Et reelt arbeidsgiveransvar sikrer et seriøst arbeidsliv

Resolusjon vedtatt på fylkesårsmøtet 2019

18.februar 2019

Høyesterett har slått fast at norske arbeidsrettslover ikke er presise nok til å stoppe arbeidsgivere som ser seg tjent med å løpe fra arbeidsgiveransvaret sitt. I en dom fra 12. desember 2018 i saken mellom Norwegian Air Shuttle og fagforeningen Parat slår Høyesterett fast at arbeidsgivere har funnet nye måter å organisere virksomheten på som utfordrer arbeidsmiljølovens formål om å sikre trygge ansettelsesforhold. Høyesterett konkluderer derfor med at domstolene ikke lengre kan sikre arbeidsmiljølovens intensjoner. Det er opp til Stortinget som lovgiver å fortsatt sikre trygge ansettelsesforhold i Norge.

Konkret gjelder høyesterettsdommen flyselskapet Norwegian som nå kan overføre arbeidsgiveransvaret for sine piloter og kabinansatte til et eget selskap innen Norwegiankonsernet. Dermed mister de ansatte både medbestemmelse, informasjonsrettigheter og viktige muligheter for å gjennomføre en reell tariffkamp innen flyselskapet. Blant annet kan streikebryteri bli legalisert ved at bedriften i en arbeidskonflikt fritt kan leie inn arbeidstakere fra andre selskaper og dermed i praksis frata sine arbeidstakere streikevåpenet.

Dessverre er ikke flyselskapet Norwegian eneste konsern som benytter seg av smutthull i loven. I 2010 overførte rederiet CG Rieber Shipping sine ansatte over i et eget crew-selskap samtidig som de fikk forsikringer om at arbeidssituasjonen ville være like trygg. Seks år etter la Rieber ned crew-selskapet, 66 ansatte ble sagt opp. Begrunnelsen var at rederiet kun ville benytte seg av billigere innleid utenlandsk arbeidskraft..

I høst gikk 24 omsorgsarbeidere til sak mot helse- og omsorgsselskapet Aleris, nå kjent som Stendi, fordi selskapet lar dem jobbe som selvstendige konsulenter i stedet for å tilby fast ansettelse. Konsekvensen for miljøarbeiderne er at de ikke får utbetalt overtid, sykelønn eller opparbeider seg pensjonsrettigheter. Derimot sparer Stendi-konsernet store summer i arbeidsgiveravgift til det offentlige.

Om slik kortsiktig gevinsttenkning som disse tre sakene er eksempler på skulle bre om seg blant norske arbeidsgivere, er norsk arbeidsliv tilbake til 1920 -tallet hvor bitre og uforsonlige arbeidskonflikter kostet Norge dyrt. Lærdommen fra den gang skapte Hovedavtalen fra 1935 og Arbeidsmiljøloven fra 1977, et lov- og avtaleverk som la grunnlaget for samarbeid, tillit og arbeidsfred. Gevinsten for Norge ble et arbeidsliv enestående i internasjonal sammenheng med stor omstillingsevne, høy produktivitet og god inntjening.

Årsmøtet i Oslo Senterparti mener Stortinget må sikre et seriøst arbeidsliv i Norge ved å følge Høyesteretts oppfordring om å forbedre arbeidsmiljøloven slik at arbeidstakere fortsatt sikres trygge ansettelsesforhold og at arbeidsgivere ikke lengre kan fraskrive seg arbeidsgiveransvaret sitt.

This entry was posted in Årsmøte, Resolusjoner. Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.