Bjørg Sandkjær til Vårt Oslo om vern og utbygging av parker og grøntområder

– Koronakrisen viser hvor viktig det er med grøntområder og møteplasser i nærområdet

Bjørg Sandkjær er leder i Oslo Senterparti og nestleder i bystyrets Helse- og sosialutvalg
11. mai 2020

Vi trenger en bred mobilisering for å verne og utvide våre grøntområder, til beste for trivsel og folkehelse. Slik blir Oslo en enda bedre by å bo i.

På Londons østkant på 1800-tallet dokumenterte Edwin Chadwick at trangboddhet og fattigdom ga dårlig helse. Han argumenterte for å åpne parker nær byens skitne, overfylte slumområder. Lys og luft var mangelvare i Londons slum, og parkene ga god effekt på folkehelsen.

Disse idèene fikk også feste her hjemme. Eilert Sundt argumenterte tidlig for at dårlige levekår, fattigdom og trangboddhet bidro til dårlig helse, i motsetning til en oppfatning om at fattige var umoralske eller hadde seg selv å takke.

Positivt for psykisk helse

I vår tid har forskere både internasjonalt og her hjemme dokumentert positiv effekt av grøntområder. Verdens helseorganisasjon har lenge koordinert forskning på byer og helse, og understreker at grøntområder i byer er positivt for psykisk helse.

Tilgang til grøntområder kan redusere ulikhet i helse og bidra i behandling av psykiske helseproblemer. Fysisk aktivitet i natur og grønne omgivelser kan redusere stress og avhjelpe mild depresjon.

Professor Geir Aamodt skriver at «Fellesrommet, allmenningen, er i ferd med å få større betydning i dagens by. Store grupper med mer tid og penger, som studenter og pensjonister, ønsker å ha tilgang til møtesteder i byene. Samtidig gir tilflyttingen av folk fra andre kulturer en anledning til å møte disse i åpne, inviterende offentlige rom. Fellesrommene gir også anledning til et helsebringende og avstressende samvær».

8000 flere i Oslo hvert år

Den rådende tanken i utviklingen av Oslo er å fortette langs kollektivknutepunkter. Det er tenkt at dette vil føre til mindre bilbruk og dermed mindre utslipp, og det blir også mindre kostbart å bygge infrastruktur. Ikke minst er det også lønnsomt for utbyggere å bygge tett og høyt.

Oslo vokser med rundt 8000 innbyggere i året. 8000 flere mennesker hvert år skal ha et sted å bo. Da er det fristende å se på grøntområder som «ledige» områder for boligbygging.

Oslos grøntregnskap viser at nesten halvparten av det bebygde arealet i Oslo er grønt. Det er positivt. Samtidig gikk andelen dekket av vegetasjon ned med tre prosentpoeng i perioden 2013-2017.

Folk trenger grøntområder

Nesten 40 prosent av hovedstadens grøntområder er lokalisert i arealer avsatt til byggeformål. Plan- og bygningsetaten regner derfor med at det totale arealet med vegetasjon «vil bli noe redusert i årene som kommer som følge av ordinær byutvikling».

«Politikere og utbyggere må forstå at man kan ikke bygge ned grøntarealer, spise litt her og litt der slik at vi står igjen med noen få store parker», sier forsker Helena Nordh og kolleger ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

«De små parkenes betydning er undervurdert. Vi trenger en kombinasjon av store og små, men først og fremst mange mindre grøntområder tett på der folk bor», sier Nordh til forskning.no.

Nabolag kjemper for sine parker

Beboere over hele byen slåss for sine grøntområder og parker, med vekslende hell. Høsten 2019 satte beboere på Vålerenga en effektiv stopper for at Bane NOR skulle bruke deler av parken ved Vålerenga kirke og andre områder i nærheten i forbindelse med utbygging av Follobanen.

Beboere i Nydalen kjemper for å få park i et svært tett bebygd område. Her gjør kunstig dekke på bakken i både barnehage og skolegård at barna ikke kan få grønske på knærne. Akerselva miljøpark er fin, men for liten for de flere titusen mennesker som hører til dette området.

Det må mobiliseres

Dagens byråd har satt i gang viktig arbeid, blant annet for grøntregnskap og for gjenåpning av elver og bekker. I forbindelse med behandling av handlingsplan for psykisk helse i bystyret 22. april var det likevel kun V, Frp og FNB som stemte for forslag fra Senterpartiet om å «benytte byens parker og grøntområder i alle byens nabolag i arbeidet med psykisk helse».

Heller ikke under bystyremøtet 6. mai fikk Senterpartiet flertall for å opprette parker i alle delbydeler som trenger det. En bred mobilisering for å verne og utvide våre grøntområder trengs, til beste for trivsel og folkehelse. Slik blir Oslo en enda bedre by å bo i. Koronakrisen har vist oss hvor viktig det er med grøntområder og møteplasser i nærmiljøet.

This entry was posted in Byutvikling, Debattinnlegg. Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.