Morgenbladet om Ullevål-saken og partiene i bystyret

– En politisk katastrofe

Lokalpolitikerne frykter for Oslo-befolkningens sykehustilbud. Spillet om Ullevål sykehus bryter med rettslige og demokratiske prinsipper, mener samfunnsforsker Rune Slagstad.

Onsdag denne uken, i Oslo rådhus: En uvanlig samling partier – fra Frp til Rødt – legger frem en felles erklæring om den ti år gamle og omstridte sykehusfusjonen i hovedstaden.

– Vi er svært bekymret for Oslo-befolkningens fremtidige sykehustilbud om Helse Sør-Østs vedtatte planer gjennomføres, erklærte Bjørg Sandkjær (Sp), som åpnet pressekonferansen. Deretter startet en parade av kritiske innlegg fra de andre partiene. Det ble påpekt at planen om å legge ned Ullevål sykehus vil gi et dårligere tilbud til byens befolkning. At planene vil føre til at Groruddalen står uten et godt tilbud i kritisk lang tid. At å flytte til nye bygg på Gaustad og Aker bød på «store utfordringer», med trange og krevende tomtearealer. At fagmiljøene og fagorganisasjonene lenge hadde advart mot planene uten å bli hørt. At det nylig er lagt frem to juridiske gjennomganger hvor det påpekes feil og mangler ved beslutningsprosessen.

De til sammen ni partiene Frp, KrF, MDG, Rødt, Sp, SV, Venstre, FNB («Bompengepartiet») og Helsepartiet utgjør et flertall i Oslo bystyre. Samtidig går tre av fire regjeringspartier også mot egen regjering.

– Helse Sør-Øst har sagt at de har støtte fra et flertall i bystyret, sa Sandkjær i Rådhushallen, og la kontant til:

– Det har de ikke lenger.

«Doldisbyråkrater».

Det har gått ti år siden de offentlige sykehusene i hovedstaden ble slått sammen til ett: Oslo universitetssykehus. Fusjonsprosessen kan resultere i nedleggelsen av Ullevål, Norges største akuttsykehus. Samfunnsforsker Rune Slagstad har fulgt prosessen siden 2009. Han tror den kan svekke tilliten til det offentlige Norge:

– Det er en åpenbar parallell til Nav-skandalen. Mens denne er kommet brått på, er beslutningsprosessen rundt fusjonen i Oslo en lenge varslet skandale – eller «en politisk katastrofe», som Rune Gerhardsen, Aps tidligere byrådsleder i Oslo har kalt den. Den bidrar til å svekke tilliten fordi den i betydelig grad har vært unndratt demokratisk styring og bryter med sentrale prinsipper for rettslig kontroll, sier han.

I boken Spillet om Ullevål sykehus beskriver Slagstad en utvikling der sentrale helsebyråkrater i samarbeid med blant andre konsulentselskapet McKinsey la premissene for det store fusjonsprosjektet i Oslo, mens politikerne sto på sidelinjen. Han mener prosjektet i Oslo ble etablert av det han kaller et «doldisbyråkratisk miljø», altså av tilbaketrukne personer i byråkratiet med viktige stillinger.

– Da fusjonen passerte Stortinget i 2008, var den forutsatt å være selvfinansierende. Nå har prosjektet fått en prislapp på mer enn 50 milliarder. Likevel har det ikke vært en egen sak for de folkevalgte. Når Stortinget ikke behandler de virkelig store politiske sakene, så bidrar det til å undergrave tilliten til det politiske og demokratiske systemet.

Hadde en drøm.

Særlig peker Slagstad på den nå avgåtte sykehusdirektøren, Bjørn Erikstein, som den store strategen og pådriveren i prestisjeprosjektet. Erikstein tok over stillingen i 2011.

– Han var lege, kom fra helsebyråkratiet og hadde en drøm. Den gikk ut på å samle hele Oslo universitetssykehus i et gigantsykehus på Gaustad, og legge Ringveien i tunnel for å få plass.

Statens vegvesen avviste tunnelløsningen i forbindelse med en høringsrunde i 2014. Slagstad mener det er symptomatisk at ideen likevel skulle gjennomføres, på tross av at Siri Hatlen, Eriksteins forgjenger, i 2010 hadde konstaterte at tomten var for trang og uegnet.

– Eriksteins «private drøm» har så langt kostet skattebetalerne mellom 300 og 400 millioner kroner. De har gått til å utrede alternativer som ikke er realiserbare.

– Men hvordan kan en mer eller mindre privat drøm få så store konsekvenser, han har jo hatt styrene i Oslo universitetssykehus og Helse Sør-Øst med seg?

– Det er et godt spørsmål som noen hver må lure på. De ansattes styrerepresentanter har hele tiden vært kritiske, men styreflertallet har i begge disse organene forsømt sin styrende rolle. Vi har her å gjøre med et fenomen som har utviklet seg etter helseforetaksreformen i 2001, nemlig at vi har fått en rekke mer eller mindre eneveldige helsebyråkrater – med Erikstein som den utvilsomt største imperiebyggeren av dem alle. Problemet er at de demokratiske kontrollmekanismene ikke har fungert, for de er jo etablert for å motvirke førdemokratiske ordninger, mener Slagstad.

– Erikstein gikk av som direktør i sommer. Tror du nå det er mulighet for åpnere, mer lyttende prosess?

– Det gjenstår å se, men jeg tror det forutsetter et sterkt politisk press utenfra. Styrene har identifisert seg med prosjektet, og de har ikke villet lytte til de ansatte. Prosjektet er blitt prestisjefylt også for dem. Det virker som om nedleggelsen av Ullevål skal tvinges gjennom av den helsebyråkratiske makteliten. Helseminister Bent Høie har ikke gjort annet enn lydig å effektuere dens prosjekt, mener Slagstad.

Han sier at begge styringspartiene, Høyre og Arbeiderpartiet, har latt det gå så mye prestisje i det at de ikke kan sette foten ned.

– Det er oppsiktsvekkende at ikke Arbeiderpartiet ser at dette kunne vært en betydelig sak for det i opposisjon. Partiet har manglet opposisjonssaker, så får det en i fanget, men det virker som ledelsen er ute av stand til å se hva den har fått mellom hendene. Oslo Arbeiderparti har enstemmig vedtatt at det vil ha full utredning av Ullevål-alternativet, men Jonas Gahr Støre og Raymond Johansen later som om vedtaket ikke har funnet sted. Og det bidrar til å underminere tiltroen til hvordan demokratiske ordninger fungerer, sier han.

«Trist å observere».

Det var i juni i år at Bjørn Erikstein gikk av som sykehusdirektør, etter mistillitsforslag fra de 20 000 ansatte ved sykehuset, som var mot nedleggelsen av Ullevål. Han sier til Morgenbladet at nye sykehusbygg i Oslo handler om pasientenes behov for gode helsetjenester i tidsriktige lokaler, ikke om polemikk og gjentagelser i avisspaltene.

– Rune Slagstads sterke påstander både om denne prosessen og min rolle er vel kjent gjennom en rekke tidligere parallelle innlegg i flere aviser og tidsskrifter. Det er trist å observere at han som forsker og tidligere professor ikke klarer å innta en mer objektiv holdning til prosessene som er gjennomført for videre utvikling av sykehustilbudet både i Oslo, men faktisk også for hele landet, sier Erikstein.

Til Slagstads påstand om «en privat drøm» sier Erikstein videre at det ikke er han som har funnet på hvordan sykehusstrukturen i Oslo skulle reorganiseres.

– Det lå allerede som et premiss ved etableringen av Oslo universitetssykehus fra 2009. Det er bare å sjekke styrepapirene til Helse Sør-Øst fra 2008.

Gammel bygningsmasse.

Erikstein holder frem at moderne sykehusdrift er en høyteknologisk virksomhet som krever masse nytt utstyr og bygg som er tilpasset til formålet.

– Rune Slagstad synes å mene at det er egnet å drive sykehus i over hundre år gamle bygg. Det må han gjerne mene for egen del, men de som har ansvar for å gi et tilbud etter den standarden som gjøres i andre land og ellers i Norge, kan ikke ha et slikt utgangspunkt. Noe av grunnen til at vi har de utfordringene vi har i dag ved Oslo universitetssykehus, skyldes flere tiår med forfall både på Ullevål og Radiumhospitalet. Det siste er vi heldigvis i gang med å gjøre noe med nå. Vi kan ikke basere fremtidens sykehustilbud på gammel bygningsmasse på Ullevål, sier Bjørn Erikstein.

Det er nåværende styreleder i Helse Sør-Øst, Svein Gjedrem, enig i.

– Det er tre forhold som utløser behov for å planlegge for en videreutvikling av spesialisthelsetjenesten i Oslo: Bygningsmassen er utdatert og dels i svært dårlig stand, befolkningen vokser og det er behov for å samle regionale pasientfunksjoner i Oslo.

Ble lyttet til.

Gjedrem avviser også Slagstads anklage om at styret ikke har forholdt seg til innvendinger mot prosjektet.

– Styret i har behandlet de kritiske innvendingene i flere omganger. Dette har påvirket prosjektet til det bedre, sier han.

At de ansattes representanter i styret ikke er blitt lyttet til, mener han heller ikke stemmer.

– De er blitt lyttet til under hele prosessen. Det er viktig å minne om at det var et enstemmig styre som vedtok planene for utviklingen av Oslo universitetssykehus helt frem til 2019. Uenigheten kom først til syne i et styremøte i Helse Sør-Øst i januar 2019. Styret har lyttet til de innspillene som har kommet etter dette. Eksempler er fordelingen av fødsler i de nye sykehusene, og opptaksområdet for lokalsykehusfunksjoner på Gaustad, sier han.

Et «målbilde».

Hvorfor brøt protestene gjennom offentlig først i år? I juni 2016 fastslo helseminister Bent Høie en delt løsning mellom Gaustad og Aker som fusjonens «målbilde», og det innebar nedleggelse av Ullevål. Da begynte folk å reagere for alvor. Kan noe av språkbruken – ordet «målbilde» – ha vært med på gjøre det vanskelig for folk å skjønne hva som holdt på å skje?

– Jeg hadde også problemer med å skjønne hva det var. Det er en slags mystifiserende, byråkratisk nytale, som sies å bety «visjon for fremtidig situasjon». Det gir jo nesten ikke mening for folk som ikke er innenfor. Og når dette «målbildet» var fastsatt, var ikke det helt sentrale punktet drøftet, nemlig at Ullevål sykehus skulle nedlegges. Det kom frem i etterkant, og da hadde ikke Høie tatt hensyn til de motforestillingene som kvalitetssikrerne hadde fremholdt. Så det er ganske oppsiktsvekkende, sier Rune Slagstad.

– Et av argumentene for å legge ned Ullevål sykehus er at bygningene, som er fra 1890-tallet, er for gamle. Du kaller det «alt nytt er best»-argumentet, og synes ikke det holder?

– Det er nesten blitt regelen at viktige offentlige monumentalbygg, som er bygget for sine formål, skal fraflyttes når de kommer over en viss alder. Det skjer med den ene bygningen etter den andre: I Oslo gjelder det Deichmanske hovedbibliotek, NRK på Marienlyst, Veterinærbygget på Adamstuen, Victoria terrasse. Det er en flyttesykdom, en historieløs nedriving, der hele den offentlige tankegangen legger opp til å gi penger til nye bygg i stedet for vedlikehold. Det er mye mer stas å bygge nye symbolbygg, sier Slagstad.

Et skyslot. Utbyggingen på Gaustad får ham til å tenke på et dikt av Henrik Ibsen ved navn «Byggeplaner»:

«Et skyslot vil jeg bygge, det skal lyse over Nord/ To fløjer skal der være, en liten og en stor (…)/Mig syntes at planen var en herlig harmoni/men siden er der kommet forstyrrelser deri/Da mester blev forstyrret, blev slottet splittergalt:/storfløjen blev for liten, den lille fløjen forfalt».

– I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2020 gis Helse Sør-Øst en lånegaranti på 29,1 milliarder kroner for utbyggingen av alternativet på Gaustad, forutsatt at Ullevål nedlegges. Det virker som spikeren i kista for Ullevål. Men du mener det ikke er over ennå?

– Nei, ikke i det hele tatt. Gaustad-prosjektet kommer til å havarere i løpet av få år, både på grunn av økonomien og fordi en kommer til å innse at det ikke er liv laga for det. Det som må skje nå, er at Ullevål-alternativet utredes. Den utredningen vil tvinge seg frem, det er et rent tidstap å utsette denne prosessen. Erklæringen til flertallet i Oslo bystyret denne uken kan bli et initiativ i favør av det. Det er bare politisk stahet som er grunnen til at det ikke har skjedd ennå. Til syvende og sist er det Oslos befolkning som kommer til å lide om denne maktarrogansen får fortsette å råde.

Sykehusstriden i Oslo

  • I 2009 ble de offentlige sykehusene i Oslo, Rikshospitalet, Radiumhospitalet, Ullevål og Aker, fusjonert til ett: Oslo universitetssykehus (OUS).
  • I 2010 ble Aker sykehus nedlagt i stor hast.
  • I 2012 fikk sykehusledelsen, Helse Sør-Øst og Helsedepartementet kritikk for gjennomføringen av fusjonsprosessen av Riksrevisjonen.
  • I 2014 foreslo daværende direktør for Oslo universitetssykehus, Bjørn Erikstein, at all virksomheten ved Oslo universitetssykehus skulle samles under navnet «Campus Oslo» på Gaustad.
  • I 2016 vedtok styret i Helse Sør-Øst å legge ned Ullevål sykehus og bygge et nytt, stort regionsykehus på Gaustad, samt å bygge opp igjen Aker sykehus. Planene var godkjent av helseminister Bent Høie. Utbyggingen av Oslo universitetssykehus vil bli Norges største byggeprosjekt noensinne.
  • I 2019 møtte nedleggelsen av Ullevål sykehus kraftig kritikk fra ansatte og fagmiljøer. I juni erklærte de ansattes organisasjoner mistillit til sykehusdirektør Bjørn Erikstein i et brev. Han gikk så fra stillingen.

Kilder: Aftenposten, Dagens Medisin, Fagbladet

This entry was posted in Avisartikler, Ullevål. Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.