Bjørg Sandkjær og Morten Edvardsen til Aftenposten om Sps muligheter i hovedstaden

I 24 år har de vært ute av Oslo-politikken. Nå kan de gjøre comeback.

SV, Rødt og MDG sikrer stadig solid flertall for Raymond Johansen. Men Sp vil ikke love støtte til noen.

Hilde Lundgaard
Aftenposten 12.4.2019

– Det er en drøm!

Oslo Senterpartis toppkandidat, Bjørg Sandkjær, står i solen utenfor Oslo rådhus sammen med makker Morten Edvardsen, uten å prøve å skjule sin begeistring.

På partibarometeret Norstat har laget for Aftenposten og NRK, ligger nemlig begge to an til å representere det tradisjonelle distriktspartiet i bystyresalen til høsten. Der inne har de ikke vært siden 1995.

Dermed ser det ut til at partiets kraftige fremgang nasjonalt, omsider har nådd hovedstaden.

– Det tok jo litt tid. Først de siste tre ukene vi har begynt å se et løft i Oslo, sier Sandkjær som i tillegg til den nasjonale drahjelpen også tror noen av partiets lokale saker har begynt å feste seg: For eksempel nei til nedleggelse av Ullevål sykehus, tjenester og beslutninger nær folk og sosial utjevning, blant annet i form av reduserte kommunale husleier. SP vil også konsekvent forsvare kolonihagene, sier nei til bommer og ja til mer rettferdig veiprising.

Småpartiene innkasserer

Bortsett fra Sps historiske comeback, er det store bildet i Oslo slik siden forrige måling: Samtlige borgerlige partier går tilbake, Høyre mest, med 2,7 prosentpoeng.

Men når Raymond Johansen ligger an til å beholde byrådsmakten er det ene og alene fordi Aps støttepartier MDG, SV og Rødt stadig flyr høyt, og vil kunne kapre fire nye bystyreplasser.

Selv om Ap ligger an til å tape tre bystyreplasser, kan Johansen dermed likevel ta påskeferie med et solid forsprang på Høyres Eirik Lae Solberg.

Rødgrønn blokk mønstrer 32 plasser, de borgerlige bare 25. Sp vil så langt ikke binde seg til noen av blokkene.

Johansen mener målingen ikke kan tolkes på annen måte enn at velgerne er fornøyde med byrådets styring av byen.

– Men hvorfor er det partiene til venstre som innkasserer hele veksten?

– I hele Europa ser vi den samme tendensen. De radikale partiene går frem sier han, og mener MDG får stor uttelling for miljøpolitikken, mens Rødt har tatt opp flere viktige enkeltsaker.

– Men dere ligger stadig godt under resultatet for fire år siden?

– Ja, men som alle vet har Ap slitt, og vi har vært nede på 19 prosent. Nå er vi på 28. Hvis vi vinner valget to ganger, er det første gang siden 1970. Det er en kraftig motivasjon for meg.

Sp lover ingen ting

Så er spørsmålet hva de lykkelige Sp-kandidatene vil gjøre om drømmen om bystyreplass blir virkelighet.

– Er det mulig å se for seg at dere vil støtte et Høyre-byråd?

– Det er i hvert fall vanskelig å se for seg at vi vil støtte Frp. Men vi snakker gjerne med både Høyre, Venstre og KrF, sier Bjørg Sandkjær.

– Raymond Johansen kan ikke uten videre regne med oss, supplerer Morten Edvarsen.

Åpent løp

Valgforsker Bernt Aardal er ikke overrasket over at Ap sliter i Oslo, som i hele landet. Men han synes det er svært interessant at både SV, Rødt og MDG gjør det så godt.

– De gjør det bra i hele landet, men det er spesielt at de klarer å mobilisere så mange velgere i Oslo der de sitter i byråd, sier han og peker på at regjeringsslitasje gjerne fører til tap av velgere.

– Riktignok går Ap tilbake, men de mister velgere til de andre rødgrønne.

Selv om borgerlig side sliter avviser Aardal blankt at noe er avgjort.

– I disse tider vet vi at ting plutselig kan skje, bare se på Giske-saken. Bompengelisten kan brått bli en joker også i Oslo når de nye bommene kommer opp i juni. Spørsmålet blir om Frp og Venstre klarer å kare seg opp før valget.

Borgerlige langt etter

Høyres byrådslederkandidat, Eirik Lae Solberg, må erkjenne at både Høyre og samtlige samarbeidspartnere går tilbake. Han gleder seg uansett over at Høyre lenge har vært byens største parti, og tolker det som en oppslutning for partiets saker.

– Men borgerlige side har en jobb å gjøre før valget. Vi har klart å hente oss opp før, og jeg tror vi skal greie det igjen

– Mange av de borgerlige velgerne har satt seg på gjerdet. Hvordan skal dere få dem ned?

– Jeg tror mange velgere som er i tvil vil reagere på venstredreiningen Ap gjennomfører i Oslo under press fra SV, Rødt og MDG. Ikke minst den innbitte motstanden mot private løsninger. Da tror jeg et ansvarlig, moderne Høyre vil være et alternativ, sier han.

Posted in Intervjuer i media | Leave a comment

Andrekandidat Morten Edvardsen m. fl. intervjuet i Aftenposten om fjerning av taket på drosjeløyver

Aftenposten/NTB 11.04.2019

Regjeringen vil ha taxi-frislipp – fratar lokalpolitikerne muligheten til å selv bestemme

Regjeringen vil fjerne taket på antall drosjeløyver i byene. Det får Norges Taxiforbund til å reagere kraftig.

Et nytt lovforslag, som onsdag ble sendt fra Regjeringen til Stortinget, handler om fjerning av taket på drosjeløyver i byene, i kombinasjon med en såkalt enerettsmodell i distriktene.

Dette vil gjøre drosjetilbudet bedre, mener regjeringspartiene.

Forslaget ble sendt på høring i oktober i fjor. Enkelt forklart innebærer det at hvem som helst som oppfyller reglene, vil kunne få løyve til å kjøre drosje i Oslo og andre større byer. Fylkespolitikere mister muligheten til å sette et tak på hvor mange løyver, og dermed biler, som skal være i omløp.

– Vi ønsker mer konkurranse i byene, samtidig som vi sikrer distriktstilbudet. Det er på tide å få på plass disse endringene, når vi ser at omsetningen går ned, kravene fra kundene øker og ny teknologi gir helt nye muligheter både for kundene og næringen, sier Helge Orten (H) som leder transport- og kommunikasjonskomiteen på Stortinget.

Frp: – Kundene i fokus

– Vi tilpasser taximarkedet en moderne tid og setter kundene i fokus. Vi gjør det lettere for flere aktører å etablere seg, sier Tor André Johnsen (Frp).

Lovforslaget innebærer at alle som skal drive drosje, fortsatt må ha løyve, og sjåførene får blant annet skjerpede krav til kunnskaper om førstehjelp og transport av sårbare kundegrupper, i tillegg til dagens krav om tilfredsstillende vandel og helseattest.

I forslaget ligger det også å utrede nye teknologinøytrale løsninger som erstatning for det tradisjonelle taksametere, som i praksis åpner opp for den amarikanske aktøren Uber, som i 2017 trakk seg ut av Norge etter å ha møtt kraftig motbør blant annet fra norsk politi.

I det store flertallet av landets kommuner får derimot lokale politikere fortsatt mulighet til å utstede ett eller flere monopoler, hvis de ønsker det. Regjeringspartiet Venstre er fornøyd med at det fortsatt vil være politisk kontroll på bygda.

– Venstre er veldig fornøyd med at folk i distriktene fortsatt får et godt og stabilt drosjetilbud. Det er stor forskjell på bygd og by i Norge, og det har vært viktig for Venstre at lovendringene ikke gir et dårligere tilbud i bygdene, sier Jon Gunnes (V).

Taxieierne: – Destruktiv politikk

Regjeringens liberaliseringspolitikk vekker sterke reaksjoner fra Norges Taxiforbund.

– Regjeringens frislipp av drosjeløyver vil gi dårligere tilbud til publikum og dårligere arbeidsforhold i næringen. Det er trist at regjeringen går inn for å gjøre de samme feilene som mange andre land har gjort før, sier leder Øystein Trevland i Norges Taxiforbund.

Han understreker at det vil bli enda større forskjeller i kvalitet og priser, og flere useriøse aktører.

– Det svekker tilliten til politikken når regjeringen overkjører fagkunnskap og viktige høringsuttalelser, sier Trevland.

Han mener den største faren er at et utall hobbyløyvehavere vil splitte markedene så mye at det ikke vil være mulig å opprettholde et helhetlig tilbud med anstendige arbeidsvilkår.

Blandet mottakelse i Oslo

Lars Petter Solås, fjerdekandidat for Oslo Frp ved høstens kommunevalg, mener endringene vil være svært positive for Oslos del.

– Gjennomreguleringen av drosjenæringen og har gitt elendige konkurransevilkår og høye priser. Regjeringens forslag om liberalisering er derfor et passende punktum for dagens løyveordning som er både gammeldags og utdatert, sier Solås.

Han mener markedet vil regulere seg selv gjennom fri konkurranse.

I Senterpartiet reagerer de derimot på de foreslåtte endringene.

– Taxi er en del av Oslos kollektivtilbud, og et høyt antall løyver har vært et problem i årevis. Å fjerne taket på løyver er fullstendig krise for både sjåfører og kunder. Det næringen trenger er regelverk som sikrer anstendige arbeidsforhold og lønn og et godt tilbud til kundene, sier Morten Edvardsen, andrekandidat for Sp ved kommunevalget i Oslo.

Han mener regjeringens forslag «oser av ideologisk overbevisning» som aldri bør settes ut i live.

Edvardsen deler Taxiforbundets bekymring for et mylder av priser og selskaper, i tillegg til enda lengre arbeidsdager med lav lønn for sjåførene. Han lover kamp både i Oslo og på Stortinget.

Posted in Intervjuer i media | Leave a comment

Bjørg Sandkjær i Aftenposten: – Vern om Oslos kolonihager!

Bystyret vedtok 30. januar den reviderte kommuneplanen. Det er tatt med en formulering om at «[d]et skal tilrettelegges for urban dyrking av mat i offentlige rom og fellesarealer, dyrkekasser, skolehager, parsellhager og kolonihager». I den nye planen for urbant landbruk som var på høring i 2017, «Et spirende Oslo», er også videreføring av kolonihagene tatt med. Samtidig utløper avtalen mellom kolonihagene og Oslo kommune i 2025.

Kolonihageforeningene er usikre på om det vil bli en ny avtale eller om de risikerer å måtte stenge hagene. Oppgraderinger av hagene er stoppet i påvente av hva som skjer om syv år, når kontraktene utløper.

Oslo bør frede byens ni kolonihager og sikre forutsigbarhet ved snarest mulig å inngå en ny avtale.

Mange tusen står på venteliste for en parsell. Ventetiden er i overkant av 10 år. Det er derfor behov både for areal til utvidelser av eksisterende kolonihager og til etablering av nye. Det vil Oslo Senterparti ta initiativ til. Områdene er ikke bare viktig for matproduksjon, men har siden 1907 fungert også som tur- og rekreasjonsareal for lokalmiljø og nabolag i Oslo. De har i tillegg åpne arrangementer sommerstid og fungerer som grønne lunger i sentrale boligområder.

Kolonihagene er ikke bare viktig for dem som har en parsell, men for hele byens befolkning.

Bjørg Sandkjær, førstekandidat, Oslo Senterparti

Posted in Debattinnlegg | Leave a comment

Aftenposten om status i Ullevål-saken, med m.a. Kjersti Toppe og Bjørg Sandkjær

Sykehusstriden i Oslo fortsetter – Frp vurderer å stemme imot


Frp frykter de nye sykehusplanene i Oslo kan velte økonomien til Helse Sør-Øst, og vurderer å stemme imot lånesøknaden når saken skal opp i Stortinget tirsdag.

  • Sofie Dege Dimmen, NTB
    Aftenposten, 9. april 2019 07:08

Tirsdag skal Stortingets helse- og omsorgskomité ta stilling til forslaget om en fullverdig utredning av en alternativ lokalisering for det nye storsykehuset i Oslo.

Forslaget som er fremmet av Rødt, SV og Sp, får trolig støtte av Frp som sier seg villig til å stemme imot Helse sør-østs plan om å legge det nye storsykehuset til Gaustad.

– Det er for mye usikkerhet rundt dette prosjektet. Valg av tomt og lokalisering er ikke grundig utredet, og byggelånet forutsetter at Oslo universitetssykehus må effektivisere driften med 2,1 milliarder. Hvis det er mulig, hvorfor har de ikke klart det før? sier helsepolitisk talsperson Åshild Bruun-Gundersen i Frp til NTB.

Usikker prislapp

Juni 2016 vedtok helseminister Bent Høie (H) Helse sør-østs plan som går ut på å legge ned Ullevål sykehus og bygge et nytt storsykehus på Gaustad.

Den siste tiden har debatten rundt sykehuset blusset opp på ny. Både fagfolk, ansattes representanter og flere partier ønsker en ny utredning av Ullevål sykehus som et alternativ til Gaustad før en endelig beslutning fattes.

I januar var det kun Rødt, SV og Senterpartiet som sluttet seg til forslaget om å gå imot helseminister Bent Høie og Helse sør-østs planer.

Under Venstres landsmøte i februar vedtok også de å gi sin tilslutning. Mandag kveld kom altså Frp stortingsgruppe på banen.

– Må vite at prosjektet er forsvarlig

– Det viktigste for Frp er å sikre god pasientbehandling. Hvis Oslosykehuset ikke klarer å håndtere dette lånet, kan det gå ut over alle pasientene på Sør- og Østlandet. Vi trenger å bli trygge på at dette prosjektet er forsvarlig før vi kan bevilge lånet på over 30 milliarder kroner. Det er vi ikke i dag, sier partiets nestleder, Sylvi Listhaug, til NTB.

Ifølge Dagsavisen skal flere i regjeringen være bekymret for den økonomiske risikoen og bærekraften i prosjektet.

Helsepolitisk talsperson Kjersti Toppe (Sp) sier til avisen at en utredning av Ullevål i kombinasjon med en fremskyndelse av utbyggingen av Aker vil være den beste løsningen.

– Det er fullt mulig å utrede uten å forsinke videre arbeid. Ullevål-alternativet må derfor utredes skikkelig, ikke bare «belyses» slik styret i Helse Sør-Øst har vedtatt, sier fylkesleder Bjørg Sandkjær i Oslo Senterparti til NTB.

Kan spare 20 milliarder

Mandag ble det klart at en faggruppe bestående av åtte erfarne fagfolk med både medisinsk, teknisk og økonomisk kompetanse, har jobbet frem en alternativ sykehusplan som vil koste 20 milliarder kroner mindre.

Planen innebærer blant annet at Ullevål sykehus bygges ut som et stort akuttsykehus med traumesenter, at Aker sykehus blir et lokalsykehus for hele Groruddalen og at Rikshospitalet beholdes slik det er i dag med sine lands- og regionfunksjoner.

Posted in Intervjuer i media | Leave a comment

Bjørg Sandkjær i Dagsavisen: – Vis turistene Oslo!



Foto: Kristin Brenna

Oslo Senterparti deler Oslo-guidenes frustrasjon over at det strammes inn på muligheter til å transportere turister i Oslo. Det går an å vise turistene Oslo, og samtidig være en grønn, varm og skapende by.

Bjørg Sandkjær

Turister fra hele verden har masse å lære om alt fra Oslos historie til vår grønne politikk. Det er ingen motsetning mellom det grønne skiftet, og å legge til rette for turisme i sentrum. Oslo Senterparti vil ta nødvendige grep for at Oslo skal være et forbilde for andre byer, både i Norge og internasjonalt, når det gjelder miljø- og klimavennlige løsninger. Vi tror at den rene naturen også i og rundt hovedstaden vår, er et av særtrekkene som gjør at turister velger å reise hit. Samtidig mener vi det er mulig å legge bedre til rette for turisme enn det som gjøres i dag, uten at det går på akkord med byens grønne varemerke. Også turistnæringen fortjener tydelige, gode og forutsigbare rammevilkår. Turister som av ulike årsaker ikke er i stand til å gå lange turer på egne bein, må også få mulighet til å se Oslo. Byrådet kan lett legge til rette for det, uten å gå på akkord med sin grønne målsetting. Kravene som en rekke Oslo-guider har fremmet i Dagsavisens Nye Meninger 31. mars, bør innfris. Oslo Senterparti deler eksempelvis guidenes frustrasjon over at det ikke lenger er tydelig om det er tillatt å parkere i korte perioder for å levere varer til hotellene. Det sier seg selv at sjåfører må kunne hjelpe turister å frakte bagasje til hotellet, uten at det gir bøter. Det sier også seg selv at frakt av sengetøy, håndklær og tilsvarende store kolli, krever at man må kunne parkere lenge nok til at dette kan fraktes inn på hotellet. Skiltene som tillot parkering i «10 minutter for trafikk til hotellet» må snarest settes opp igjen. Videre er det åpenbart at tomgangskjøring når busser venter på passasjerer, ikke kan tillates. Da er det viktig at de som bryter forbudet faktisk bøtelegges for dette. Useriøse aktører skal ikke få ødelegge for de mange seriøse. Samtidig er det vanskelig å se hvorfor en lavutslippsbuss med femti turister ikke regnes som kollektivtransport. Den største utfordringen er at innstrammingene som innføres på turistkjøring i Oslo gjøres på kort varsel – og uten at turistnæringen rekker å kommunisere det til sine kunder før reisen er solgt. Som et minimum, bør det innføres gode alternativer sånn at Oslo fortsatt kan være en gjestfri, åpen og inkluderende by. Det står ikke i motsetning til å være grønn.

Posted in Debattinnlegg | Leave a comment

Ingvild Munz og Fredrick Bjerke i Nationen: -Venstre i regjering er verre for landbruket enn en sommer uten regn

Nei, Venstres politikk er ikke bra for norsk landbruk.

Venstre: Venstres stortingsrepresentant André N. Skjelstad skryter av partiets landdbrukspolitikk. Det er det ikke grunnlag for, skriver innsenderne. Foto: Siri Juell Rasmussen

Fredrick Bjerke
Oslo Senterungdom

Ingvild Munz
Organisatorisk nestleder i Oslo Senterungdom
Publisert: 26.03.19, 14:00

I to leserbrev i Nationen (Tove Evensen 07.03.19 og André N. Skjelstad 06.03.19) skryter Venstre av hvor godt det går i landbruket fordi Venstre har fått gjennomslag her de siste årene. Innlegget viser ikke til noen konkrete eksempler om hva som går bra, ut over en påstand om at det er optimisme og at «ting går bra» i landbruket. Men, det er lenge siden Venstre pluss landbrukspolitikk var lik bra.

Venstres landbrukspolitikk er ikke bra for de ca. 250 pelsdyrbøndene som mister levebrødet sitt etter at Venstre fikk gjennomslag for et næringsforbud. Det er den første næringen i moderne historie som faktisk er blitt forbudt.

Venstres landbrukspolitikk er ikke bra for de bøndene som må bruke store deler av sommeren på å lete etter halvspiste og ihjelrevede sauer og lam. Dette skyldes i hovedsak Venstre sin mangel på respekt for norske bønder og trenering av rovdyrforliket. Konsekvensen av Venstres politikk er katastrofal for kommunene i ulvesona med tapt beiteinntekt, og synkende inntekt fra jakt og hytteutleie.

Venstres landbrukspolitikk er ikke bra for de bøndene som ønsker å utvide drifta hvor eneste alternativ er å dyrke opp myr, som Venstre ønsker å forby. Samtidig ønsker ikke Venstre å forby bygging av store parkeringsplasser og varehus på den samme myra. Venstres politikk er heller ikke bra for oss som ønsker mer aktiv bruk av skogen. Til tross for at aktiv bruk av skog er et av de viktigste miljøtiltakene for å redusere bruk av olje og lagre karbon, samt å være en viktig inntektskilde for svært mange, ønsker Venstre langt mer vern av skog.

Venstres landbrukspoltikk er ikke bra for bøndene med små og mellomstore bruk, hvor inntektsutviklingen har blitt svekket mens Venstre har hatt innflytelse. Siden 2013 har de aller største bøndene konsekvent blitt prioritert fremfor de små og mellomstore brukene.

Venstres landbrukspoltikk er ikke bra for dyrevelferden når budsjettene til Mattilsynet kuttes. Kutt i Mattilsynets budsjetter vil gi dårligere tilsyn og kontroll med dyrevelferden, og Mattilsynet er også vårt viktigste organ for å både forebygge og avdekke når det først skjer brudd på dyrevelferden.

Venstres EU-poltikk er ikke bra for landbruket. Hvis Norge hadde blitt medlem av EU slik mange i Venstre vil, hadde trolig mye landbruk i Norge blitt utkonkurrert av mat som er produsert i land med mye lavere lønns- og produksjonskostnader og høyere bruk av antibiotika. Dette strider fullstendig med målet om å øke matproduksjonen vår. I Sverige og Danmark ser vi at mange bønder må ta opp stadig mer gjeld og utvide drifta for å kunne drive landbruk. Mange går konkurs med hundrevis av millioner i gjeld. Hadde Norge vært med i EU ville vi trolig hatt flere eksempler på dette her også.

Venstres politikk om at man at man skal være liberale og kun produsere mat der det er mest lønnsomt, samtidig som man hevder å ha en god klima- og distriktspolitikk er en bløff. Å mene at marked og pris skal bestemme innebærer at små- og mellomstore bruk blir utkonkurrert, og at man til enhver tid baserer seg på områdene hvor det er billigst å produsere – uten å ta hensyn til arbeids- og lønnsvilkår, sikkerhet eller levende lokalsamfunn. Ikke minst gjør dette oss utrolig sårbare for klimaendringer og svingninger i matproduksjonen på verdensbasis. For å sikre den norske matproduksjonen trenger vi landbruk i hele landet, ikke bare de områdene hvor man kan drive stort.

Det Venstre faktisk gjør når de har innflytelse over landbrukspolitikken er å fjerne mulighetene for at folk kan drive landbruk og bo over hele landet. Skal Venstre en gang igjen ha troverdighet på landbruksområdet må de slutte å skryte av luftslott, og heller komme med noen tiltak som ikke systematisk svekker bøndenes mulighet til å drive landbruk over hele landet med fortjeneste og god dyrevelferd.

Posted in Debattinnlegg | Leave a comment

Aftenposten: – Her er Sp-politikerne som jubler over 1,9 prosent på meningsmålingene

Senterpartiet surfer på en bølge av medgang og rekordmålinger. I Oslo jubler de over å ha karret seg over en prosent.

Hilde Lundgaard
Signe Dons (foto)

– Jeg har kjempetrua! Vi skal gjøre vårt beste valg noensinne!

Fredrick Bjerke, kledd i knallgrønn Sp-hettegenser, er på vei inn i et møterom i Senterpartiets lokaler i Grensen i Oslo.

Det er tirsdag kveld, tre dager før helgens jubellandsmøte på Hamar, der partiet skal gasse seg i rekordoppslutning og konstant medvind. Og kanskje sende enda noen spark i retning Oslo-eliten.

På Oslo-kontoret der lokallaget disponerer to pulter bak et skjermbrett, er drøyt 15 partikamerater samlet til skolering i retorikk og talekunst. De skal bli enda bedre til å argumentere for Sps utmerkede politikk.

Problemet for akkurat disse Sp-politikerne, er at Oslo-velgerne så langt overhodet ikke har ønsket å lytte. Senterpartiet på riksplan strutter av selvtillit og kan sole seg i glansen av brakvalg i 2017 og stabilt høye målinger siden.

Årevis i ørkenen

I hovedstaden, derimot, er fotsoldatene vant til årevis med ørkenvandring totalt uten politisk innflytelse. Sist de hadde en plass i bystyret, var i 1995. Da var det nesten 20 år siden forrige gang.

– Vi må jobbe ekstra hardt for å nå gjennom lydmuren, ja, bekrefter Bjørg Sandkjær (46), født inn i en Sp-familie i Grimstad, leder i Oslo Sp siden 2017 og preget av den samme ukuelige optimismen som alle sine forgjengere. De aller fleste av dem har ventet forgjeves på suksess.

– Jeg synes jeg ser at det går fremover. Det hender til og med at journalister ringer til oss, sier hun og forteller nesten rørt at hun nylig snakket med et nyinnmeldt medlem som hadde valgt Sp på grunn av kolonihagepolitikken.

– I år skal det skje! Vi skal inn i bystyret, konstaterer hun.

FAKTA: OSLO SENTERPARTI

  • Medlemmer: 214
  • Stiftet i 1960, stilte liste i Oslo første gang i 1963. Har i dag ingen representanter i bystyret eller bydelsutvalg
  • Arne Haukvik satt i bystyret for Sp fra 1968 – 1979 og 1992 – 95 og på Stortinget fra 1993 – 97.
  • Beste valgresultat i et lokalvalg: 2,6 prosent i 1971.
  • Beste valgkrets i Oslo i 2015: Sørkedalen skole: 3 prosent. Dårligste valgkrets: Uranienborg skole: 0,2 prosent.

Ved Stortingsvalget i 2017 stilte Aisha Naz Bhatti som toppkandidat fra Oslo. Men også hun måtte konstatere at det ble med drømmen om en plass på Oslobenken. Morten Uglum

Arne Haukvik, Senterpartiets foreløpig siste bystyrepresentant, trakk seg fra Senterpartiet i 1997. Her sammen med sin kone Ingjerd da nyheten ble kjent. Stein Bjørge

Treg verving

I Oslo Sp-s 50-årsjubileumsskrift fra 2010 er tre av de syv kapittelnavnene symptomatiske: «Tap av makt og innflytelse», «Ti år i skyggenes dal» og «Tilbake til hverdagen».

Lokallaget ble stiftet i 1960 og ambisjonen for det gamle Bondepartiet var å vinne byene med Oslo i front.

Partiets første flopp kom med forsøket på, i mangel av bønder, å tiltrekke seg storbyens mange håndverkere i 1965. 20.000 invitasjoner ble sendt ut til et storstilt vervingsmøte.

Ikke en eneste håndverker møtte frem.

Kanskje var bunnen dermed nådd. For i 1967 kom Sp-legenden og «Bislett-general» Arne Haukvik faktisk inn i bystyret og klorte seg fast i to perioder. I den siste hadde partiet til overmål hele to representanter i rådhuset, en unik hendelse i en historie av motgang.

Partiet innkasserte også en av sine få håndfaste seire: Haukvik klarte å stanse kommunens plan om å bygge studentboliger på tomten til Sogn hagekoloni. Altså en politikk som fortsatt drar medlemmer 50 år senere.

Arne Haukvik, er det nærmeste Oslo Sp har kommet en politisk kjendis. Her i 1991 på et av sine berømte jordbærselskaper i forkant av Bislett Games sammen med partileder Anne Enger Lahnstein og Oslo-leder Margaret Eide Hillestad. Ulrichsen, Rolf Chr.

Oslo er full

Oslo Sps indre liv videre ble aldri kjedelig. Det var intern krangel, rykter om infiltrasjon, trusler om politianmeldelse av partifeller og påstander om «usunn ånd» i styret.

For å øke både inntektene og mediedekningen skaffet de til og med en egen avis, Gamle Aker budstikke. Heller ikke det ble en ubetinget suksesshistorie.

Av de mer oppsiktsvekkende politiske utspillene, var planene om en moské på Vaterland, presentert av senere Oslo-biskop Gunnar Stålsett. I 1983 ble slagordet «Oslo er full» valgt i et forsøk på å vinne valget – og stenge byporten.

Men først med EU-kampen på 90-tallet får partiet såpass vind i seilene at Arne Haukvik i 1993 blir Oslos første og hittil siste Sp-medlem på Stortinget.

I lokalvalgkampen i 2005 sto førstekandidat Karoline Bjerkestrand frem og fortalte om hets og fordommer fra Oslofolk i valgboden på Karl Johan. Øhman, Rolf

Fra Lenin til Lundteigen

Men også på Grünerløkka dukket det opp nye medlemmer. En gjeng gamle ML’ere og anarkister hadde bestemt seg for å få sin mann, Brynjulv Braaen, på toppen av en stortingsliste. Sp utpekte seg som det enkleste bytte.

– Og bare ordene Grünerløkka og Senterpartiet var jo en så gøyal selvmotsigelse at det var et stunt i seg selv, mimrer en av dem, Nicolai B. Johansen i dag, over 20 år senere.

Rebellene som overtok det sovende lokallaget ønsket et «friskt blikk» på det urbane, og ville gjøre bygdepartiet best på bypolitikk.

Det vakte mildt sagt oppsikt da Senterpartistene stilte i T-skjorter med «Det er nok bønder i byen» og gikk inn for fri hasj og sterkere narko på resept.

«Lenin er død – leve Lundteigen» var også et sitat med schwung.

Gjengen mobiliserte voldsomt til nominasjonsmøtet i 1996 for å finte ut veteranen Arne Haukvik. Det de ikke visste, var at det samme hadde inderen Mohan Singh Varma gjort, og i døren sto en kø av folk med innvandrerbakgrunn som ville melde seg inn og stemme på ham.

Det kaotiske møtet endte med at Erlend Grimstad ble valgt som et kompromiss. Brushodene i Grünerløkka Sp var på vei ut av politikken. Og Arne Haukvik var så skuffet at han meldte overgang til Pensjonistpartiet. Stortingsplassen gikk tapt – og har stått tom siden.

Det vakte oppsikt da et lokallag i Senterpartiet gikk ut og krevde fri hasj i valgkampen i 1995. Nicolai B. Johansen, til venstre, trakk seg snart ut av politikken, for aldri å returnere.

Jubler over 1,9

I år prøver de altså igjen. Det råder fred og fordragelighet, og kanskje er det faktisk grunn til optimisme: I VGs Oslo-måling denne uken fikk Sp 1,9 prosent oppslutning.

Det ville skapt katastrofestemning i de fleste andre partier. I dette partiet betyr det en tredobling fra forrige valg og feires som en stor seier.

– Vi er inne i bystyret med god margin, sier Bjørg Sandkjær, før hun innrømmer at mange Oslo-velgere ikke opplever Sp-som relevant i utgangspunktet.

– De tenker nok på oss som et parti for distriktene.

– Det blir kanskje ikke enklere når Trygve Slagsvold Vedum dundrer løs mot Oslo-eliten?

Hun sukker lett.

– Trygve har aldri kritisert vanlige Oslofolk. Men mange i Oslo, for eksempel beboeraksjoner, føler at de blir overkjørt fra rådhuset uten å bli hørt. De kjenner på den samme avmakten som Trygve beskriver.

– Rådhuseliten?

– Hehe. Jeg håper jo å bli en del av den sjøl.

Sak nummer én for å friste Oslovelgerne blir medbestemmelse, særlig når det gjelder byutvikling og fortetting.

– Og bevaring av Ullevål sykehus. Også det handler om mangel på medbestemmelse.

Leder av Oslo Sp, Bjørg Sandkjær, har stor tro på at hun skal «bryte forbannelsen» og sikre en plass i bystyret til høsten. Her mellom Synne Lerhol og Fredrick Bjerke. Signe Dons

Sliter med bondebakgrunn

Valgforsker Bernt Aardal deler langt på vei Sandkjærs analyse av det manglende draget på Oslo-velgerne.

– De sliter med bondepartibakgrunnen og oppfattes som at de ikke tar storbyenes, i hvert fall ikke Oslos parti, sier han, og viser til at det er vanskelig å få distriktspolitikken til å passe inn i Oslo. Partiet gjør det langt bedre i de andre store byene med «distrikter» tettere på.

Men også Aardal mener det faktisk er mulig med bystyreplass for Sp i år. Men han tror ikke de kan mobilisere på en sak knyttet direkte til byen.

– Men kanskje EØS-motstand, koblet på en generell EU-motstand føles mer relevant for byfolk, sier han.

Lite middagsbord

På møterommet i Grensen er vaflene spist og retorikken fordøyet. Møterommet skal snart overtas av landsmøtedelegatene som skal ha siste samling før de skal til Hamar og utgjøre Oslo-laget i distriktspartiet. Det ser de stort sett lyst på.

– Vi trenger ikke så mange bord under landsmøtemiddagen, da, humrer Sandskjær.

Men. Hvis underet skulle skje i september, vil de støtte blå eller rødgrønn side?

Svaret kommer kontant.

– De som gir oss mest medbestemmelse. Dem blir vi med.

Posted in Avisartikler | Leave a comment

Oslo Senterpartis program 2019-23

Programmet for bystyrevalget høsten 2019 finner du her.

Posted in Valg 2019 | Leave a comment

Sikkerhet og beredskap i Oslo-regionen

Resolusjon vedtatt på fylkesårsmøtet 2019

18.februar 2019

Riksrevisjonen har flere ganger påpekt svikt i regjeringens arbeid med såkalt objektsikring, som innebærer trygging av samfunnsviktige og skjermingsverdige bygninger og infrastruktur. Mange av disse objektene ligger naturlig nok i hovedstaden, derfor er dette ekstra viktig for folk som bor i Oslo-området.

Riksrevisjonen har i to omganger lagt fram revisjonsrapporter som har inneholdt til dels knusende kritikk mot regjeringens arbeid med objektsikring, dvs. forebyggende sikring av viktige bygg. Det er åpenbart at etter 5 år med Høyre og Frp i regjering, har den nye statsråden for samfunnssikkerhet, Ingrid Smines Tybring-Gjedde (Frp) lange arbeidsdager foran seg.

Samferdselsdepartementet er bekymret over at Telenor, Telia og åtte andre e-komselskaper i Norge de to siste årene overhodet ikke har rapportert om risikovurderinger og mulige sårbarheter ved drift og utbygging av norske mobil- og kommunikasjonsnett.

Politiet går gjennom rutiner for terrorberedskap etter at det ble sendt en bombe til politihuset i Ski. «Kan det sendes en bombe via posten til politihuset i Ski, er ingen i politiet unntatt fra trusselen. Dette er en svært alvorlig situasjon for etaten og en direkte trussel mot demokratiet», skriver forbundsleder Geir Krogh i Norges Politilederlag.

Samfunnets trusselbilde er i stadig forandring, og vi må sikre vannforsyning, strøm, kritisk infrastruktur gjennom et godt planverk og samarbeid mellom offentlige etater. For eksempel har Oslo i dag kun én vannforsyningskilde – Maridalsvannet, og førti prosent av alt flytende drivstoff i Norge kommer fra Sjursøya, som er Norges største containerhavn og ligger svært nært annen kritisk infrastruktur og bebodde områder. I tillegg er det store mengder farlig gods som også kommer inn via Sydhavna.

Klimaendringene gjør at samfunnet må sikre seg bedre. Men naturkatastrofer og ekstremvær er kun en liten del av utfordringene et samfunn må ha beredskap for. Terror, alvorlig kriminalitet og digitale angrep mot myndigheter, privatpersoner, infrastruktur, vannforsyninger er svært viktig å beskytte oss mot. 

Det er avgjørende at vi både forebygger og avdekker trusler og har planer for hvordan befolkningen skal beskyttes om alvorlige hendelser skjer.

På bakgrunn av altfor mange sikkerhetsbrister i beredskapsapparatet vil Oslo Senterparti sikre byens befolkning trygghet gjennom søkelys og fokus på god beredskap fra offentlige myndigheter, som politi, DSB og andre involverte aktører som har sikkerhet og beredskap på agendaen. Det er ikke bare nødvendig å sikre sivilsamfunn og privatpersoner mot trusler og fare men en plikt samfunnet og myndighetene har ovenfor befolkningen.

Posted in Årsmøte, Resolusjoner | Leave a comment

Gi rom til ung frivillighet!

Resolusjon vedtatt på fylkesårsmøtet 2019

18.februar 2019

Frivilligheten er bærebjelken i det norske samfunnet. Frivilligheten aktiviserer, integrerer og inkluderer grupper og enkeltmennesker. Den løser viktige samfunnsoppgaver, styrker demokratiet og gir liv til lokalmiljø der folk bor.

Den lokale frivilligheten i Oslo er fantastisk mangfoldig, og spenner seg fra besøksvenner og velforeninger til lokallag i store nasjonale organisasjoner. Alle interesser, minoriteter, aldre og samfunnslag er representerte i Oslos frivillighet. Det er en enorm styrke for byen vår.

Vi trenger yrende, sterke og mangfoldige lokalsamfunn i Oslo. Vi trenger arenaer som gir unge en stemme og mestring utenfor skolen. Vi trenger idretten som når bredt, og brettspillklubbene som treffer smalt. Vi trenger at flere organiserer seg for en sak i nærmiljøet sitt. Frivilligheten er nøkkelen for å skape levende lokalsamfunn. Men for at frivilligheten skal få til dette, må den få tillit, gode rammer og minst mulig byråkrati.

Barne- og ungdomsfrivilligheten er aktiv i vår by. Lokallagene til barne- og ungdomsorganisasjonene har i dag rett til å låne skolelokaler og andre kommunale lokaler, som tilhører Oslo kommune, gratis. Likevel opplever mange avslag på søknad om lån av lokaler og møter lukkede dører. Barne- og ungdomsorganisasjonene har ofte få ressurser og få ansatte. Mange bruker uforholdsmessig mye tid jakten på lokaler, og for mange organisasjoner kan det være forskjellen på å kunne gjennomføre et arrangement eller ikke. Det er ikke holdbart, og hemmer viktig aktivitet.

Oslo er også hjem for de nasjonale kontorene til mange barne- og ungdomsorganisasjoner. Disse har ikke tilgang på kommunale lokaler, og sliter i dag med å finne rom til å drive sitt viktige arbeid for barn og unge i hele landet. Oslo har gleden av å være hjemmet til disse organisasjonene, og da må vi støtte opp om deres samfunnsoppdrag!

Oslo Senterparti tror på tillit, demokrati og frivillig engasjement. Oslo Senterparti mener kommunen må støtte opp om frivilligheten med byråkratifrie midler og lokaler. For Oslo er og skal være frivillighetens by.

Oslo Senterparti vil:

  • Utvide pilotordningen med digital booking av skolebygg (Meråpen skole), og gjøre ordningen mer fleksibel
  • Gi de nasjonale kontorene til barne- og ungdomsorganisasjoner som har kontor i Oslo samme rettigheter som lokallagene
  • Avbyråkratisere utlånsprosessen
Posted in Årsmøte, Resolusjoner | Leave a comment