor viktig det er å gjøre det Oslo Bystyre har vedtatt.

– Trang tomt

– Tomta til Ullevål sykehus er stor nok til at man kan bygge adskilte enheter, som er viktig når det oppstår akutte smittesituasjoner som den vi står midt oppi i dag. Størrelsen gjør den også fleksibel for framtidig utvidelse. I stedet for å bruke Ullevål-tomta, vil helseforetak og helseminister at vi skal presse inn nye sykehusbygg på trange tomter på Aker og Gaustad, sier gruppeleder i Oslo bystyre for Senterpartiet, Bjørg Sandkjær. 

Mangler smittevernhensyn

Hun viser til at tårn-prosjektet på Gaustad er satt på vent av lokalpolitikerne.

– Oslo bystyre har vedtatt av vi vil at utbygging av store tårn på Gaustad settes på vent til et alternativ der også Ullevål er med, er skikkelig utredet. Det skjer ikke. Nå har Helse Sør-Øst til og med levert risiko- og sårbarhetsanalyser for utbyggingene i store tårn både på Gaustad og Aker, og hvor risiko smittevern ikke en gang er vurdert. Dette holder ikke, sier Sandkjær.

Dagens Medisin har sendt helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) spørsmål om hva han tenker om at det er en dårlig løsning for smittevernberedskap, om kapasiteten i hovedstaden vil være god nok etter behovet i koronakrisen – slik man har sett i andre store byer som New York, Madrid, London og Paris. Og om at disse to forholdene gjør at Ullevål bør bevares. De konkrete problemstillingene svarer han ikke på. Dagens Medisin har fått tilsendt et skriftlig svar om at han er enig med Nakstad i at å evaluere erfaringer bør utsettes.

Les svaret her: – Enig om at vi må ta evalueringen når vi er igjennom dette

Posted in Intervjuer i media, Ullevål | Leave a comment

Sps stortingsrepresentanter fremmer forslag om Ullevål

Teksten nedenfor er selve forslaget. Stortingets dokumentasjon er her.

Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjersti Toppe, Marit Knutsdatter Strand, Ole André Myhrvold og Per Olaf Lundteigen om å respektere lokaldemokratiet og utrede fortsatt sykehusdrift på Ullevål i tråd med Oslo bystyres vilje


Bakgrunn

I behandlingen av statsbudsjettet for 2020 stemte Stortingets flertall for å gi Helse Sør-Øst en lånegaranti på 29,1 mrd. kroner til første etappe av den planlagte utbyggingen ved Oslo universitetssykehus (OUS). Planene til Helse Sør-Øst innebærer å legge ned Ullevål sykehus, bygge et regionsykehus inntil Rikshospitalet på Gaustad og bygge lokalsykehus på Aker.

Prosjektet har over lengre tid møtt kraftig motstand blant fagmiljøene og de ansatte ved helseforetaket. Akutt- og traumemiljøet konkluderte våren 2019 med at det å splitte opp miljøet kommer til å gi «svekket kvalitet i foretakets akuttfunksjoner på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå», og at «kvalitetstapet ved driftskonseptet framstår uunngåelig» (Driftskonsept traume og akuttmedisin, rapport fra arbeidsgruppe). Den 20. juni 2019 fremmet ansatteorganisasjoner som omfatter tilnærmet samtlige ansatte, mistillit mot helseforetakets daværende administrerende direktør på bakgrunn av planene.

I planleggingen og gjennomføringen av en ny sykehusstruktur ved Oslo universitetssykehus står Oslo kommune i en særstilling blant berørte parter. Dette er både fordi Oslo er den eneste kommunen som har OUS som lokalsykehus, og fordi det er Oslo kommunes ansvar å ta stilling til de omreguleringene som kreves for å gjennomføre byggeplanene til Helse Sør-Øst.

Oslo bystyre støtter ikke prosjektet

Onsdag 29. januar 2020 behandlet Oslo bystyre en interpellasjon fremmet av representanter fra Senterpartiet, Venstre, Rødt, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Folkeaksjonen Nei til mer bompenger, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne. I interpellasjonen heter det blant annet følgende:

«HSØs planer er omstridte av flere årsaker, og både fagmiljøer og innbyggere har krevd en ordentlig utredning av fortsatt sykehusdrift på Ullevål som alternativ til Gaustad, sammen med politikere fra flere partier. Disse partiene har etter valget i september 2019, flertall i Oslo bystyre. Det er derfor ikke lenger slik at et flertall i bystyret støtter HSØs målbilde uten reelle utredninger.»

På denne bakgrunnen fattet bystyret følgende vedtak:

«Bystyret ber byrådet sende et tillegg til Oslo Kommunes høringsuttalelse fra oktober 2018, der det bes om at Gaustad-planene settes på vent til fortsatt drift av Ullevål er tilstrekkelig utredet.»

Vedtaket innebærer at flertallet i Oslo bystyre ikke støtter den sykehusstrukturen som er planlagt i Oslo. Kritikken fra bystyreflertallet, slik den kom til uttrykk i bystyresalen 29. januar, handler kort oppsummert om følgende:

  • Planene til Helse Sør-Øst innebærer en oppsplitting av akutt- og traumemiljøet på Ullevål, noe som ifølge fagmiljøet selv vil svekke pasienttilbudet og beredskapen både lokalt og nasjonalt.
  • Aker sykehus blir ikke først og fremst et lokalsykehus for befolkningen i Groruddalen, men et stort akuttsykehus som skal overta store deler av lokalsykehusvirksomheten som skjer på Ullevål i dag. Det er kun etter prosjektets andre etappe, et uvisst antall år inn i fremtiden, at alle bydelene i Groruddalen får Aker som lokalsykehus.
  • Det tilgjengelige tomtearealet på Gaustad er for trangt. Dermed frykter man at byggeprosjektet blir for høyt og for tett på friluftsområder og verneverdig bebyggelse.

Helse Sør-Østs belysning er ikke tilstrekkelig

28. mai 2019 la Helse Sør-Øst frem en såkalt «belysning» av fortsatt sykehusdrift på Ullevål. Her ble det konkludert med at fortsatt sykehusdrift på Ullevål ville kreve en utbygging som tok syv år lengre tid og kostet 12,8 mrd. kroner mer enn den planlagte Gaustad-utbyggingen.

«Belysningen» baserte seg imidlertid på at man skulle beholde nøyaktig samme virksomhetsinnhold som i de opprinnelige planene, men at man skulle bruke Ullevål-tomta fremfor Gaustad-tomta. «Belysningen» tok med andre ord utgangspunkt i at man fremdeles skulle splitte opp akutt- og traumemiljøet på Ullevål, og at man fremdeles skulle utsette et samlet lokalsykehustilbud til Groruddalens befolkning til etter at andre etappe var fullført. Dermed svarer ikke «belysningen» på to av de viktigste innvendingene mot den planlagte sykehusstrukturen.

Den 8. april 2019 ble rapporten «Parksykehuset» lansert av en uavhengig gruppe fagpersoner med erfaring fra sykehusplanlegging og kvalitetssikring av store offentlige prosjekter. Her lanseres følgende sykehusstruktur for Oslo:

  • Ullevål sykehus bygges ut som stort akuttsykehus med traumesenter.
  • Aker sykehus blir nytt lokalsykehus for hele Groruddalen.
  • Rikshospitalet opprettholdes uforandret for lands- og regionsfunksjoner.
  • I senere faser samles regionsfunksjonene på Ullevål.

Med en slik struktur unngår man å splitte opp akutt- og traumemiljøet på Ullevål, den innebærer at det blir plass til å etablere Aker som lokalsykehus for hele Groruddalens befolkning etter første etappe, og man unngår problemene med for høy, tett og inngripende utbygging på Gaustad. Denne løsningen er dessuten ventet å koste rundt 20 mrd. kroner mindre i investeringer, ettersom den innebærer lengst mulig utnyttelse av forholdsvis ny bygningsmasse ved både Ullevål og Rikshospitalet. Helse Sør-Øst har imidlertid ikke hatt en slik sykehusstruktur som en del av sitt beslutningsgrunnlag.

Høy reguleringsrisiko – fare for statlig arealplan

Det er forventet at et nytt forslag til regulering av Gaustad-tomta oversendes byrådet i Oslo til politisk behandling 10. oktober 2020. I november 2018 påpekte plan- og bygningsetaten i Oslo kommune høy eller svært høy reguleringsrisiko ved byggeprosjektet på Gaustad (brev fra PBE til Rambøll, konsulentselskapet som representerer Helse Sør-Øst i reguleringssaken, datert 28. november 2018). Årsaken er blant annet at det var planlagt for stor byggehøyde, samt at bebyggelsen var planlagt for tett inntil friluftsarealer og den verneverdige bebyggelsen ved gamle Gaustad sykehus. Dette innebærer med andre ord høy risiko for at en reguleringssøknad fra Helse Sør-Øst ikke blir vedtatt av Oslo kommune.

Plan- og bygningsloven § 6-4 åpner i slike tilfeller for at staten kan gripe inn og vedta statlig arealplan mot kommunestyreflertallets vilje. Helse- og omsorgsministeren har, på direkte spørsmål, ikke avvist at regjeringen vil benytte seg av denne lovparagrafen for å tvinge gjennom nedleggelse av Ullevål og sykehusutbygging på Gaustad (Dokument nr. 15:2227 (2018–2019)).

Behov for utredning som svarer opp lokalpolitikernes bekymringer

Forslagsstillerne mener det er sterkt bekymringsfullt at regjeringen vil gjennomføre en sykehusutbygging som de folkevalgte i Oslo ikke ønsker seg. Forslagsstillerne er dessuten bekymret for signalene som er kommet fra statsråden om at det kan bli aktuelt å overkjøre lokaldemokratiet og vedta statlig arealplan. En statlig arealplan vil i alle tilfeller kreve en langvarig prosess. For å ivareta både hensynet til lokaldemokratiet og behovet for en effektiv fremdrift i saken er det derfor fornuftig at man raskest mulig får utredet et alternativ som kan få tilslutning fra bystyret i Oslo kommune.

Det er avgjørende at en slik utredning svarer opp de innvendingene Oslo bystyre har reist mot prosjektet. Forslagsstillerne anser at sykehusstrukturen som skisseres i «Parksykehuset», i så måte er et godt utgangspunkt for utredningen.

Forslag

På denne bakgrunnen fremmes følgende

forslag:

  1. Stortinget ber regjeringen utrede fortsatt drift av Ullevål sykehus, i tråd med bystyrevedtaket fra Oslo kommune, og legge utredningen frem for Stortinget innen utgangen av 2020. Utredningen må svare opp de innvendingene som er reist av Oslo bystyre.
  2. Stortinget ber regjeringen sørge for at det ikke vedtas statlig regulering dersom Oslo kommune ikke vedtar en omregulering i tråd med sykehusplanene til Helse Sør-Øst.
Posted in Ullevål | Leave a comment

Nationen om Oslo Sps iskantvedtak

Oslo Sp vil flytte iskanten sørover

(NTB)

Oslo Senterparti vil flytte iskanten lenger sør og ikke ha oljeboring i nærheten av den, vedtok fylkeslaget i helgen.

− Iskanten bør defineres ut fra historiske data og ikke ut fra hvor den fysisk ligger etter å ha blitt presset nordover av global oppvarming, sier fylkesleder Bjørg Sandkjær.

– Opprydningsarbeid etter eventuelle oljelekkasjer er ekstra krevende i arktiske strøk. Derfor skal vi benytte føre-var-prinsippet og ikke ha oljeboring i nærheten av iskanten, legger hun til.

I løpet av våren skal politikerne bestemme hvordan iskanten i Barentshavet skal defineres. Det avgjør i praksis hvor langt nord det skal være tillatt med oljeaktivitet.

Senterpartiet har foreløpig ikke avklart sin holdning til spørsmålet, men nestleder Ola Borten Moe har tatt til orde for et iskantforlik med Arbeiderpartiet og Høyre. Samtidig uttalte Sps parlamentariske leder Marit Arnstad nylig til Klassekampen at det er lite sannsynlig at partiet vil gå inn for å flytte iskanten lenger nord.

Senterungdommen har gitt klar beskjed til moderpartiet om å gå inn for å flytte iskanten lenger sør.

I resolusjonen fra Oslo Sp går fylkeslaget også inn for å fjerne leterefusjonsordningen for selskaper som leter etter nye oljefelt. Ifølge Sandkjær er det et riktig grep for å unngå overetablering i norsk oljenæring.

– Disse pengene burde heller gå til gunstige ordninger for grønne næringer, sier hun.

For VGs sak om samme resolusjon, følg denne linken.

Posted in Årsmøte, Avisartikler | Leave a comment

Oslo Sps Morten Edvardsen til Dagsavisen om havneleien for fiskerne i Indre Oslofjord: – Løsning i sikte

Fiskerne i Indre Oslofjord er i store problemer. Nå kan hjelpen være på vei

Av Tom Vestreng
Journalist i Dagsavisen


I slutten av januar gikk leder i Indre Oslofjord Fiskerlag, Geir Solhaug, ut i Dagsavisen og klaget sin nød over høye kaipriser og vanskeligere arbeidsforhold.

Etter oppslaget i Dagsavisen tok trafikkdirektør i Oslo Havn, Einar Marthinussen, kontakt med Geir Solhaug, og avtalte et møte.

Det samme gjorde stortingsrepresentant Geir Iversen (Sp), og hans kollega i Sps bystyregruppe, Morten Edvardsen.

Møtene ble avholdt i forrige uke.

Mandag avtalte også Morten Edvardsen et møte med byrådssekretær i byrådsavdeling for næring ogg eierskap, Vegar Andersen (Ap) om saken.

– Jeg skal følge opp denne saken med byrådet, og håper vi kan få til noen løsninger der. Det er raskere enn dersom vi må få saken opp i bystyret, og jeg oppfatter at det haster – ser vi på tallene for antallet båter i Oslo har gått fra 13 i 2017 til 10-11 i 2018 og i dag 3. Det er en dramatisk nedgang, og det haster åpenbart dersom vi skal klare å snu det før det er for seint, sier Morten Edvardsen.

– Oslo trenger arbeidsplassene fiskerne står for, selv om de ikke er mange. Det er kortreist mat med lavt klimaavtrykk, og de nasjonale kostholdsrådene anbefaler at folk erstatter kjøtt med fisk. Tilgang på kvalitetsfisk gjør det kanskje lettere å velge fisk, og om flere vet om at man kan få tak i det rett fa fiskerne selv, håper jeg flere vil ta i bruk tilbudet. Jeg er sikker på at folk ønsker tilgang til fersk sjømat. I tillegg bidrar til liv på brygga ut over turister og pendlertrafikk. Jeg håper flere partier enn Sp er opptatt av å styrke det lokale næringslivet, og å satse på fiskerne er en særdeles konkret og enkel måte å gjøre det på – om man vil, sier han videre.

Oslo havn innrømmer at de ikke godt nok kjente til fiskernes utfordringer, og Sp i Oslo sier at de vil ta saken opp med byrådet.

Avventende

Geir Solhaug er glad for at fiskernes kår nå er på dagsordenen, men han er avventende på hva som kommer ut av møtene.

– Vi har ikke fått noen offisielle tilbakemeldinger, men det vi er blitt forespeilet er en liten hjelp til fellesskapet, men ikke til den enkelte båt, sier Solhaug til Dagsavisen.

– Jeg er spent på hva som kommer ut av dette, men prosessen er i gang, sier han optimistisk.

Notat

I et notat, som ble sendt til gruppelederne i bystyrepartiene 16. januar, skrev leder av Indre Oslofjord Fiskerlag, Geir Solhaug, at de som fortsatt driver med fiske i Indre Oslofjord er i store problemer, og trenger øyeblikkelig hjelp om de skal overleve.

– Verden forandrer seg som kjent og dette har for de lokale fiskerne fått dramatiske konsekvenser.  Vi ber dere derfor om å bruke et par minutter å lese igjennom det vedlagte notatet og se om det er noe dere kan bidra med for at denne viktige næringen for Oslo og landet kan fortsette, skriver han i eposten til gruppelederne.

– Offisielt sier politikerne at fiskebåtene er en flott ting i bybildet på Rådhusbrygga, og snakker flott med store ord om bærekraft og kortreiste råvarer. Med den andre hånda tar de livet av oss, sier han.

I 2017 var det 13 båter som drev med fiske i Indre Oslofjord, i 2018 var det registrert 11. I dag er det kun tre båter igjen.

– De andre har rett og slett gitt opp, sier nordlendingen, som har klamret seg fast som fisker i Indre Oslofjord.

Finne løsninger

Einar Marthinussen fra Oslo Havn beskriver møtet med Indre Oslo Fiskerlag som positivt og konstruktivt.

– Budskapet er at vi har hatt noen vederlag som har slått feil ut for fiskerne, sier Einar Marthinussen til Dagsavisen.

– Det er flere ting vi nå vil se på.  Fiskerne disponerer et lokale på Rådhusbrygge 4, hvor de betaler strøm og husleie. Tidligere var det mange som delte på disse utgiftene. nå er det bare tre igjen, og de betaler mer per hode.  De har også en ismaskin som trekker strøm.  Her ønsker vi å hjelpe til, sier Marthinussen videre.

Kaiplass er en viktig faktor for fiskerne, og de ønsker fortsatt å være der de er på Rådhusbrygga.

– Vi gjorde en endring i 2018, og tok også betalt for andre steder de lå ved kai enn bare på Rådhusbrygga. Vi korrigerte i 2019, og vil ytterligere korrigere dette i år. Vi ønsker også å legge til rette for håndteringen av det avfallet fiskerne får med seg i trålen, sier direktøren.

Oslo Havn sier at de gjerne vil ha flere fiskere i bybildet.

– Fiskerne er i en spesiell situasjon, men de har ikke vært de som har ropt høyest. De har vært lette å lytte til. Vi har lært hva vi gjør feil, og hva som kan gjøres bedre. Vi ønsker flere fiskere velkommen, og vil legge til rette for at det kan skje, sier han.

SP-forslag

Sp i Oslo har kommet med flere konkrete forslag de vil ta opp med byrådet:

De ønsker blant annet å reversere de årlige kostnadene for kaileie tilbake til 2017-nivå (13.400 i 2017, totalt opp mot 100.000 i 2019), og gi et treårig fritak for å gi kompensasjon for den brå økningen. Dette vil gi fiskerne en mulighet til å reetablere seg. Ingen kommuner i landet er i nærheten av å ha sånne priser som Oslo opererer med, og Sp mener det er helt uholdbart.

Sp vil også at det skal bli lettere å markedsføre sjømatsalg fra båter på brygga, med skilting på brygga og mulighet for reklamebukker i området rundt for å vise at det er åpent salg. Og at kommunen og Indre Oslofjord Fiskarlag setter seg ned og kan komme fram til en omforent løsning rundt de totale utgiftene og rammevilkårene for fiskerne i Oslofjorden.

Sps stortingsrepresentant Geir Iversen vil også følge opp i Stortinget.

– En utfordring for fiskerne i Oslofjorden er freding av områder. Det er ikke tvil om at torskebestanden i Oslofjorden er trua, og derfor er det greit at yrkesfiskerne skal la den være i fred. Men hva hjelper det når turistfisket får pågå for fullt?  Sp har lagt inn mer midler til kontroll av turistfiske i sitt alternative budsjett, og vil ha svar fra fiskeriministeren på hva han vil gjøre, sier han til Dagsavisen.

Iversen vil i løpet av denne uken stille disse to spørsmålene til fiskeriminister Geir Inge Sivertsen (H):

«Yrkesfiskere i Oslo er stengt ute fra områder på grunn av verning, samtidig som fritidsfiskere/turistfiske får pågå, tilsynelatende helt uten kontroll og sanksjoner. Hva vil statsråden gjøre med dette?

 Er praksisen til Oslo Havn med så høye kaileieutgifter for yrkesfiskere akseptable og innenfor regelverk?»

Han kan forvente svar i løpet av en uke etter at statsråden har fått spørsmålene.

Posted in Intervjuer i media | Leave a comment

Oslo Sps Morten Edvardsen til Vårt Oslo om havneleien for Oslofjord-fiskerne: – Løfter saken til Stortinget

Oslo Havn økte havneleie for fiskebåt med over 220 prosent. – Fullstendig hodeløst, mener Sp og Høyre

— Fiskerne selger kortreist mat med lavt klimaavtrykk, sier Sp-politiker Morten Edvardsen. Nå går Høyre og Sp i bystyret sammen og krever at byrådet får redusert fiskernes havneleie.

I 2017 betalte Oslo-tråleren Luna 13.400 kroner i havneleie til Oslo kommune. Nå er leia økt til 43.000 kroner, viser tall fra Indre Oslofjord fiskerlag.

Det er en økning på over 220 prosent siden 2017. I samme periode har antallet fiskebåter i Oslo gått fra 13 til 3 båter i år.

— Kortreist, bærekraftig og sunn sjømat

Anne H. Rygg (H)
Anne H. Rygg (H). Foto: Sturlason / Oslo kommune

— Det er historieløst å behandle fiskerne på denne måten. Fiskebåtene som selger fisk på kaia er en del av bybildet, og har vært det i flere hundre år, sier Høyres nestleder i bystyret, Anne H. Rygg.

Både Høyre-politiker Anne H. Rygg og Senterpartiets Morten Edvardsen er rystet over historien fiskerlagsleder Geir Solhaug fortalte i VårtOslo sist lørdag.

Kraftig økning i havneleie, restriksjoner som hindrer båter i å fiske i lovlig farvann og en svært uforutsigbar behandling fra både lokale og nasjonale myndigheter, er bare noen av forholdene Solhaug fortalte om.

— Det burde det ikke legges så mange vanskeligheter i veien for oss. I disse tider, hvor bærekraft, kortreist mat og mål om å få Norges befolkning til å konsumere mer sjømat er vi viktige, sier lederen av Indre Oslofjord fiskerlag.

— Byrådet må handle raskt

Havneleie settes av det kommunale foretaket Oslo Havn. Som igjen har et politisk oppnevnt styre. Men både Høyre og Sp mener Ap/SV/MDG-byrådet kan sørge for at det kommunale foretaket reduserer havneleien.

— Byrådet må begynne med å få leien ned til 2017-nivå, og bør se til hvordan andre byer løser dette. Fiskerne er en viktig del av bybildet vårt, og det ville være en tragedie om båtene forsvant på grunn av hodeløs utprising, sier Anne H. Rygg til VårtOslo.

Tidligere hadde fiskebåtene fortøyningsplass ved Akerselva, men nå har de blitt flyttet til Grønlia. Ved Grønlia må de betale for fortøyningsplassen, noe som kommer i tillegg til prisen de må betale også for salgsplassen ved Rådhuskaia.

— Jeg forventer at Oslo Havn får en klar beskjed om at denne saken skal løses så raskt som mulig, sier nestlederen i Høyres bystyregruppe.

Senterpartiets Morten Edvardsen har løftet saken videre til Stortinget og fiskeripolitisk talsperson for Sp i nasjonalforsamlingen, Geir Iversen.

— Ingen andre med så høy havneleie

Morten Edvardsen (Sp)
Morten Edvardsen (Sp). Foto: Privat

— Denne saken haster, så det enkleste er om byrådet raskt kommer med de løsningene som er mulig. Men Senterpartiet vil uansett foreslå i bystyret at havneleie tilbakeføres til 2017-nivå, og at det gis et treårig fritak for å gi kompensasjon for den brå økningen, sier Edvardsen.

— Dette vil gi Oslo-fiskerne en mulighet til å reetablere seg. Ingen kommuner i landet er i nærheten av å ha sånne priser som Oslo opererer med, sier Senterpartiets vararepresentant i bystyret.

Oslo Havn opererer med et litt annet regnestykke enn det Indre Oslofjord fiskerlag presenterer. Trafikkdirektør Einar Marthinussen erkjenner likevel at havnleien ble økt for brått og for mye i 2017.

— Vi tenkte ikke på fiskerne

— Vi ser i ettertid at for enkelte av fiskerne slo dette veldig hardt ut, sier Marthinussen til VårtOslo.

Men det kommunale foretaket forsvarer likevel at fiskerne må betale for leie av både salgsplass ved Rådhuskaia og havneplassen ved Grønlikaia. Selv om et titalls av Oslos fiskebåter har forsvunnet siden leieordningen ble endret og økt av Oslo Havn i 2017.

— I 2017 ønsket Oslo Havn å gå igjennom prisene for kaiplass i indre by. Det er et stort press for å få tilgang der. Vi tenkte ikke primært på fiskerne den gangen, men på sight-seeing og charterbåtene som legger til ved Rådhuskaia, sier trafikkdirektør Einar Marthinussen.

Høyres Anne H. Rygg stiller seg uforstående til hvordan Oslo Havns leieøkninger kunne pålegges fiskerne.

— Byrådet sier vi må spise mindre kjøtt

— Fiskerne avkreves nå to plutselig havneleier, en der de selger fisk noen timer på morgenen, og en der de ligger over natten. Tidligere har man hatt en forståelse for at båten bare kan bruke en plass av gangen. Og at det bare betales en leie, sier Rygg.

— Det rødgrønne byrådet sier jo at vi alle må spise mindre kjøtt, sier Sp-politiker Morten Edvardsen.

— Nå har vi jo tilgang til kortreist og sunn sjømat fra brygga rett utenfor Rådhuset. Fra lokale arbeidsplasser. Sett fra et miljøperspektiv kan det jo ikke egentlig bli bedre. Men når antallet fiskebåter i Oslo har gått fra 13 til 3 båter på få år må det gjøres noe raskt, sier Edvardsen.

— Vises frem til prominente gjester

— Dette er lokale arbeidsplasser byen trenger. Selv om det ikke er så mange arbeidsplasser, så er jo sjømat en næring med potensiale. Også i Oslo dersom vi legger til rette for det, sier Edvardsen.

— Vi er mikroskopiske i nasjonal sammenheng, men det er gjerne vi som blir vist fram til prominente utenlandske gjester, sier Indre Oslofjord fiskerlags leder, Geir Solhaug.

— Da står gjerne fiskeriministeren her på kaia og piller nyfiskede reker med en høytstående utenlands delegasjon, mens han forklarer om norsk fiskeripolitikk, forteller Solhaug, mens han myser mot den lave februarsola over fjorden.

Posted in Intervjuer i media | Leave a comment

Groruddalens Avis om Ullevål-avstemningen i bystyret

Striden om Aker og Ullevål sykehus: Endelig flertall i bystyret

Ørjan Brage
Akers Avis Groruddalen
Publisert: 30.01.2020 kl 20:57

Stridens kjerne har vært den sterke motstanden mot Helse Sør-Østs forslag om gigantutbygging på Gaustad, der man velger å legge ned Ullevål sykehus. Rødts Maren Rismyhr sa dette i onsdagens interpellasjonsdebatt:

– Helse Sør-Øst vil splitte Ullevål i to og fordele sykehuset mange funksjoner på nye Aker og Gaustad.

– Men siden Gaustad-tomta er liten og trang må størsteparten av dagens Ullevål presses inn på Aker. Derfor har Helse Sør-Øst først og fremst planlagt Aker som et stort akuttsykehus – på størrelse med dages Ahus. Helse Sør-Øst har ingen konkrete planer for å samle Groruddalen på Aker med det første.

– Oppsplitting av Ullevål og salg av tomta er derfor et direkte hinder for rask realisering av det lokalsykehuset befolkningen i Groruddalen så sårt trenger.

Gir ikke opp

Selve forslaget om å sette Gaustad på vent til man har utredet Ullevål ble fremmet av Senterpartiets Bjørg Sandkjær på vegne av partiene som er imot Gaustadutbyggingen. Hun fikk som ventet med seg Rødt, SV, Folkeaksjonen mot bompenger, Venstre, Krf, Frp og MDG på dette. Arbeiderpartiet og Høyre stemte fortsatt mot. Med den nye sammensetningen i bystyret ble dette for første gang flertall, til Maren Rismyhrs store glede.

– Fantastisk at det nå er et flertall i bystyret for dette. Jeg kan ikke fatte og begripe at dette skal kunne overkjøres. Det er jo sykehusene i vår by det er snakk om.

Problemet er nemlig at den endelige beslutningen tas på et høyere nivå enn Oslo bystyre. Derfor la bystyret til et ekstravedtak om at Stortinget og regjeringen må gjøres kjent med at Oslo vil ha en utredning av Ullevål.

– Men vil dette hjelpe? Høringa om saken er jo avsluttet for lenge siden.

– Det har ikke blitt stukket noen spade i jorda ennå, og verken sykehusaksjonene eller de politiske partiene har gitt opp kampen. Etter hvert skal jo reguleringsplanene også gjennom bystyret.

Posted in Avisartikler, Ullevål | Leave a comment

Vårt Oslo om Senterpartiet og Ullevål sykehus

Senterpartiet vil ha omkamp om Ullevål sykehus på Stortinget

Senterpartiet krever at Stortinget følger opp vedtaket i Oslo bystyre og setter nedleggingen av Ullevål sykehus på vent.

Oslo bystyre vedtok onsdag at Oslo kommune skal be om at Helse sør-østs planer om å legge ned Ullevål og bygge nytt sykehus på Gaustad settes på vent til fortsatt drift av Ullevål er tilstrekkelig utredet.

– Da bør også Stortinget diskutere denne saken på nytt, sier Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum til NTB, på spranget til en duell med statsminister Erna Solberg (H) i Stortinget.

– Hun vil bli utfordret på om hennes nye mindretallsregjering vil lytte til bystyret i Oslo, sier Vedum.

Usikker på Frp

Neste uke vil Senterpartiet legge fram et formelt forslag om å utsette prosessen for Stortinget. – Frp i Oslo har nå sluttet seg til motstanden mot å legge ned Ullevål, påpeker Vedum.

Regjeringen har allerede gitt Nye Oslo universitetssykehus en låneramme på over 29 milliarder kroner i statsbudsjettet for 2020 for å realisere planene om et nytt sykehus på Gaustad.

Posted in Avisartikler, Ullevål | Leave a comment