Leder av Oslo SpU, Sigrid Lien Sagabråten, i Nationen om statsråd Mælands omtale av Senterpartiet

Ta ansvar for egen politikk, Mæland!


Senterpartiet styrer ikke kommunestrukturen og organiseringen av Norge.

Kritiserer Monica Mæland: Sigrid Lien Sagabråten, leder i Oslo Senterungdom. Foto: Privat

“Vi kan ikke gjøre som Senterpartiet: Lukke øynene, lene oss tilbake og håpe at det går over. Det gjør det ikke. Kommunereformen er ikke over. Fra 1. 1. 2020 vil det være 356 kommuner i Norge. Over halvparten av kommunene har under 5000 innbyggere. Tallet på kommuner må kraftig ned”, sa kommunalminister Monica Mæland (H) til Dagbladet i 2019.

1.1.2020 ble 1,7 millioner nordmenn innbyggere i nye kommuner. Som følge av det blir flere titalls kommunehus stående tomme, noe vi kunne se på Dagsrevyen mandag 6. Januar. Samme dag delte Høyres Facebook-side at «totalt er 119 kommuner slått sammen til 47 nye, større og sterkere kommuner.»

Leder i Gaular Senterparti, Steinar Ness, har et annet syn på saken. Disse tomme lokalene sier mer enn tusen ord om hva sentralisering av arbeidsplasser og kommunesammenslåing fører til, uttalte han. Mæland reagerte sterkt på angrepet. «Senterpartiet sitter og styrer i de fleste av landets kommuner, og det er de som er ansvarlige for hvordan kommunestrukturen og organiseringen av kommuner nå blir» … «det er fullt mulig å ha lys og varme i flere kommunehus hvis man lokalt ønsker det, men det er altså lokalt man må ta de beslutningene», var svaret hennes.

Mæland både overrasker og provoserer. Det hadde selvfølgelig vært hyggelig om Senterpartiet hadde styrt kommunestrukturen og -organiseringen av Norge alene, men selv en ihuga senterpartist som undertegnede anerkjenner jo at det finnes mange høyrepolitikere med makt, og dermed ansvar. Det burde også en kommunalminister fra Høyre gjøre.

Kommunereformen har vært en av Høyres fanesaker det siste tiåret. Et av hovedmålene er å endre kommunestrukturen. Selv om reformen skulle være basert på frivillighet, har regjeringen endret kommunenes økonomiske rammevilkår for å straffe små kommuner og ved flere anledninger brukt tvang for å få gjennomslag for egne ønsker.

Med andre ord har Høyre med Mæland i spissen lagt sterke føringer for hvordan kommunestrukturen og kommuneorganiseringen skal være – også i de kommunene som har ordfører fra Senterpartiet.

Om Mæland virkelig mener at det er Senterpartiet som er ansvarlige for både kommunestruktur og organisering av kommunene, sier hun i praksis at hun ikke får utrettet noe som politiker.

For å sitere Ness: «jeg synes det er feigt at ikke kommunalministeren tar ansvar for følgene av en villet politikk». Det er ikke bare feigt, det er også et demokratisk problem når en minister fraskriver seg alt ansvar for følgene av sin egen fanesak – særlig når ansvarsfraskrivelsen kommer under en uke etter at den nye kommunestrukturen er et faktum.

Posted in Debattinnlegg | Leave a comment

Sps forslag om å stoppe nedleggelsen av Ullevål sykehus nedstemt i Stortinget

Det nedenstående er tatt fra Stortingets nettsider, som finnes på https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=76651&dnid=1. Om Oslo Bystyres oppfatning, se http://osp.blogg.fritekst.no/2019/12/06/bjorg-sandkjaer-til-vart-oslo-om-oslo-bystyre-og-bevaring-av-ulleval-sykehus/.

Voteringsoversikt for sak:

Representantforslag om å stoppe nedleggelsen av Ullevål sykehus og sikre at sykehusutbyggingen i Oslo ikke går på bekostning sykehustilbudet i resten av landet.

Vedtak i korthet

Stortinget har behandlet et forslag fremmet av representanter fra Sp om å stoppe nedleggelsen av Ullevål sykehus og sikre at sykehusutbyggingen i Oslo ikke går på bekostning av sykehustilbudet i resten av landet. A og regjeringsfraksjonen stemte imot,. Ingen av forslagene som ble fremmet i saken oppnådde flertall.

Behandling og vedtak

Saken er ferdigbehandlet

Vedtak i samsvar med innstillingen

Posted in Ullevål | Leave a comment

Kjersti Toppes innlegg på Stortinget om bl.a. Ullevål sykehus 9.12.2019

Mange Senterpartirepresentanter på talerstolen under helsedebatt i dag! Særlig gjaldt det vårt engasjement om å hindre nedlegging av Ullevål sykehus – og om krisa i luftambulansen! Her er mitt hovedinnlegg:

President

Norsk helseteneste står ved eit skilje. Skal vi stoppe utviklinga mot et todelt helsevesen og auka sosiale helseskilnader, trengs ein ny helsepolitikk. Ein helsepolitikk som sikrar likeverdige helse-tenester og trygg helseberedskap i heile landet. Ein helsepolitikk for folkevald styring i staden for udemokratisk byråkratstyre. Ein helsepolitikk som satsar på førebygging og betre folkehelsepolitikk.

Norge har eit godt utvikla helsevesen, men no går utviklinga i feil retning. Vi har ei fastlegekrise i Norge. Vi har ei luftambulansekrise i Norge. Det er fakkeltog for fødeavdelingar, følgjeteneste og ambulanseberedskap. Norske sjukehus vil bryte arbeidsmiljølova over 500 000 gongar i år. Det er ny rekord. Aftenposten har kartlagt menneskerettsbrot og vold i eldreomsorga. VG har dokumentert svikt og svik i oppfølging av samhandlingsreforma.

Dette viser ei helseteneste som ikkje lenger er verdistyrt, men pengestyrt. Vi treng ein ny helsepolitikk. Senterpartiet vil reversere marknadsrettinga og ta faget og verdiane tilbake i den norske helseteneste. Senterpartiets alternative statsbudsjett drar helsepolitikken nettopp i denne retninga, som eit alternativ til regjeringas politikk for meir sentralisering, privatisering og marknadstenking innan helse.

Senterpartiet prioritere førebygging og folkehelsetiltak slik som fysisk aktivitet i skulen og gratis frukt og grønt for elevar. Vi styrkar sjukehusøkonomien til dei offentlege sjukehusa med 1 mrd. kroner og vil ta bort ordninga med stykkprisfinansiering av pasientar. Vi prioriterer fødsels- og barselsomsorga og ei styrka ambulanseteneste, for å sikre folk tryggheit for dei viktige tilboda.

Vi foreslår eit løft for psykisk helsevern, med øyremerka midlar til Barne- og ungdomspsykiatrien og distriktspsykiatriske sentra. Krisa i fastlegeordninga er blitt til på denne regjeringas vakt. Fastlegeordninga er grunnmuren i kommunehelsetenesta. Rekrutteringssvikten er no alvorleg og legeflukta frå og ordninga har nådd inn i dei store byane. Senterpartiet foreslår 400 nye stillingar til neste år for allmennlege i spesialisering. I tillegg føreslår vi 160 nye turnusstillingar på sjukehus (LIS 1).

Senterpartiet styrkjer kommuneøkonomien med 2,5 mrd.kroner for å gi kommunane nødvendige rammer til å yte gode helsetenester nær der folk bur. Vi foreslår eit nytt investeringstilskot til kommunar som vil etablere tryggleiksbustader for eldre. Vi har særskilde satsingar til arbeidet mot antibiotikaresistens, legemiddelmangel og til pårørandearbeid. Vi prioriterer midlar til stiftelsen organdonasjon, og til likemannsarbeidet på ulike felt i helsetenesta.

President. Senterpartiet går i mot lånesøknaden til nytt Oslo Universitetssjukehus. Låneramma er på 29,1 milliardar kroner i første fase. Det er den største sjukehusinvesteringar i Norge noen gang. Prosessen er sterkt kritisert og forslaget blir møtt med unison motstand og sterk bekymring frå alle dei tilsette sine organisasjonar og pasient- og brukarorganisasjonar. Prosessen er også kritisert for å ikkje vere i tråd med statens eigne tidlegfaseveiledar for sjukehusbygg.

Helseministeren vedtak på eit lukka føretaksmøte i 2016, er i dag førande og til hinder for ei grundig og seriøs utredning av Ullevål- alternativet. Det føreslåtte alternativet med samla utbygging på Gaustad blei forkasta av førre administrerande direktør i OUS, Siri Hatlem, allereie i 2010. Virksomheitsplan er ikkje blitt førelagt før val av modell blei fatta i føretaksmøte. Det er reist vesentleg kritikk mot tomteval og den reguleringsmessige risikoen. Det er også reist kritikk fordi forslaget ikkje vil løyse kapasitets-utfordringane i regionen som heilheit.

AHUS er underdimensjonert og AKER vil ikkje kunne bli lokalsjukehus for heile Groruddalen før eventuelt etter mange år. I tillegg er det stor usikkerhet rundt økonomien i prosjektet. Byggeplanane føreset ein kraftig effektivisering av drifta i forkant av utbygginga, og at helseføretaka oppnår store driftsøkonomiske gevinstar i etterkant. Ikkje minst er det reist fagleg kritikk til ny struktur, særleg i frå traumemiljøet sidan forslaget betyr ei splitting av eksisterande, sterke fagmiljø. Ei tverrfaglig arbeidsgruppe med Eilif Holte i spissen la i april i år fram rapporten Parksjukehuset Ullevål. Den dokumenterer at Ullevåltomta er langt meir egna for sjukehusbygging enn Gaustad.

Parksjukehuset – som også er Senterpartiets alternativ – er 20 mrd.kroner billegare enn å bygge å Gaustad. Senterpartiet føreslår difor å planlegge sjukehusutbygginga i Oslo rundt ein modell der Ullevål blir bygd ut som eit stort akuttsjukehus med traumesenter, Aker sjukehus blir nytt lokalsjukehus for heile Groruddalen, Radiumhospitalet blir oppretthaldt som spesialisert kreftsjukehus og Rikshospitalet vert oppretthaldt uforandra for lands og regionsfunksjonar. I seinare fasar kan det skje ein samling og Rikshospitalets funksjonar på Ullevål.

Det er stort fleirtal i Oslo for å behalde Ullevål sjukehus, slik vi foreslår. Sju av ti Osloinnbyggjarar støtter Senterpartiet i denne saka. Senterpartiet er no representert i Oslo bystyre, der det er fleirtal mot å legge ned Ullevål og mot å vedta sjukehusregulering på Gaustad. Sjølv om Senterpartiet tapar denne saka i Stortinget i dag, er siste ord ikkje sagt. Og- i 2021 er det nytt stortingsval….

President. Luftambulanseberedskapen i nord er i krise. I løpet av kort tid har ein rasert ei svært god og trygg luftambulanseteneste, på grunn av ein skandaløs anbodsprosess og inkompetanse i helseføretaka. Vi har ei regjering som har latt dette skje og ein statsråd som ikkje har tatt ansvar. Kaoset vi har no, var varsla. Situasjonen er utan politisk kontroll.

I går sto 5 av 11 fly spå bakken. Fire av dei på grunn av motorfusk. Babcock veit ikkje kva dette vil koste eller når flya er tilbake i normal drift. Og det verste – dei veit ikkje kva som feilar flya. Svikten var kjent allereie i august. Først i desember blei flya satt på bakken. Tidlegare i haust vart det kjent at flya hadde eit navigerings-system som ikkje fungerte nord for 70 grader. Det gjorde det vanskelig å lande flya i mørke og ved dårleg sikt. I tillegg kjem pilotmangelen, som har vore kjent og varsla lenge.

Situasjonen er dramatisk. Helseminister og regjering har ikkje forstått alvoret. Det er gått politisk prestisje i saka. Helseminister har forsvart anbodsprosessen og kontrakten frå dag 1.Kontrakten som skulle gi betre tenester men til redusert pris. Det har gått som det måtte gå. Senterpartiet tok opp denne saka fyrste gongen i Stortinget i januar 2018, for to år sidan. Stortinget gjorde i juni 2018 vedtak om å be regjeringa sikra luftambulanseberedskapen over heile landet og å evaluere anbodsprosessen.

Det er beklagelig at vedtaka ikkje er følgd opp. Det er forståeleg at folk i nord blir provosert når statsministeren står i Stortinget og hevdar at beredskapen er styrka, og helseministeren skriv at beredskapen er over 100 prosent.

I røynda er beredskapen sterkt pressa. Nordlys melder om frustrerte pilotar, redde sjukepleiarane og ein befolkning som fryktar at liv og helse ikkje blir forsvarleg ivaretatt. UNN- direktøren fortel om helsepersonell som gjer sitt yttarste for å gi pasientar eit forsvarlig tilbod i den krevjande situasjonen dei står i. Legar står fram og fortel om totalt uverdige og lange bilambulansetransportar av svært sjuke pasientar, barn og eldre. Planlagde operasjoner blir utsatt og sengepostane er fulle.

Senterpartiet krev no at Høie kjem på banen og tek ansvar. Vi foreslår at staten overtar luftambulanseflytenesta og at kontrakten mellom Luftambulanseflytenesta HF og Babcock blir heva som følge av at selskapet ikkje har evna å levere luftambulanseberedskap i tråd med kontrakt. Luftambulansetjenesten HF har vist at dei ikkje har hatt kontroll eller nødvendig kompetanse i denne saka.

Regjeringa må sikre både kortsiktige og langsiktige tiltak for å skape stabilitet og forutsigbarheit i denne kritisk viktige bereskapstenesta. Vi føreslår at dei fem ambulanseflya som høyrer til tidlegare operatør, om nødvendig må bli sett inn i tenesta saman med forsvarets helikopter som strakstiltak. Vi føreslår ein en ekstern uavhengig gransking av heile prosessen med luftambulanseflyanbodet og operatørbyttet. Med det tar eg opp Senterpartiet sine forslag i sakene.

Posted in Ullevål | Leave a comment

Aftenposten om Ullevål-saken og bystyret

Flertall i Oslo bystyre for å utrede Ullevål sykehus og sette Gaustad-byggingen på vent

Flertallet i Oslo bystyre krever en utredning av fortsatt drift ved Ullevål sykehus og ber om at byggingen av et nytt sykehus på Gaustad settes på vent.

Det opplyser Bjørg Sandkjær i Oslo Senterparti.

Sp tar nå saken til bystyret gjennom en interpellasjon, sammen med Venstre, Rødt, Frp, KrF, FNB, SV og MDG.

De åtte partiene mener grunnlaget for beslutningen om å legge ned Ullevål sykehus er for dårlig.

I 2016 vedtok Helse sør-øst å legge ned Ullevål for å bygge et stort regionsykehus på Gaustad, samt et lokalsykehus på Aker.

Før valget gikk alle partiene i Oslo, bortsett fra Ap og Høyre, sammen for å kreve omkamp om Ullevål sykehus. Ap og Høyre hadde flertall i det forrige bystyret, men etter høstens valg har partiene som ønsker bevaring av Ullevål, til sammen 32 av de 59 setene i Oslo bystyre.

– At et nytt flertall i bystyret ønsker Ullevål-alternativet tilstrekkelig utredet før endelig beslutning fattes, har åpenbart konsekvenser for hvordan byrådet fremover forholder seg til sykehusplanene for Oslo, heter det i interpellasjonen.

Bystyrets forretningsutvalg vil på mandag ta stilling til når saken skal diskuteres i bystyret.

Posted in Avisartikler, Ullevål | Leave a comment

Bjørg Sandkjær til Vårt Oslo om Oslo bystyre og bevaring av Ullevål sykehus

Flertall i Oslo bystyre for å utrede Ullevål sykehus og sette Gaustad-byggingen på vent

Flertallet i Oslo bystyre krever en utredning av fortsatt drift ved Ullevål sykehus og ber om at byggingen av et nytt sykehus på Gaustad settes på vent.

Det opplyser Bjørg Sandkjær i Oslo Senterparti. Sp tar nå saken til bystyret gjennom en interpellasjon, sammen med Venstre, Rødt, Frp, KrF, FNB, SV og MDG.

De åtte partiene mener grunnlaget for beslutningen om å legge ned Ullevål sykehus er for dårlig.

I 2016 vedtok Helse sør-øst å legge ned Ullevål for å bygge et stort regionsykehus på Gaustad, samt et lokalsykehus på Aker.

Nytt flertall i bystyret

Før valget gikk alle partiene i Oslo, bortsett fra Ap og Høyre, sammen for å kreve omkamp om Ullevål sykehus. Ap og Høyre hadde flertall i det forrige bystyret. Men etter høstens valg har partiene som ønsker bevaring av Ullevål, til sammen 32 av de 59 setene i Oslo bystyre.

– At et nytt flertall i bystyret ønsker Ullevål-alternativet tilstrekkelig utredet før endelig beslutning fattes, har åpenbart konsekvenser for hvordan byrådet fremover forholder seg til sykehusplanene for Oslo, heter det i interpellasjonen.

Bystyrets forretningsutvalg vil på mandag ta stilling til når saken skal diskuteres i bystyret.

Posted in Intervjuer i media, Ullevål | 1 Comment

Bjørg Sandkjær til TV2: – Flertall i Oslo bystyre for å utrede Ullevål sykehus

Flertallet i Oslo bystyre krever en utredning av fortsatt drift ved Ullevål sykehus og ber om at byggingen av et nytt sykehus på Gaustad settes på vent.

Det opplyser Bjørg Sandkjær i Oslo Senterparti.

Sp tar nå saken til bystyret gjennom en interpellasjon, sammen med Venstre, Rødt, Frp, KrF, FNB, SV og MDG.

De åtte partiene mener grunnlaget for beslutningen om å legge ned Ullevål sykehus er for dårlig.

I 2016 vedtok Helse sør-øst å legge ned Ullevål for å bygge et stort regionsykehus på Gaustad, samt et lokalsykehus på Aker.

Før valget gikk alle partiene i Oslo, bortsett fra Ap og Høyre, sammen for å kreve omkamp om Ullevål sykehus. Ap og Høyre hadde flertall i det forrige bystyret, men etter høstens valg har partiene som ønsker bevaring av Ullevål, til sammen 32 av de 59 setene i Oslo bystyre.

– At et nytt flertall i bystyret ønsker Ullevål-alternativet tilstrekkelig utredet før endelig beslutning fattes, har åpenbart konsekvenser for hvordan byrådet fremover forholder seg til sykehusplanene for Oslo, heter det i interpellasjonen.

Bystyrets forretningsutvalg vil på mandag ta stilling til når saken skal diskuteres i bystyret.

Posted in Intervjuer i media, Ullevål | Leave a comment

Morgenbladet om Ullevål-saken og partiene i bystyret

– En politisk katastrofe

Lokalpolitikerne frykter for Oslo-befolkningens sykehustilbud. Spillet om Ullevål sykehus bryter med rettslige og demokratiske prinsipper, mener samfunnsforsker Rune Slagstad.

Onsdag denne uken, i Oslo rådhus: En uvanlig samling partier – fra Frp til Rødt – legger frem en felles erklæring om den ti år gamle og omstridte sykehusfusjonen i hovedstaden.

– Vi er svært bekymret for Oslo-befolkningens fremtidige sykehustilbud om Helse Sør-Østs vedtatte planer gjennomføres, erklærte Bjørg Sandkjær (Sp), som åpnet pressekonferansen. Deretter startet en parade av kritiske innlegg fra de andre partiene. Det ble påpekt at planen om å legge ned Ullevål sykehus vil gi et dårligere tilbud til byens befolkning. At planene vil føre til at Groruddalen står uten et godt tilbud i kritisk lang tid. At å flytte til nye bygg på Gaustad og Aker bød på «store utfordringer», med trange og krevende tomtearealer. At fagmiljøene og fagorganisasjonene lenge hadde advart mot planene uten å bli hørt. At det nylig er lagt frem to juridiske gjennomganger hvor det påpekes feil og mangler ved beslutningsprosessen.

De til sammen ni partiene Frp, KrF, MDG, Rødt, Sp, SV, Venstre, FNB («Bompengepartiet») og Helsepartiet utgjør et flertall i Oslo bystyre. Samtidig går tre av fire regjeringspartier også mot egen regjering.

– Helse Sør-Øst har sagt at de har støtte fra et flertall i bystyret, sa Sandkjær i Rådhushallen, og la kontant til:

– Det har de ikke lenger.

«Doldisbyråkrater».

Det har gått ti år siden de offentlige sykehusene i hovedstaden ble slått sammen til ett: Oslo universitetssykehus. Fusjonsprosessen kan resultere i nedleggelsen av Ullevål, Norges største akuttsykehus. Samfunnsforsker Rune Slagstad har fulgt prosessen siden 2009. Han tror den kan svekke tilliten til det offentlige Norge:

– Det er en åpenbar parallell til Nav-skandalen. Mens denne er kommet brått på, er beslutningsprosessen rundt fusjonen i Oslo en lenge varslet skandale – eller «en politisk katastrofe», som Rune Gerhardsen, Aps tidligere byrådsleder i Oslo har kalt den. Den bidrar til å svekke tilliten fordi den i betydelig grad har vært unndratt demokratisk styring og bryter med sentrale prinsipper for rettslig kontroll, sier han.

I boken Spillet om Ullevål sykehus beskriver Slagstad en utvikling der sentrale helsebyråkrater i samarbeid med blant andre konsulentselskapet McKinsey la premissene for det store fusjonsprosjektet i Oslo, mens politikerne sto på sidelinjen. Han mener prosjektet i Oslo ble etablert av det han kaller et «doldisbyråkratisk miljø», altså av tilbaketrukne personer i byråkratiet med viktige stillinger.

– Da fusjonen passerte Stortinget i 2008, var den forutsatt å være selvfinansierende. Nå har prosjektet fått en prislapp på mer enn 50 milliarder. Likevel har det ikke vært en egen sak for de folkevalgte. Når Stortinget ikke behandler de virkelig store politiske sakene, så bidrar det til å undergrave tilliten til det politiske og demokratiske systemet.

Hadde en drøm.

Særlig peker Slagstad på den nå avgåtte sykehusdirektøren, Bjørn Erikstein, som den store strategen og pådriveren i prestisjeprosjektet. Erikstein tok over stillingen i 2011.

– Han var lege, kom fra helsebyråkratiet og hadde en drøm. Den gikk ut på å samle hele Oslo universitetssykehus i et gigantsykehus på Gaustad, og legge Ringveien i tunnel for å få plass.

Statens vegvesen avviste tunnelløsningen i forbindelse med en høringsrunde i 2014. Slagstad mener det er symptomatisk at ideen likevel skulle gjennomføres, på tross av at Siri Hatlen, Eriksteins forgjenger, i 2010 hadde konstaterte at tomten var for trang og uegnet.

– Eriksteins «private drøm» har så langt kostet skattebetalerne mellom 300 og 400 millioner kroner. De har gått til å utrede alternativer som ikke er realiserbare.

– Men hvordan kan en mer eller mindre privat drøm få så store konsekvenser, han har jo hatt styrene i Oslo universitetssykehus og Helse Sør-Øst med seg?

– Det er et godt spørsmål som noen hver må lure på. De ansattes styrerepresentanter har hele tiden vært kritiske, men styreflertallet har i begge disse organene forsømt sin styrende rolle. Vi har her å gjøre med et fenomen som har utviklet seg etter helseforetaksreformen i 2001, nemlig at vi har fått en rekke mer eller mindre eneveldige helsebyråkrater – med Erikstein som den utvilsomt største imperiebyggeren av dem alle. Problemet er at de demokratiske kontrollmekanismene ikke har fungert, for de er jo etablert for å motvirke førdemokratiske ordninger, mener Slagstad.

– Erikstein gikk av som direktør i sommer. Tror du nå det er mulighet for åpnere, mer lyttende prosess?

– Det gjenstår å se, men jeg tror det forutsetter et sterkt politisk press utenfra. Styrene har identifisert seg med prosjektet, og de har ikke villet lytte til de ansatte. Prosjektet er blitt prestisjefylt også for dem. Det virker som om nedleggelsen av Ullevål skal tvinges gjennom av den helsebyråkratiske makteliten. Helseminister Bent Høie har ikke gjort annet enn lydig å effektuere dens prosjekt, mener Slagstad.

Han sier at begge styringspartiene, Høyre og Arbeiderpartiet, har latt det gå så mye prestisje i det at de ikke kan sette foten ned.

– Det er oppsiktsvekkende at ikke Arbeiderpartiet ser at dette kunne vært en betydelig sak for det i opposisjon. Partiet har manglet opposisjonssaker, så får det en i fanget, men det virker som ledelsen er ute av stand til å se hva den har fått mellom hendene. Oslo Arbeiderparti har enstemmig vedtatt at det vil ha full utredning av Ullevål-alternativet, men Jonas Gahr Støre og Raymond Johansen later som om vedtaket ikke har funnet sted. Og det bidrar til å underminere tiltroen til hvordan demokratiske ordninger fungerer, sier han.

«Trist å observere».

Det var i juni i år at Bjørn Erikstein gikk av som sykehusdirektør, etter mistillitsforslag fra de 20 000 ansatte ved sykehuset, som var mot nedleggelsen av Ullevål. Han sier til Morgenbladet at nye sykehusbygg i Oslo handler om pasientenes behov for gode helsetjenester i tidsriktige lokaler, ikke om polemikk og gjentagelser i avisspaltene.

– Rune Slagstads sterke påstander både om denne prosessen og min rolle er vel kjent gjennom en rekke tidligere parallelle innlegg i flere aviser og tidsskrifter. Det er trist å observere at han som forsker og tidligere professor ikke klarer å innta en mer objektiv holdning til prosessene som er gjennomført for videre utvikling av sykehustilbudet både i Oslo, men faktisk også for hele landet, sier Erikstein.

Til Slagstads påstand om «en privat drøm» sier Erikstein videre at det ikke er han som har funnet på hvordan sykehusstrukturen i Oslo skulle reorganiseres.

– Det lå allerede som et premiss ved etableringen av Oslo universitetssykehus fra 2009. Det er bare å sjekke styrepapirene til Helse Sør-Øst fra 2008.

Gammel bygningsmasse.

Erikstein holder frem at moderne sykehusdrift er en høyteknologisk virksomhet som krever masse nytt utstyr og bygg som er tilpasset til formålet.

– Rune Slagstad synes å mene at det er egnet å drive sykehus i over hundre år gamle bygg. Det må han gjerne mene for egen del, men de som har ansvar for å gi et tilbud etter den standarden som gjøres i andre land og ellers i Norge, kan ikke ha et slikt utgangspunkt. Noe av grunnen til at vi har de utfordringene vi har i dag ved Oslo universitetssykehus, skyldes flere tiår med forfall både på Ullevål og Radiumhospitalet. Det siste er vi heldigvis i gang med å gjøre noe med nå. Vi kan ikke basere fremtidens sykehustilbud på gammel bygningsmasse på Ullevål, sier Bjørn Erikstein.

Det er nåværende styreleder i Helse Sør-Øst, Svein Gjedrem, enig i.

– Det er tre forhold som utløser behov for å planlegge for en videreutvikling av spesialisthelsetjenesten i Oslo: Bygningsmassen er utdatert og dels i svært dårlig stand, befolkningen vokser og det er behov for å samle regionale pasientfunksjoner i Oslo.

Ble lyttet til.

Gjedrem avviser også Slagstads anklage om at styret ikke har forholdt seg til innvendinger mot prosjektet.

– Styret i har behandlet de kritiske innvendingene i flere omganger. Dette har påvirket prosjektet til det bedre, sier han.

At de ansattes representanter i styret ikke er blitt lyttet til, mener han heller ikke stemmer.

– De er blitt lyttet til under hele prosessen. Det er viktig å minne om at det var et enstemmig styre som vedtok planene for utviklingen av Oslo universitetssykehus helt frem til 2019. Uenigheten kom først til syne i et styremøte i Helse Sør-Øst i januar 2019. Styret har lyttet til de innspillene som har kommet etter dette. Eksempler er fordelingen av fødsler i de nye sykehusene, og opptaksområdet for lokalsykehusfunksjoner på Gaustad, sier han.

Et «målbilde».

Hvorfor brøt protestene gjennom offentlig først i år? I juni 2016 fastslo helseminister Bent Høie en delt løsning mellom Gaustad og Aker som fusjonens «målbilde», og det innebar nedleggelse av Ullevål. Da begynte folk å reagere for alvor. Kan noe av språkbruken – ordet «målbilde» – ha vært med på gjøre det vanskelig for folk å skjønne hva som holdt på å skje?

– Jeg hadde også problemer med å skjønne hva det var. Det er en slags mystifiserende, byråkratisk nytale, som sies å bety «visjon for fremtidig situasjon». Det gir jo nesten ikke mening for folk som ikke er innenfor. Og når dette «målbildet» var fastsatt, var ikke det helt sentrale punktet drøftet, nemlig at Ullevål sykehus skulle nedlegges. Det kom frem i etterkant, og da hadde ikke Høie tatt hensyn til de motforestillingene som kvalitetssikrerne hadde fremholdt. Så det er ganske oppsiktsvekkende, sier Rune Slagstad.

– Et av argumentene for å legge ned Ullevål sykehus er at bygningene, som er fra 1890-tallet, er for gamle. Du kaller det «alt nytt er best»-argumentet, og synes ikke det holder?

– Det er nesten blitt regelen at viktige offentlige monumentalbygg, som er bygget for sine formål, skal fraflyttes når de kommer over en viss alder. Det skjer med den ene bygningen etter den andre: I Oslo gjelder det Deichmanske hovedbibliotek, NRK på Marienlyst, Veterinærbygget på Adamstuen, Victoria terrasse. Det er en flyttesykdom, en historieløs nedriving, der hele den offentlige tankegangen legger opp til å gi penger til nye bygg i stedet for vedlikehold. Det er mye mer stas å bygge nye symbolbygg, sier Slagstad.

Et skyslot. Utbyggingen på Gaustad får ham til å tenke på et dikt av Henrik Ibsen ved navn «Byggeplaner»:

«Et skyslot vil jeg bygge, det skal lyse over Nord/ To fløjer skal der være, en liten og en stor (…)/Mig syntes at planen var en herlig harmoni/men siden er der kommet forstyrrelser deri/Da mester blev forstyrret, blev slottet splittergalt:/storfløjen blev for liten, den lille fløjen forfalt».

– I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2020 gis Helse Sør-Øst en lånegaranti på 29,1 milliarder kroner for utbyggingen av alternativet på Gaustad, forutsatt at Ullevål nedlegges. Det virker som spikeren i kista for Ullevål. Men du mener det ikke er over ennå?

– Nei, ikke i det hele tatt. Gaustad-prosjektet kommer til å havarere i løpet av få år, både på grunn av økonomien og fordi en kommer til å innse at det ikke er liv laga for det. Det som må skje nå, er at Ullevål-alternativet utredes. Den utredningen vil tvinge seg frem, det er et rent tidstap å utsette denne prosessen. Erklæringen til flertallet i Oslo bystyret denne uken kan bli et initiativ i favør av det. Det er bare politisk stahet som er grunnen til at det ikke har skjedd ennå. Til syvende og sist er det Oslos befolkning som kommer til å lide om denne maktarrogansen får fortsette å råde.

Sykehusstriden i Oslo

  • I 2009 ble de offentlige sykehusene i Oslo, Rikshospitalet, Radiumhospitalet, Ullevål og Aker, fusjonert til ett: Oslo universitetssykehus (OUS).
  • I 2010 ble Aker sykehus nedlagt i stor hast.
  • I 2012 fikk sykehusledelsen, Helse Sør-Øst og Helsedepartementet kritikk for gjennomføringen av fusjonsprosessen av Riksrevisjonen.
  • I 2014 foreslo daværende direktør for Oslo universitetssykehus, Bjørn Erikstein, at all virksomheten ved Oslo universitetssykehus skulle samles under navnet «Campus Oslo» på Gaustad.
  • I 2016 vedtok styret i Helse Sør-Øst å legge ned Ullevål sykehus og bygge et nytt, stort regionsykehus på Gaustad, samt å bygge opp igjen Aker sykehus. Planene var godkjent av helseminister Bent Høie. Utbyggingen av Oslo universitetssykehus vil bli Norges største byggeprosjekt noensinne.
  • I 2019 møtte nedleggelsen av Ullevål sykehus kraftig kritikk fra ansatte og fagmiljøer. I juni erklærte de ansattes organisasjoner mistillit til sykehusdirektør Bjørn Erikstein i et brev. Han gikk så fra stillingen.

Kilder: Aftenposten, Dagens Medisin, Fagbladet

Posted in Avisartikler, Ullevål | Leave a comment

Bjørg Sandkjær til NRK Østlandssendingen om det nye bystyret i Oslo og arbeidet for å bevare Ullevål sykehus

Bjørg ble intervjuet i etterkant av en pressekonferanse på Rådhuset, se https://tv.nrk.no/serie/distriktsnyheter-oestlandssendingen/201911/DKOA97111319/avspiller.

Posted in Intervjuer i media, Ullevål | Leave a comment

Bjørg Sandkjær m. fl. til Vårt Oslo om det nye bystyrets holdning til Ullevål-saken

Nytt bystyreflertall mot nedleggelse av Ullevål: – Vil endre uttalelse som ble sendt regjeringen i fjor


— Vi vil lage en justert høringsuttalelse der Oslo bystyre klart sier fra at Ullevål ikke skal legges ned, sier de åtte partiene som utgjør det nye bystyreflertallet i sykehusstriden.

«Ullevål-kameratene«, døpte en vittig Høyre-politiker de åtte partiene MDG, SV, Rødt, Venstre, KrF, Frp og bompengepartiet FNB, som sammen holdt pressekonferanse under bystyrets møte onsdag kveld.

Ullevål-kameratene utgjør etter valget et nytt bystyreflertall mot Høyre og Arbeiderpartiet.

De åtte partiene i bystyret vil slåss mot statlig nedleggelse av Ullevål sykehus til fordel for et nytt storsykehus på Gaustad.

— Høringsfrist gikk ut i fjor

I tillegg til de åtte bystyrepartiene er også Helsepartiet med. Selv om sistnevnte ikke kom inn i bystyret ved høstens valg.

Det kan knapt kalles noen nyhet at de åtte utgjør et flertall i bystyret. Men nyheten som kom på pressekonferansen er at de sammen vil sende avgårde en slags ny og justert høringsuttalelse om Ullevål sykehus fra Oslo bystyre.

For et drøyt år siden utgjorde nemlig Høyre og Ap et flertall. De står sammen med helseminister Bent Høie og den borgerlige regjeringen, og ønsker et nytt sykehus på Gaustad til fordel for Ullevål.

— Utviklingsplanene til Helse Sør-Øst var på høring i fjor og bystyret vedtok sin høringsuttalelse 24. oktober 2018. Denne uttalelsen ligger til grunn for regjeringens, og nå Stortingets behandling av sykehusplanene i Oslo, sier leder av Oslo Ap og partiets gruppeleder i bystyret, Frode Jacobsen.

— Dersom disse partiene nå mener det må vedtas en ny uttalelse, så er det altså over ett år for sent, legger Jacobsen til.

— Ikke representativt

Det var Venstres Hallstein Bjercke som på Ullevål-kameratenes pressekonferanse uttalte at de åtte bystyrepartiene og Helsepartiet ønsker en «justert høringsuttalelse».

— Venstres Hallstein Bjercke refererte til et planlagt privat forslag som vi vil fremme i bystyret, og som vil representere synet til dagens flertall. Det betyr at høringsuttalelsen fra i fjor ikke lenger kan brukes som representativt for dagens syn, sier nestlederen i bystyrets helse- og sosialutvalg, Bjørg Sandkjær (Sp).

— Høringen er over, så det blir ikke en ny høringsuttalelse. Men en formalisering av synspunktene i det nye bystyret. Med dette viser vi det sterke lokale engasjementet for denne saken, sier Sandkjær.

Borgerlige Oslo-partier mot borgerlig regjering

Et interessant poeng ved de åtte bystyrepartiene i Oslo, som sier bastant nei til en nedleggelse av Ullevål sykehus, er at tre av dem sitter i den borgerlige regjeringen.

KrF, Venstre og Frps bystyrerepresentanter i Oslo taler nå Høyres helseministeren Bent Høie midt i mot.

— Dette gjør vi på selvstendig grunnlag i Oslo. Det kommer til å komme flere saker fra helseministeren som dette bystyret må ta stilling til og mene noe om. I dette bystyret er det nå klart flertall mot sykehusplanene og nedleggelse av Ullevål, sier Venstres gruppeleder i bystyret, Hallstein Bjercke.

— Holder Aker som gissel

Helseminister Bent Høie har tidligere sagt at motstanden mot å bygge nytt sykehus på Gaustad kan forpurre planene om å også bygge ut Aker sykehus. En utbygging Oslos befolkning i Groruddalen er helt avhengig av dersom Oslo skal ha et forsvarlig sykehustilbud i fremtiden, mener Oslos politikere.

— Høie holder Aker som gissel i denne saken. Det er fult mulig å bygge ut Aker uten å legge ned Ullevål, mener Bjercke.

Akkurat på det punktet får Venstre og de andre Ullevål-kameratene støtte av Arbeiderpartiet i bystyret.

Ap vil ha Aker-utbygging raskt

— Arbeiderpartiet er bekymra for Oslo folks helsetilbud og om vår voksende befolkning har et tilstrekkelig sykehustilbud. Det er kun bygging av nytt sykehus på Aker som vil gi Oslo økt kapasitet raskt nok. Derfor må Aker komme først som lokalsykehus for hele Groruddalen. Vi kan ikke risikere at bygging av Aker kommer i spill, sier Frode Jacobsen (Ap).

— Ap har hele tiden ment at Stortinget bør fatte en beslutning om nytt sykehus på Aker uavhengig av valget mellom Ullevål versus Gaustad. Det er helseminister Høie som skaper usikkerhet når han har sagt at Aker avhenger av at Gaustad velges, presiserer Jacobsen.

Nå er det ikke slik at det er Oslo bystyre som bestemmer over statens sykehusutbygging. Men Oslo kommune og bystyret har reguleringsmyndighet på både Ullevål og Gaustad.

Det betyr at det nye bystyreflertallet kan forpurre og en stakket stund hindre en eventuell utbygging. De kan også forpurre et salg av Ullevål-tomta gjennom kommunens reguleringsmyndighet.

— Stortinget må gi tilslutning

Men i ytterste konsekvens kan staten til slutt velge å overkjøre kommunen. Og med det presse på plass bystyreflertallet, døpt om til Ullevål-kameratene, med en statlig regulering.

Dette vet selvfølgelig samtlige partier i bystyret. Både tilhengere og motstandere av regjeringens sykehusplaner.

Derfor vil Ap forsøke å komme en eventuell statlig regulering i forkjøpet når det gjelder utbygging av Aker som lokalsykehus for befolkningen i Groruddalen.

— Vi vil uansett starte med Aker nå. Derfor er det viktigste for Arbeiderpartiet at Stortinget gir sin tilslutning til det nødvendige investeringslånet for å komme i gang på Aker, sier Frode Jacobsen.

Posted in Intervjuer i media, Ullevål | Leave a comment

Dagsavisen om bystyrets behandling av Ullevål-saken

Flertallet i bystyret bekymret for Oslo-befolkningens framtidige sykehustilbud

Alle partiene bortsett fra Ap og Høyre i Oslo, er kritiske til planene om å legge ned Ullevål sykehus. Onsdag varsler de en felles pressekonferanse.

I 2016 vedtok Helse sør-øst å legge ned Ullevål for å bygge et stort regionsykehus på Gaustad. I tillegg skal det bygges et lokalsykehus på Aker.

Planene er godkjent av helseminister Bent Høie (H), men er blitt møtt med mye kritikk.

Før valget gikk alle partiene i Oslo, bortsett fra Ap og Høyre, sammen for å kreve omkamp om Ullevål sykehus. Ap og Høyre hadde flertall i det forrige bystyret, men etter høstens valg har partiene som ønsker bevaring av Ullevål til sammen 32 av de 59 setene i Oslo bystyre.

Bekymret

Bystyrepartiene FNB, Frp, KrF, MDG, Rødt, Senterpartiet, SV og Venstre vil onsdag holde en pressekonferanse om sykehusplanene. Helsepartiet, som ikke er representert i bystyret, er også med på initiativet.

– Våre partier, som nå utgjør flertall i Oslo bystyre, er svært bekymret for Oslo-befolkningens framtidige sykehustilbud om Helse Sør-Østs vedtatte planer gjennomføres, skriver partiene i en pressemelding.

I september 2019 ba et enstemmig bystyre om en vurdering av viktige bekymringer rundt beredskap i de nye planene, men dette mener partiene at de ikke har fått.

Vil prioritere Aker

Flertallet i bystyret mener det er utbyggingen av Aker sykehus som bør prioriteres, for å sikre Groruddalens befolkning et fullverdig sykehustilbud.

De peker på at sykehusene som i dag har ansvaret for bydelene i Groruddalen allerede trenger avlastning.

I tillegg understreker partiene i en felles pressemelding at reguleringsrisikoen både på Aker og Gaustad er høy, noe som kan by på utfordringer.

Utbyggingsprosjektet har også møtt motstand i fagmiljøene. Sykepleierforbundet og LO i Oslo står sammen i kravet om å stanse prosjektet på Gaustad og ønsker en full utredning av Ullevål.

Posted in Generell, Ullevål | Leave a comment