Sps Nadine Mustafa, Bjørg Sandkjær og Åslaug Sem-Jacobsen med flere i VG om fortsatt støtte til Human Rights Service

Stans statsstøtten til HRS nå!

Regjeringen har endelig gått inn for en statlig handlingsplan mot muslimhat. Å stanse statsstøtten til Human Rights Service vil være et opplagt skritt for å vise at man nå mener alvor.

I etterkant av det mislykkede høyreekstreme terrorangrepet mot en moské i Bærum lørdag 10. august har vi hørt statsminister Erna Solberg og en lang rekke statsråder ta avstand fra muslimhat.

Det meste av det vi har av forskningsbaserte data og offentlig statistikk har siden 2013 klart og entydig pekt i retning av at norske borgere med muslimsk bakgrunn opplever langt mer hat og fordommer i sine hverdagsliv enn enhver annen minoritet i Norge, med unntak av roma- og romani-talende folk.

Nye forskningsbaserte studier indikerer at det er en klar sammenheng mellom hatretorikk og hatmotivert vold mot minoriteter. 

en fersk artikkel i det vitenskapelige tidsskriftet Ethnic and Racial Studies analyserer forskerne Sindre Bangstad (KIFO) og Frode Helland (UiO) retorikken i Hege Storhaugs bok «Islam- den ellevte landeplage».

I sin analyse finner artikkelforfatterne at Storhaug, informasjonsleder i Human Rights Services (HRS), i boken gjennomgående forsøker å skape følelser av frykt mot muslimer ved å hevde at vi i Vesten befinner oss i en «sivilisasjonskrig med islam» som vi angivelig ikke har sett maken til siden «1930-tallet» (s 25). Denne krigen har visstnok vart i hele 1400 år og kan ifølge Storhaug ene og alene tilskrives «islams» påståtte ambisjoner om å gjøre Vestens folk og land til «slaver under islams imperialistiske banner» (s 225). Islam er ifølge Storhaug «verre enn nazismen» (s 80).

AUF-leder ut mot Human Rights Service: – Kutt støtten, Erna

Underteksten i dette budskapet er ikke til å misforstå. Det er vanskelig å tolke det på annen måte enn at Storhaug mener at nordmenn og europeere må forholde seg til islam og muslimer på samme måte som man i sin tid forholdt seg til nazismen. Er bruk av vold mot fredelige muslimer utelukket fra Storhaugs side?  Storhaug vil at vi skal betrakte islam ikke som et hvilket som helst annet tros- og livssyn, men som en «politisk ideologi» (s 136). Hun vil også at norske myndigheter aktivt bryter grunnleggende internasjonale forpliktelser vedrørende tros- og livssynsfrihet i form av forbud mot bygging av moskeer og forbud mot deler av Koranen.

For Storhaug er islam, en kulturelt og historisk svært sammensatt religion med en 1400-årig historie ensbetydende med den moderne politiske ideologien islamisme (som først oppstår i Egypt i 1928), og den salafi-jihadistiske terrorbevegelsen ISIL uttrykk for en «korrekt fortolkning» av islam (s 110-11, 120, 126-7, 167-8 og 305). I Storhaugs bok fremtrer muslimske menn stort sett som voldtektsmenn og terrorister, og voldtekt av kvinner og barn fremstilles som noe som grunnleggende sett er noe ‘islamsk’ og som avledet av ‘Profetens forbilde.’ «Kvintessensen av islam», skriver Storhaug i et typisk avsnitt, «er en sexdoktrine for maniske» og islam er «dypt antifeministisk» (s 142).

Artikkelforfatterne bemerker også Storhaugs mildest talt spesielle kildebruk og fullstendig fraværende kildekritikk. Storhaug anvender seg av en rekke sentrale forfattere i den konspiratoriske Eurabia-genren, herunder den selvlærte egyptiskfødte forfatteren Bat Ye’or [egentlig Gisèlle Littman] som sentrale kilder. Dette fremstår som bemerkelsesverdig, gitt at Storhaug etter at det ble dokumentert at hun i en årrekke før Breiviks terrorangrep 22. juli 2011 hadde anbefalt Peder Are Nøstvold Jensen (kjent som «Fjordman») sine eurabiske nettvers, som var inspirert av Fjordmans omfattende kontakt med og innflytelse fra nettopp Ye’or, påsto at hun tok sterk avstand fra hele Eurabia-teorien. Så sent som i mai i år hyllet Storhaug og HRS den nå avdøde italienske forfatteren Oriana Fallaci, som mot slutten av sitt liv spilte en avgjørende rolle i å popularisere Eurabia-teorien.

De klareste og mest utvetydige eksempelet på det muslimhatet som Hege Storhaug og HRS i mange år med statsstøtte har bidratt til finner man imidlertid uttrykt i hennes tekster på rights.no. I kontekst av flyktningkrisen i 2015 fremsatte Storhaug på rights.no fullstendig udokumenterte, absurde og dypt stigmatiserende påstander om at 81 prosent av syriske asylsøkere i Norge skulle være IS-sympatisører.

I 2017 hevdet Storhaug på samme nettsted å sitte på «dokumentasjon» på eksistensen av en angivelig «hemmelig hær av IS-terrorister som bare ventet på ordre til å angripe Europa og Norge» og tok til orde for tvungen deportasjon og internering av opptil 100 000 muslimer i Europa.

Dette kan vanskelig leses som noe annet enn oppfordringer til etnisk rensning. I 2018 oppfordret Storhaug så lesere av rights.no til å sende inn bilder av den pågående «kulturelle revolusjonen» i Norge – eller altså av vanlige norske muslimer – uten deres samtykke. 

HRS har siden de kom inn på en ekstraordinær post på statsbudsjettet i 2001 mottatt mer enn 22,5 millioner kroner av norske skattebetaleres penger. I tillegg kommer betydelige beløp fra HRS etter hvert mange rike høyreorienterte onkler. Midlene brukes etter det opplyste nå utelukkende til nettstedet rights.no.

Stilt overfor økende krav om å avvikle statsstøtten til Storhaug og HRS den siste tiden har statsminister Erna Solberg og finansminister Siv Jensen hevdet at støtten til HRS er nødvendig for å sikre «ytringsfriheten» og «meningsmangfoldet» i Norge. Det er imidlertid ingen som har argumentert for å frata Storhaug og HRS deres ytringsfrihet. Det argumenteres for at regjeringen ikke skal bidra til å legitimere og styrke Storhaug og HRS sin hatpropaganda mot muslimer ved å finansiere den over statsbudsjettet. Prinsippet om like borgerrettigheter i en liberal og demokratisk stat er uforenlig med at staten subsidierer hatefulle og diskriminerende synspunkt som direkte undergraver disse rettighetene. Retten til å uttrykke hatefulle synspunkt innebærer ikke en rett til å få disse synspunktene finansiert av staten.

HRS og Hege Storhaug bidrar dag ut og dag inn aktivt til muslimhatet i Norge. For å si det med Irfan Mushtaq i Al-Noor Islamic Centre i Bærum, så trenger vi «en regjering som står imot muslimhets gjennom handlinger og ikke bare ord.»

Regjeringen har nå endelig støttet en statlig handlingsplan mot muslimhat. Å stanse statsstøtten til HRS vil være et opplagt neste skritt for å dokumentere at man nå mener alvor.

——


UMAR ASHRAF, forfatter og samfunnsdebattant
THEE YEZEN AL-OBAIDE, assisterende generalsekretær, Salam
SINDRE BANGSTAD, forsker I, KIFO, styremedlem, Antirasistisk Senter, ARS
AXEL FJELD, styremedlem i Fagbevegelsens partilag, Ap i Bergen
HASTI HAMIDI, 2. kandidat i bydel Gamle Oslo for SV
MARIAN HUSSEIN, vararepresentant til Stortinget, SV
KENNETH ARCTANDER JOHANSEN, bystyrekandidat, SV
LISA ESOHEL KNUDSEN, rådgiver, Minotenk
MARTIN HENRIKSEN, stortingsrepresentant, Ap
ERVIN KOHN, 2. nestleder, Antirasistisk Senter
JON MACHLIK, antirasistisk Leder, Sosialistisk Ungdom
NADINE MUSTAFA, bystyrekandidat i Oslo, Senterpartiet
SOFIA RANA, bystyrekandidat i Oslo, Rødt
BJØRG SANDKJÆR, fylkesleder og 1. kandidat til Oslo Bystyre, Senterpartiet 
ÅSLAUG SEM-JACOBSEN, stortingsrepresentant, Senterpartiet
FARID SHARIATI, sosialpolitisk talsperson, MDG
VICTORIA SIRNES, leder Antirasistisk og minoritetspolitisk utvalg, Rødt
RUNE BERGLUND STEEN, leder, Antirasistisk Senter
SHOAIB SULTAN, rådgiver, Antirasistisk Senter, Bystyrerepresentant MDG
GAUTE BØRSTAD SKJERVØ, sentralstyremedlem, AUF
FREDDY-ANDRÉ ØVSTEGÅRD, stortingsrepresentant, SV

Publisert: 03.09.19 kl. 09:41

Posted in Debattinnlegg | Leave a comment

Dagsavisen om Oslo Sps veivalg ved eventuell vippeposisjon 2019

Senterpartiet kan avgjøre hvem som får makta i Oslo. Sjekk hva Høyre og Arbeiderpartiet svarer


Sp kan avgjøre hvem som får makta i Oslo etter valget. Både Ap og Høyre kjemper nå om partiets gunst.

Av Aslak Bodahl / FriFagbevegelse

I minst tre målinger i sommer er Senterpartiet representert i bystyret til høsten – to av dem har vært med én representant. I den siste, som ble gjort av Opinion for FriFagbevegelse, Dagsavisen og Fagbladet, var partiet inne med to representanter.

Partiet kan havne på vippen og plutselig bli helt avgjørende for hvem som får flertall. Sp har ikke vært i bystyret i Oslo siden 1995.

Må redde Ullevål

Sp vil i så fall bruke makta til å berge Ullevål sykehus fra å bli nedlagt. Dermed åpner partiet for å vrake et rødgrønt samarbeid i Oslo. Å få skrotet nedleggingsplanene er nemlig blitt et absolutt krav for Sp i hovedstaden. Et borgerlig byråd får Sps støtte hvis det kan redde Ullevål.

LES OGSÅ: Frykter udemokratisk Ullevål-avgjørelse

Sp står sammen med Frp, KrF, Venstre, MDG, SV, Rødt, Helsepartiet og Folkeaksjonen Nei til mer bompenger (FNB) om en reell utredning av fortsatt drift ved sykehuset. De vil at bystyret skal stoppe reguleringsplanen for Gaustad. Både Høyre og Ap sier nei til bevaring.

Eirik Lae Solberg, Oslo Høyres ordførerkandidat, mener partiet hans og Sp har mange sammenfallende politiske standpunkter.

– Jeg ser fram til gode samtaler med Sp hvis partiet kommer inn i bystyret, sier han til FriFagbevegelse.

Høyres saker med Sp

Lae Solberg nevner følgende politiske saker som Høyre og Sp har felles i Oslo:

  • Stoppe den planlagte utbyggingen på Smestad og ta ut utviklingsområder av kommuneplanen som innebærer ødeleggelse av eksisterende gode nabolag
  • Ta vare på parker og grøntområder og utvikle flere grøntområder og småhusområder
  • Satse mer på fritidsaktiviteter for unge. Særlig i områder med høyere tetthet av familier med dårlig økonomi
  • Arbeide for trygge skoleveier til og fra alle skoler
  • Fortsette å utvikle temaskoler, i samarbeid med næringslivet, i tilknytning til klyngemiljøer i byen
  • Sørge for et tettere samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner og næringsliv
  • Legge til rette for å profilere Oslo for internasjonale investeringer og etableringer
  • Styrke kollektivtilbudet på tvers av Oslo og prioritere gode forbindelser som binder byen sammen uten at man må via sentrum
  • Beslutninger skal tas nærmest mulig innbyggerne. Respekt for eiendomsretten.

Høyre-politikeren nevner også økt satsing på kartlegging av kompetanse og godkjenningsordninger for utdanning og realkompetanse fra utlandet – både nyankomne asylsøkere og innvandrere så vel som de som har kommet før, men ikke har hatt sjansen til å få sin kompetanse anerkjent i Norge.

Aps saker med Sp

Frode Jacobsen er Oslo Aps leder. Han opplever at Sp deler av mange av Aps visjoner og ønsker for byen – i tillegg til at det er mye de to partiene er enige om.

LES OGSÅ: Ordføreren ut mot regjeringens bom-kompromiss

Han ramser opp følgende saker som både Ap og Sp er enige om:

  • En offensiv politikk for å redusere klimagassutslippene
  • Styrkingen av kollektivtilbudet må fortsette
  • Velferdstjenestene bør drives i kommunal regi eller av ideelle aktører
  • Skattepengene skal gå til velferd til byens befolkning og ikke til utbytte for multinasjonale selskaper
  • Et seriøst arbeidsliv med hovedregel om faste, hele stillinger
  • Styrking av velferden der folk bo og betydningen av levende bydeler og trygge nærmiljøer med små forskjeller

– Det skjer mye i Oslo nå. Vi bygger sterkere fellesskap, mer velferd og har en offensiv klimapolitikk. Det vil vi fortsette med, og gjerne sammen med Sp. Alternativene i Oslo er tydelige, og jeg blir overrasket hvis Sp velger samarbeid med Frp og FNB, sier Jacobsen til FriFagbevegelse.

Posted in Generell, Valg 2019 | Leave a comment

Bjørg Sandkjær i intervju i Dagsavisen om Ullevål-saken

Senterpartiets Oslo-topp: – Vi er åpne for borgerlig samarbeid

Foto: Senterpartiet
Bjørg Sandkjær, Senterpartiets førstekandidat i Oslo.

Joda, Senterpartiet finnes også i Oslo, og kan fort havne på vippen. Førstekandidat Bjørg Sandkjær har et absolutt krav før valget.

Hvem: Bjørg Sandkjær (46)

Hva: Førstekandidat for Senterpartiet i Oslo.

Hvorfor: I Dagsavisens meningsmåling for Oslo forrige ble Senterpartiet målt til 3,1 prosent, større enn Frp på 2,9 prosent.

På vår siste Oslo-måling er dere større enn Fremskrittspartiet, og i andre målinger har dere havnet på vippen i bystyret. Vi kan få bønder i bystyret for første gang siden EU-striden på 90-tallet! Hvem blir byrådsleder etter valget hvis dere får bestemme?

– Vi har sagt at vi har ett absolutt krav, nemlig å bevare Ullevål sykehus. Så det er opp til de andre. Vi vet at både Høyre og Arbeiderpartiet har vedtak om at de er enige med oss. Det er ikke verre enn at de følger sine egne vedtak.

Så dere er åpne for å styre byen med Bompengepartiet og Fremskrittspartiet på bekostning av Arbeiderpartiet?

– Hmm. Det er jo fullt kaos på borgerlig side, så det er ikke så godt å si. Det blir litt hypotetisk.

Det er jo ikke hypotetisk, på mange målinger er det en politisk realitet.

– Ja. Vi er enige om at Ullevål er vårt krav. Og det er jo Bompengepartiet helt enige i. Ellers vet jeg ikke så mye om hva de står for, bortsett fra at vi er helt uenige om bompenger. Og vi står jo langt fra Frp rent politisk. Men jo, vi er åpne for borgerlig samarbeid.

Senterpartiet er jo et distriktsparti som vil fjerne makt og innflytelse og penger fra hovedstaden til fordel for mindre steder der det bor færre folk. Hvorfor i all verden skal folk i Oslo stemme på Senterpartiet da?

– Vi er et parti for lokaldemokrati og folkestyre. Er det noe vi trenger i Oslo, er det mer av det, for eksempel mer makt til bydelene.

Det har blitt sagt at Oslo Sp vil at alle bydeler skal ha hvert sitt brannvesen, hvert sitt politi osv.?

– Nei. Men vi mener at bydelene skal få mer å si. For eksempel på Grünerløkka der jeg bor er det 60.000 mennesker, som tilsvarer en stor norsk by. Men bydelsutvalget har veldig lite makt til å bestemme over ting som skjer i bydelene. Det er det vi snakker om. Karikeringen stemmer ikke.

Trygve Slagsvold Vedum har tatt til orde for å fjerne 12 milliarder fra byvekstavtalene og i stedet bruke penga på en bygdevekstavtale. Han vil altså ta fra oss penger som vi skal bruke på T-bane og trikker. Er du enig?

– Jeg er ikke enig i premisset ditt. Vi legger fortsatt opp til å bruke 48 milliarder på byvekstavtalene de neste 10 årene, som er en vekst. Men vi må kikke litt på størrelsen på bypakkene og se om det er noe vi kan ta ut. Vi i Senterpartiet syntes for eksempel at vi kan droppe ny E18 vestover.

Dere er jo soleklare på at dere vil beholde Ullevål sykehus. Men ifølge Bent Høie betyr det i praksis at vi ikke får nye sykehusbygg i Oslo verken på Gaustad, Ullevål eller Aker. Er ikke det dumt?

– Jeg er ikke enig i Bent Høies premiss heller. Han truer med at vi ikke får bygge noe på Aker, men det er alle enige om at vi skal.

Men nytt sykehus på Aker skal jo finansieres av salget av Ullevål-tomta?

– Oslo kommune har dårlige erfaringer med å selge sykehustomter. Man solgte en bit av Aker i 2001 altfor billig og altfor fort. Nå må vi kjøpe den tomta tilbake igjen for mange ganger mer enn man solgte for. Vi vet at allerede i 2035 vil Oslo trenge enda flere sykehus enn det planlegges for nå, og da mener jeg at man bør lære av erfaringene og ikke selge en god sykehustomt.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– «Veien til Agra» som er en barnebok. Den handler om en fattig jente i India som blir syk og ikke får den hjelpen hun bør ha. Det gjorde inntrykk å lese at voksne kunne være så slemme og verden så urettferdig.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for?

– Å bevare Ullevål sykehus. Ellers jobber jeg i Norad og har jobbet i FN, så jeg kunne demonstrert for global fordeling og rettferdighet.

Er det noe du angrer på?

– Ingenting.

Jeg tror egentlig ikke på folk når de svarer det.

– Jeg kommer fra en kristen bakgrunn hvor man noen ganger dvelte litt vel mye ved alt man gjorde galt. Så det har jeg bestemt meg for å ikke gjøre lenger.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Raymond Johansen og Eirik Lae Solberg, så kunne vi ordnet opp i Ullevål-saken.

Posted in Intervjuer i media, Valg 2019 | Leave a comment

ABC Nyheter om Senterpartiet, Fagforbundet og LO i Oslo

Sp vraket av LO-gigant: – Jeg er veldig skuffet


SP-TOPP I OSLO: Bjørg Sandkjær får ingen drahjelp fra Fagforbundet i Oslo idet Senterpartiet igjen ser ut til å kunne komme inn i Oslo bystyre.

SP-TOPP I OSLO: Bjørg Sandkjær får ingen drahjelp fra Fagforbundet i Oslo idet Senterpartiet igjen ser ut til å kunne komme inn i Oslo bystyre. Foto: Senterpartiet


Fagforbundet i Oslo sender i disse dager ut SMS’er til sine medlemmer om hvilke partier de bør stemme på. Der er ikke Senterpartiet med.

Thomas Vermes
21. aug. 2019 12:22 – Oppdatert 21. aug. 2019 12:22

For første gang på lenge ligger Senterpartiet an på meningsmålingene til å kunne kapre et mandat i Oslo bystyre.

Men førstekandidat Bjørg Sandkjær får ikke drahjelp fra hovedstadens største fagforening, Fagforbundet i Oslo.

I disse dager sender Fagforbundet i Oslo ut tekstmeldinger til sine medlemmer. Anbefalingen er å stemme på Arbeiderpartiet, SV eller Rødt.

Noen underavdelinger, som seksjonen for barn- og oppvekstsektoren, slenger i tillegg på MDG.

Men Senterpartiet, som Fagforbundet sentralt har bevilget 2,25 millioner kroner til i årets valgkamp, er ikke med.

– Å, sier du det. Det var jeg ikke klar over, sier en overrasket og skuffet Bjørg Sandkjær når ABC Nyheter ber om hennes kommentar til det.

Nylig avdekket for øvrig Dagens Næringsliv at Arbeiderpartiet i et strateginotat for valgkampen planla å bruke Fagforbundet og LO til å svekke Senterpartiet.

Fagforbundet nei, LO ja

Lederen for Fagforbundet Oslo, Roger Delhin, har følgende forklaring på hvorfor ett av de rødgrønne partiene ikke er med i anbefalingen til medlemmene:

– Vi oppfordrer til å stemme på ett av de tre partiene vi har samarbeidsavtaler med. Det har vi ikke med Sp, og de har aldri kontaktet oss.

Siden Sp ikke har vært representert i bystyret eller byrådet, har Fagforbundet i hovedstaden heller ikke hatt kontakt den veien.

– Vi baserer oss på den tryggheten vi har gjennom langvarig samarbeid med Ap, SV og Rødt, sier Delhin til ABC Nyheter.

Derimot anbefaler LO i Oslo – som jo også omfatter Fagforbundet – også Senterpartiet overfor LO-medlemmene.

Sp bedre enn Ap i LO-utspørring

LO i Oslo har spurt partiene om deres standpunkter til viktige saker for fagbevegelsen.

Her har Senterpartiet i Oslo svart bekreftende på sju flere saker enn Arbeiderpartiet, som har sagt nei eller bare delvis vil oppfylle disse sakene – som LO anser som viktige for seg.

– Er det sprik innad i fagbevegelsen når vi ser at LO i Oslo har med Sp blant partiene de ber medlemmene velge mellom i kommunevalget 9. september?

– Nei. Vi har valgt å forholde oss til en plattform vi vedtok i vinter. I tillegg har flere av våre foreninger pekt på MDG, svarer Delhin.

– I en spørreundersøkelse LO i Oslo har gjennomført blant partiene om viktige saker for LO, har Sp kommet bedre ut enn Ap. Tilsier ikke det at Sp burde vært blant de anbefalte også fra dere?

– Vi samarbeider med LO Oslo. Vi har også vært en del av utspørringen. Grunnen til at vi gjør som vi gjør, er at vi forholder oss til de vi har samarbeidet med, sier Delhin.

Han understreker at det ikke har å gjøre med tvil i andre fylker om Sp vil samarbeide med høyre- eller venstresiden.

– Ingenting tilsier det

– Jeg er veldig skuffet over å høre dette. Vi går til valg på saker. Når LO i Oslo har laget sin oversikt over viktige saker for dem, har vi sagt oss enige i alt, sier Oslo Senterpartis Bjørg Sandkjær.

– Det er ingenting i den oversikten der som tilsier at en LO-tilsluttet fagforening ikke skulle anbefale oss, legger hun til.

Til Delhins opplysning om at Fagforbundet ikke har hatt kontakt med Sp i Oslo, opplyser Sandkjær at LO Oslo har faste møter også med Sp. Blant annet er Sp invitert til et møte i representantskapet deres 26. august.

Posted in Intervjuer i media, Valg 2019 | Leave a comment

Bjørg Sandkjær har stortingsgruppa i ryggen

Oslo Sp og dets førstekandidat ved kommunevalget i 2019, Bjørg Sandkjær, har Sps stortingsgruppe i ryggen i saken om å bevare Ullevål sykehus.
Posted in Byutvikling, Generell, Valg 2019 | Leave a comment

Bjørg Sandkjær i Vårt Oslo: – Byrådets forslag til Filipstad-utbygging er udemokratisk


filipstad-plansmie
Filipstad Plansmie har kommet med et alternativt og grønnere forslag til Filipstad. Illustrasjon: Arkitekt Arne Sødal / Plansmia

Oslo Senterparti ligger an til å komme inn igjen i bystyret, og vi vil bruke plassen til å kreve at innbyggere i større grad får delta i beslutninger om utvikling av sitt nabolag.

Byrådet presenterte nylig sin plan for utbygging på Filipstad. Planen tar ikke hensyn til forslag fra innbyggerne lokalt gjennom deres plansmie. Planen legger opp til høyhus og tette boliger, mens plansmias alternativ for Fjordbyparken også får plass til grøntområder og bygg som et utformet slik at den nye bydelen blir et trivelig nabolag.

Byrådet har heller ikke noen løsning på at dette blir veldig dyre boliger. Senterpartiet mener det er helt sentralt å sikre flere rimelige boliger for folk i Oslo.

Mer grasrot, mindre marked

Bygging av flere leiligheter til markedspris vil neppe hjelpe. Utbyggerne øker bare produksjonen så lenge prisnivået er så høyt at det sikrer stor profitt. I stedet bør det satses på alternativ organisering for boligbygging, som Tøyen Boligbyggelag.

Det er en god norsk tradisjon med grasrotorganisering, slik vi også kjenner det fra jordbruket og bygdene. Kanskje kan det få AP og fagbevegelsen til å gjenoppdage sine glemte tradisjoner for lokale prosjekter med sosial profil.

Beboerne må bli hørt

Oslo Senterparti vil at Oslo skal bli en foregangsby for grønn og deltakende byutvikling. Det nåværende forslaget viser at dagens metoder for å involvere Oslos innbyggere i byplanlegging er utilstrekkelige. Den enkelte bydel, berørte nabolag, og forskjellige brukere av byrommet må få mer å si for utforming av byrom, bolig- og næringsutvikling.

Oslo Senterparti ligger an til å komme inn igjen i bystyret, og vi vil bruke plassen til å kreve at innbyggere i større grad får delta i beslutninger om utvikling av sitt nabolag. Beboeres ønsker må gis større vekt i utforming av nye byområder, og boliger må selges til overkommelig pris, slik at Oslo blir en inkluderende og grønn by også for kommende generasjoner.

Posted in Byutvikling, Debattinnlegg, Valg 2019 | Leave a comment

Dokument 8-forslag til Stortinget i 2018 om Ullevål og Aker fra representantene Moxnes, Toppe og Kaski

Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørnar Moxnes, Kjersti Toppe og Kari Elisabeth Kaski om trygge sykehus foran dyre prestisjeprosjekter

Til Stortinget

Bakgrunn

I år er det ti år siden styret i Helse Sør-Øst (HSØ) vedtok at sykehusene Ullevål, Rikshospitalet, Radiumhospitalet og Aker skulle slås sammen til ett helseforetak, Oslo universitetssykehus HF.

I Oslo-området er det nå plassmangel i sykehusene. Da Aker sykehus ble nedlagt, resulterte det i at kapasiteten ved både Ullevål og Akershus universitetssykehus (Ahus) ble sprengt. Innbyggerne fra Groruddalen blir i dag sendt mellom sykehusene avhengig av hvor det er ledig plass. Ingen andre innbyggere i Norge har det slik.

Salg av Aker-tomta lot seg ikke gjennomføre, og sykehusets nye direktør endret planene til en storstilt samling av all aktivitet på den trange tomten ved Gaustad. Dette prosjektet ble stoppet av kommunen og veimyndighetene. Direktørens siste plan, som har fått støtte av helseministeren i foretaksmøtet, bygger på en nedleggelse og deling av Norges største akuttsykehus og salg av den store Ullevål-tomta.

Planen har blitt møtt med omfattende kritikk. Arkitektene og sykehusplanleggerne Tor Winsnes og Dag Hovland advarer mot planen og sier at

«Gaustad-området er uegnet som lokalisering av regionsykehuset på grunn av knappe tomteressurser, bratt terreng og fredet bygningsmasse. Det planlegges nå med tre blokker like høye som rådhustårnene på inngangsplassen ved Rikshospitalet. Samtidig skal Ullevål selges, den eneste eiendommen i Oslo som kan imøtekomme alle de kriteriene som må stilles til et nytt og framtidsrettet regionssykehus.» (Nye sykehusbygg i Oslo – hvor og hvordan, utgitt av Stiftelsen Nasjonalt medisinsk museum og Oslo legeforening. Mai 2018.)

I motsetning til på Gaustad har Ullevål sykehus et stort areal for utbygging som er ferdig regulert til sykehusformål.

«Det vil koste et tosifret milliardbeløp mer å bygge ut på Gaustad enn en utbygging og modernisering av Ullevål ville ha kostet»,

uttaler Rolf Kåresen, tidligere sjeflege og professor, som har vært med på planleggingsarbeidet og byggingen av flere bygninger ved Ullevål, til Aftenposten 30. september 2018. Forslagsstillerne advarer mot dyre prestisjeprosjekter med delvis uoversiktlige kostnadsbilder.

På Ullevål ligger traumesenteret som dekker mer enn halve Norges befolkning. Planene om deling og salg av Ullevål innebærer bl.a. at traumesenteret på Ullevål, med akuttbygg fra 2014 og helikopterlandingsplass fra 2005, må flyttes til Gaustad. Ifølge fagmiljøene er det en forutsetning å beholde traumesenteret samlet om det skal fungere godt. Men tomtearealene på Gaustad er for små til at traumesenteret kan flyttes samlet.

I et opprop som er utformet etter tilbakemeldinger fra allmøter, skriver Legeforeningens medlemmer på Ullevål sykehus og Rikshospitalet:

«De fremlagte planene for oppdeling av akuttsykehuset vil med høy sannsynlighet svekke det samlede akuttilbudet, inkludert katastrofeberedskapen, i regionen. Vi ber om at planprosessen stanses. Det bør iverksettes en grundig gjennomgang og risikovurdering. Berørte fagmiljøer, samarbeidende enheter og berørte pasientgrupper må gis anledning til å medvirke til en forsvarlig prosess.»

Fagmiljøene i sykehuset har uttrykt bekymring for at den valgte løsningen vil kunne svekke det samlede akutt-tilbudet i regionen, og har påpekt at løsningen ikke gir alle Oslos østlige bydeler et forutsigbart lokalsykehustilbud i planperioden. Investeringene som er planlagt på Gaustad, er så omfattende at de også kan sette gjenåpning av Aker som stort lokalsykehus for hele Groruddalen i fare. De samlede investeringsplanene vil kunne skyve på andre viktige investeringsbehov i hele helseregionen.

Med planene helseministeren har stilt seg bak, vil det ikke bli plass til alle Oslos innbyggere på Oslo-sykehusene i første fase, og tilbudet til Grorud og Stovner vil fortsatt være uavklart. Det er usikkert om sykehusene vil ha tilstrekkelig kapasitet på kort og lang sikt, og det er reist betydelig bekymring for at løsningen ikke vil ivareta akutt-tilbudet på en god måte. De private ideelle sykehusenes ressurser synes også dårlig utnyttet i planforslaget.

Befolkningsvekst og økende andel eldre tilsier at arbeidet med styrket lokalsykehuskapasitet må prioriteres. Det er imidlertid ikke godt nok utredet om en gradvis samling på den store Ullevål-tomta kan være en bedre løsning enn planforslaget med samling på Gaustad. Dette bør avklares før endelig vedtak fattes i saken.

Forslag

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

1. Stortinget ber regjeringen om å prioritere arbeidet med nytt lokalsykehus for hele Groruddalen på Aker.

2. Stortinget ber regjeringen gjennomføre en utredning av Ullevål-tomtas muligheter for utvikling og samling av virksomhetene i Oslo universitetssykehus, slik at tomtealternativene kan sammenlignes, og komme tilbake til Stortinget på egnet vis. Eventuelle planer for tomtesalg på Ullevål stilles i bero inntil dette er gjennomført.

3. oktober 2018

Bjørnar MoxnesKjersti ToppeKari Elisabeth Kaski
Posted in Generell | Leave a comment

Bjørg Sandkjær til Fri Fagbevegelse om Oslo Senterpartis sidevalg: Senterpartiets viktigste krav

Hun kan avgjøre om det blir maktskifte i Oslo: Her er Senterpartiets viktigste krav

Nanna Aanes Wolden

Bjørg Sandkjær, 1. kandidat for Senterpartiet i Oslo.

Bjørg Sandkjær, 1. kandidat for Senterpartiet i Oslo.

Senterpartiet kan havne på vippen

Våre saker har mer til felles med dagens Ap-ledede byråd enn de borgerlige partiene, medgir Sp-topp i Oslo.

Førstekandidat Bjørg Sandkjær blir trolig den første Sp-politikeren i bystyresalen i Oslo siden Arne Haukvik i 1995. I minst tre målinger i sommer er Senterpartiet representert i bystyret til høsten – to av dem har vært med én representant. I den siste, som ble gjort av Opinion for FriFagbevegelse, Dagsavisen og Fagbladet, var partiet inne med to representanter. 3,1 prosent av Oslos innbyggere vil stemme Sp. Nå kan partiet havne på vippen og plutselig bli helt avgjørende for hvem som får flertall.

– Det viktigste er ikke om vi samarbeider med rødgrønn eller borgerlig side. Det viktigste er å få gjennomslag for våre saker. Havner vi på vippen etter valget, vil vi selvsagt være i en veldig gunstig situasjon, sier Bjørg Sandkjær, Sps førstekandidat i Oslo, til FriFagbevegelse.

Stridens kjerne

Når Sp vil bruke makta i bystyresalen til å berge Ullevål sykehus fra å bli nedlagt, betyr det også at partiet åpner for å vrake et samarbeid med venstresiden i Oslo. Å få skrotet nedleggingsplanene er nemlig blitt en hjertesak og et absolutt krav for Sp i hovedstaden.

Høyre og Ap sier nei til bevaring. Sp står sammen med Frp, KrF, Venstre, MDG, SV, Rødt, Helsepartiet og Folkeaksjonen Nei til mer bompenger (FNB) om en reell utredning av fortsatt drift ved sykehuset. De vil at bystyret skal stoppe reguleringsplanen for Gaustad.

Målet er at det lokale engasjementet kan tvinge stortingsflertallet til å snu i saken. I 2016 vedtok nemlig Helse Sør-Øst å legge ned Ullevål sykehus og bygge et nytt, stort regionsykehus på Gaustad, samt lokalsykehus på Aker.

– Det er Ullevål-spørsmålet som avgjør hvem vi vil samarbeide med, fastslår Sandkjær.

– Ap trenger bare å følge fylkesvedtaket om en ny utredning. Gjør partiet det, får de også vår støtte. Det vi står for lokalt her er helt i tråd med hva partiet vårt har jobbet for på Stortinget, sier hun.

Sps viktigste krav

Her er de viktigste kravene for å få Sps støtte i Oslo:

  • Ullevål sykehus. Sp krever at byrådet går tydelig imot nedleggelse.
  • Bedre medbestemmelse i byutvikling. Innbyggerne og bydelsutvalgene må få mer innflytelse over avgjørelser i prosjekter med utbygging.
  • Små forskjeller og sosial utjevning. Sp vil skrote gjengsleieordningen i kommunale boliger. Overskuddet fra 20 prosent reduksjon på leien skal brukes til å pusse opp de samme boligene.
  • Bevare grøntområder og kolonihager

– Det er lettere for oss å få gjennomslag for våre saker med de rødgrønne enn de borgerlige. Får vi Høyres støtte i sykehussaken, må vi forhandle hardt for vår politikk, medgir Sandkjær, som er åpen for å snakke med alle partier fra Frp til MDG i Oslo.

Faller ned på rødgrønn side

En gjennomgang med Sandkjær om hva Sp står for i Oslo, levner i hvert fall liten tvil. Partiet faller oftest ned på rødgrønn side og det som er meislet ut av byrådet med Ap, SV og MDG, selv om partiet ikke har erklært støtte til noen spesifikk koalisjon.

Sp omfavner byrådets forhold Oslo-modellen, arbeidslivet, fritt skolevalg, bompenger, de store linjene i Oslopakke 3 og bruken av offentlige og ideelle velferdstjenester.

De borgerliges forbud mot kommunale barnehager, som ble snudd på hodet etter valget i 2015, er for eksempel Sp fullstendig imot. Partiet har programfestet lokalt og nasjonalt at velferdstjenester, det være seg barnehage eller eldreomsorg, skal utføres av det offentlige eller en ideell virksomhet.

Det betyr at Sandkjær & co. ønsker å videreføre forbudet mot å etablere private kommersielle barnehager som det Ap-ledede byrådet og støttepartiet Rødt innførte for fire år siden.

– Når inneværende avtaler med private aktører går ut, skal de opp til vurdering for å se om tjenesten kan utføres bedre av det offentlige eller en ideell virksomhet, understreker Sps toppkandidat i Oslo.

Mer enige med LO enn Ap

I en oversikt som LO Oslo har laget over hvor partiene står i saker som er viktig for LO, er Sp lokalt noe overraskende mer enige med LO enn det Ap er. Skillet mellom partiene går blant annet på å avvikle markedsstyringsprinsipper i offentlig sektor, om kommunen skal ta initiativ til å gjennomføre minst to forsøk med sekstimersdag og bygging av ikke-kommersielle boliger for leie og eie.

Sp gir tommel opp til disse spørsmålene, mens Ap svarer nei på de to siste. Det er noe mer uklart om Ap vil jobbe for å avvikle markedsstyringsprinsipper i offentlig sektor.

Byrådets syn på fortetting og byutvikling samsvarer ikke med det Sp forfekter lokalt.

– Det er ingen naturlov at målet om en god og miljøvennlig by er å bygge høyt og tett rundt kollektivknutepunkt. Høyre har en bedre forståelse for mer varierte boligstrøk og det å la innbyggerne i større grad få utforme sitt eget nærområde. Der er vi helt på linje, sier Sandkjær.

Posted in Intervjuer i media, Valg 2019 | Leave a comment

Aksel Torsnes Mehlum og Bjørg Sandkjær om Senterpartiet til Akers Avis Groruddalen

Her er en kopi av artikkelen:

Posted in Intervjuer i media, Valg 2019 | Leave a comment

Senterpartiets førstekandidat i Vestre Aker, Beate Homlong, til Akersposten om sine kampsaker

– Min kampsak? Dropp åpning av bekken i Hovseterdalen!

Beate Homlong, Senterpartiets førstekandidat til valg til bydelsutvalg i Vestre Aker. Foto: Privat

Beate Homlong, Senterpartiets førstekandidat til valg til bydelsutvalg i Vestre Aker. Foto: Privat

Hun syns nytt storsykehus på Gaustad er en dårlig løsning, og hun har en klar mening om hvor administrasjonsbygget til det kommende vannbehandlingsanlegget bør ligge. Møt Beate Homlong (Sp).

Akersposten Media

Publisert: 20.08.2019 kl 10:37

VALG 2019: Akersposten har snakket med førstekandidatene til bydelsutvalget i Bydel Vestre Aker i forkant av valget i september 2019. Red.

Her er Beate Homlong, Senterpartiets førstekandidat til bydelsutvalget i Vestre Aker i valget:

– Trenger Oslo vest at det kommer på plass en Røatunnel?

– Ja, dette er en viktig sak for Røa. Det haster å få igangsatt arbeidet med tunnel slik at en får gjennomgangstrafikken vekk fra Røakrysset.

– Hvordan stiller du deg til bymessig fortetting av Smestad og andre småhusområder, som kan føre til at en stor del av småhusbebyggelsen forsvinner?

– Det vil være et stort feiltrinn å rive småhusbebyggelsen på Smestad. Det er også et spørsmål om det faktisk er behov for det. For det første har befolkningsveksten i Oslo er begynt å avta. For det andre kan mange nye boliger realiseres gjennom fortetting i mindre skala, primært i næringsområder.

– I forbindelse med ambassadesaken ble det lovet varig vern av Husebyskogen. Finner du det akseptabelt at det nå er planer om vesentlige inngrep i Husebyskogen i forbindelse med bygging av vannbehandlingsanlegget, uten mulighet for erstatningsarealaer?

– Nei, de inngrepene som er foreslått i Husebyskogen i forbindelse med bygging av vannbehandlingsanlegget bør unngås. Administrasjonsbygget bør heller bygges på Statnett-tomten på Montebello.

– Dagens byråd ønsker kommunal drift av private, kommersielt drevne sykehjem. Ditt synspunkt?

– Sykehjem bør primært drives av det offentlige, det er det offentliges ansvar i velferdsstaten, men det bør også være plass for private, ideelt drevne sykehjem.

– Mange skolebarn, også i Vestre Aker, er opptatt av klimasaken, og mange er også villig til å streike for å få større fokus på saken. Er skolestreik et godt virkemiddel?

– Den første skolestreiken var et flott signal til politikere om å ta klimaspørsmålet på alvor, men på lengre sikt er jeg usikker på hvor stor betydning skolestreik vil ha.

– Bør bydelsutvalget, som under den tidligere prøveordningen, ha vedtaksrett i utbyggingssaker?

– Ja, det bør det.

– Hva er ditt syn på dagens bompengepolitikk?

– Bompenger bør være et virkemiddel for å redusere bilbruken, men for at det skal virke må det også legges til rette for kollektivtransport, parkeringsplasser ved kollektivknutepunkt og sykkelveier. Når det gjelder de nye bomstasjonene i Oslo tror jeg de fleste nå har skjønt at de ble satt opp for å få en mer rettferdig bompengepolitikk.

– I hvilken grad mener du at vedtak i bydelsutvalget kan påvirke vedtak i byråd/bystyre i rådhuset. Blir bydelsutvalget hørt? 

– Vedtak i bydelsutvalget bør påvirke bystyret mer. Ett eksempel er bystyrets overkjøring av bydelene i spørsmål om sykehus. Ingen av bydelene som leverte høringssvar til bystyrets behandling av Oslo-sykehusene i oktober 2018 støttet bygging på Gaustad, likevel vedtok bystyret å legge ned Ullevål Sykehus og bygge opp på Gaustad.

– Hvilken sak som angår bydelen er for deg den viktigste kampsaken? 

– Lett spørsmål! Hindre nedlegging av Ullevål og bygging av nytt storsykehus på Gaustad. Dette er en komplisert sak, og en sak det dessverre har gått mye prestisje i. Men når så mange fagmiljøer roper varsku om planene som er lagt er det all god grunn til å lytte og ta innvendingene på alvor. Senterpartiet ønsker i stedet at Ullevål sykehus skal bygges ut som et stort akuttsykehus med traumesenter og kobles på Aker sykehus som nytt lokalsykehus for Groruddalen.

– Og så vil jeg gjerne nevne en sak til som er langt mer lokal, men som opptar mange på Røa/Hovseter. Det er planene om å åpne bekken i Hovseterdalen. Bekker og vannspeil er flotte innslag i et nærmiljø, men i Hovseterdalen kan jeg ikke se at det er en god idé. Dalen blir i dag brukt til mange aktiviteter, aking, fotball, ski, for ikke å snakke om alle barnehagene som bruker dalen som et lett tilgjengelig turområde. Jeg kan ikke se at en bekk er forenelig med slik dalen blir brukt i dag, blant annet til aking. Og skal barnehagene bruke dalen vil det kreve mer bemanning og altså gjøre det dyrere og vanskeligere å ta med barna dit. Dalen er flott som den er, bruk heller pengene på noe annet.

Posted in Intervjuer i media, Valg 2019 | Leave a comment