Espen Thygesen i Vårt Land om Sps program til stortingsvalget

Sp bør snu

Av Espen Thygesen, Politisk nestleder og 3.kandidat til Stortinget i Oslo Sp18/01/2021 11:25

I forbindelse med stortingsvalgsprogrammet for Senterpartiet for 2021, har det kommet opp en rekke forslag om avgifter og klimakutt, ofte i forbindelse med hverandre. Flate avgifter rammer sosialt og geografisk urettferdig, samtidig som kostnaden for klimagassutslipp er for lav til å endre atferd og reflektere de reelle skadene på miljø og klima. Hvordan man skal takle disse to utfordringene, klima og ulikhet, er vanskelige, men jeg vil råde mine partifeller til å gå inn for en ordning med karbonavgift til fordeling (KAF).

Espen Thygesen, Politisk nestleder og 3.kandidat til Stortinget i Oslo Sp
Espen Thygesen, Politisk nestleder og 3.kandidat til Stortinget i Oslo Sp (Privat)

Progressivt og rettferdig

Så hva er KAF? Det er et system der penger samlet inn for å vri atferd til å være mer klimavennlig blir betalt direkte tilbake til alle innbyggere. Det er også mulig å inkludere mekanismer i KAF som inkluderer en geografisk fordeling, som gjør ordningen mer rettferdig for dem som ikke har like muligheter til å velge klimabevisst.

Hvem kunne ikke trengt litt penger direkte fra staten? —  Espen Thygesen

En nesten lik utbetaling til alle er det mest rettferdige, progressive og ubyråkratiske systemet som tenkes kan. Og, hvem kunne ikke trengt litt penger direkte fra staten? En ytterligere fordel med et slikt system versus dagens, for Norge tar allerede inn store summer gjennom klimaavgifter og kvotesalg, er at systemet ikke er gjenstand for stadig hestehandel i Stortinget og nye klimaavgifter vil ikke øke ulikhet.

SV og MDG vil straffe rikes utslipp ]

Sp forkaster ideen

Dessverre har flertallet i programkomiteen gått inn for å forkaste ideen om KAF. De skriver «En slik avgift må settes svært høyt dersom den samtidig skal påvirke folks handlingsmønster og ha en omfordelende effekt. Faren er at systemet vil gi en urimelig stor byrde for alle som ikke har klimavennlige alternativer, for eksempel i form av godt kollektivtilbud.»

Kun en prosent av velgere mener KrF er best på klima ]

Det er definitivt farer for at avgifter ikke skal fungere som påtenkt og systemet bør utredes grundig, men de har allerede en stor effekt, som reflektert i store omstillinger som elektrifisering av sokkelen, elbilrevolusjonen eller verdens grønneste aluminium. Vi må fortsette å øke alle klimaavgifter, ikke bare CO2-avgiften for bensin og diesel til privatbiler.

Så er det den geografiske dimensjonen. Der må vi øke pendlerfradraget, styrke støtten til innenriks luftfart, bygge ut ladekapasiteten til nullutslippskjøretøy, bygge ut tognettet, samt styrke andre distriktstiltak og kutte teknologinøytrale avgifter. Dette i tillegg til å vri KAF-utbetalingene ved å kompensere for dårligere kollektivtilbud og ladekapasitet. Poenget er ikke å straffe reise eller andre handlinger som kan ha klimautslipp, men å gjøre det mer lukrativt å bytte til alternativer med mindre utslipp.

Poenget er ikke å straffe reise eller andre handlinger som kan ha klimautslipp — Espen Thygesen

Sp bør snu

Frankrike opplevde store opptøyer fra de såkalte «gule vestene» da president Macron innførte klimaavgifter samtidig som formuesskatten ble kutta. De gule vestene hadde rett – det er urettferdig. Sånn skal vi ikke ha det i Norge. Her skal vi kutte klimagassutslipp samtidig som vi bygger frem ny industri, har gode lønns- og arbeidsvilkår og reduserer sosiale og geografiske forskjeller. KAF tilrettelegger dette. Derfor bør Senterpartiet gå inn for å innføre KAF i Norge.

Posted in Debattinnlegg, Valg 2021 | Leave a comment

Nettavisen om Senterpartiets holdning til utslippsfrie soner

Sp-topper til kamp mot utslippsfrie soner i Oslo sentrum

NTB

Sp-toppene Trygve Slagsvold Vedum og Jan Bøhler går til kamp mot Oslo-byrådet som vil forby diesel- og bensinbiler i indre bydeler.

Tiltaket er symbolpolitikk som rammer de som har minst, sier Vedum og Bøhler til Aftenposten.

I klimameldingen åpner regjeringen for nullutslippssoner. Innføring av slike soner betyr at bystyret kan forby beboere og næringsliv å kjøre diesel- og bensinbiler i enkelte gater eller områder i byen. Hva som skal skje med hybridbileier er uavklart.

I Oslo vil sentrum fra Aker brygge til og med Tøyen, Grønland og Vaterland i øst blir berørt. Målet er at første sone skal være på plass i 2023.

Innen 2030 er byrådets mål å forby fossildrevne biler i hele Oslo, sa MDG-byråd Lan Marie Berg på NRKs Debatten torsdag kveld.

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum mener tiltaket «betyr marginalt eller ingenting» fordi det er snakk om veldig få kjørekilometer og dessuten er det usosialt.

– Jeg tror man gjør klimasaken en veldig bjørnetjeneste. Dette rammer veldig skjevt, og bærer preg av symbolpolitikk. De som har lavest inntekt, skal ta den største regningen, sier han.

Posted in Avisartikler | Leave a comment

Intervju i Aftenposten med Vedum, Bøhler og Sandkjær om biler og utslippsfrie soner i indre by

Sp-toppene Trygve Slagsvold Vedum og Jan Bøhler går til kamp mot Oslo-byrådet, som vil ha utslippsfrie soner i indre bydeler. – Symbolpolitikk som rammer de som har minst, sier de.

Sp-toppene går til kamp for dieselbiler i Oslo sentrum

I klimameldingen åpner regjeringen for nullutslippssoner. Innføring av slike soner betyr at bystyret kan forby beboere og næringsliv å kjøre diesel- og bensinbiler i enkelte gater eller områder i byen. Hybridbilens skjebne er uavklart.

Byrådene i Oslo og Bergen, begge med Ap og MDG i spissen, har presset på for slik tillatelse. I Oslo vil sentrum fra Aker brygge til og med Tøyen, Grønland og Vaterland i øst bli berørt. Målet er at første sone skal være på plass i 2023.

– Vi tror dette kan være et bra virkemiddel for å få fart i omstillingen av kjøretøyparken, særlig blant næringsdrivende, sa klimaminister Sveinung Rotevatn (V) i forrige uke.

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum er provosert og parkerer sin dieseldrikkende Volvo v-70 foran Tøyen torg i indre Oslo:

– Budskapet fra regjeringen er at man skal forby visse typer biler i deler av byen. Byrådet har støttet akkurat det samme. Det mener vi er grunnleggende feil, sier Sp-lederen, og spør:

– Hvem er det som typisk kjører den gamle Toyotaen? Det er ofte de som har dårligst råd.

Sps valgmotor startet

Sps valgmotor har bare så vidt startet. Historien ruller videre:

– Ta ett eksempel: En renholder på advokatkontoret på Aker brygge. Hun får ikke lov å kjøre om natten selv om de ofte kommer veldig tidlig på jobben. Mens advokaten, eller partneren, som har råd til å kjøpe en Audi e-tron som koster en million, skal få lov å kjøre helt inn.

– Det er grunnleggende urettferdig. Jeg er sikker på at partneren er enig i at det er urettferdig at de som har god råd, skal få lov å kjøre i alle deler av byen mens de som har dårlig råd – eller synes det er fornuftig at de skal bruke opp bilen sin før de kjøper en ny – de skal stoppes, sier Vedum.

Han sier tiltaket «betyr marginalt eller ingenting» fordi det er snakk om veldig få kjørekilometer.

– Jeg tror man gjør klimasaken en veldig bjørnetjeneste. Dette rammer veldig skjevt, og bærer preg av symbolpolitikk. De som har lavest inntekt, skal ta den største regningen.

– Hvis du ser på livsregnskapet til hver enkelt, er det ofte slik at det er den med høy inntekt som har høyest utslipp. Fordi han reiser mer, til New York, London, helgeturer til Alpene og den type ting som ikke rammes av nasjonal klimapolitikk, sier Sp-lederen.

Byrådet mener at fossilfrie soner vil gi bedre luft, mindre global oppvarming og bedre forhold for syklende og gående.

Bøhler: Skjev sosial fordeling

Tidligere leder i Oslo Ap og nå Sps listetopp, Jan Bøhler, fyrer av mot gamle kamerater.

– Det handler om sosial fordeling. Vi må ikke drive en politikk på en sånn måte at den rammer den sosiale fordelingen i samfunnet. Da vil vi få motstand mot hele klima- og miljøpolitikken. Meget uheldig, sier Bøhler.

Han vil «bekjempe forskjeller samtidig som vi skal forbedre miljøet».

– Problemet i en del av klimadebatten er at man glemmer hvordan tiltakene slår ut sosialt. Poenget for Sp er at man skal utligne forskjeller, ikke forsterke forskjeller. Både sosialt i Oslo, men også geografisk, i landet, supplerer Vedum.

Sp-toppene støtter adgangen fra 2016 til å innføre lokalt forbud når luftforurensing som følge av Nox-utslipp og svevestøv er helseskadelig.

– Vi vil redusere utslippene. Men å nekte noen grupper å kjøre i deler av byen er gammeldags og fullstendig feil verktøy, sier Oslos Sps leder Bjørg Sandkjær.

Oslo Ap: Bøhler går bakover

Da Bøhler meldte overgang til Sp i høst, skrev Oslo Aps klimatalsperson Andreas Halse at Bøhler «tar aldri telefonen når Oslo-partiet ringer» og «har fullstendig svikta prosjektet Oslo Ap for seg selv.»

I dag svarer han Bøhler slik:

– Jeg var med i Oslo Ap da Jan var med å lage lovforslaget om nullutslippssoner for nesten 10 år siden. Det er synd at han går bakover og ikke fremover i miljøpolitikken.

– Vi må slutte å late som om det er vaskehjelpen som har mulighet til å parkere i en garasje i Kvadraturen. Det er det direktørene som har. Vi burde juble over at elbilene er blitt så gode og ikke late som om det er urettferdig, sier Halse.

Han viser til at det er mulig å kjøpe elbiler i Oslo som koster 50.000 kroner og som er betydelig billigere i drift enn gamle dieselbiler.

– Sp sier tiltaket rammer urettferdig?

– Det er ganske sentralt å skjønne at det ikke er noe sosialt med forurensing. Vi er nødt til å gjøre noe for å bli kvitt forurensingen. Det hadde vært fint om intelligente folk som Vedum og Bøhler hadde brukt mer tid til å snakke konkret om mulighetene. I stedet for gjennom et slags spill hele tiden snakke ned mulighetene, sier han.

Ifølge Halse er området innenfor ring 1 mest aktuelt som utslippsfri sone.

– De som kjører bil inn i ring 1 er direktørene som har garasje, sier han.

– Oslo Ap tar for lite sosiale hensyn, sier Jan Bøhler, tidligere leder i Oslo Ap. Foto: Olav Olsen

– Rammer veldig, veldig skjevt

Sps partiprogram vil følge opp Parisavtalen. Her står det:

  • Alle sektorer i samfunnet må bidra og sørge for effektive klimakutt.
  • Å nå Paris-målene vil kreve en sterk endring av norsk transportsektor, som må over på ulike former for karbonnøytrale løsninger.
  • Vei er ikke løsningen på transportutfordringene i og rundt storbyene. Transportveksten må løses med sterkere satsing på kollektivtransport, sykkel og gange.

– Vei og biler er ikke løsningen, ifølge programmet?

– Det er jo det vi allerede gjør ved å stimulere til bruk av T-bane, buss og tog der det går. Men vi må huske at verden ikke er svart-hvit: En del er avhengige av bruke bil der de bor. Noe av problemet i klimadebatten er at man glemmer den praktiske hverdagen til folk. Å gå så langt som til å si nei til bil i indre bydeler rammer veldig, veldig skjevt, sier Vedum.

– Forkaster Sp prinsippet om at forurenser skal betale?

– Sp har i alle år ment at vi skal bruke avgifter. Men man må jo tenke på hvordan det slår ut sosialt, og om det har noen effekt.

– Er dieselbilen klimakampens hellige ku?

– Det gir enorme utslipp å produsere en bil. Mange som har bil her for eksempel, kjører veldig lite bil. Kanskje noen tusen kilometer i året. At man da bruker den ene bilen kanskje litt lenger i stedet for å kassere den og kjøpe ny, er bra. Gjenbruk er ikke gammeldags, mener Vedum. 

Posted in Intervjuer i media | Leave a comment

Marit Norheim i Dagens næringsliv om Sp, nordnorsk fiskeri- og sjømatnæring og fiskeriministeren i Dagens Næringsliv.

Innlegg: Hvem er det som gambler med jobber og ressurser?

Marit Norheim, Sp-velger i Oslo

Jobbene i nordnorsk fiskeri- og sjømatnæring trues ikke av Senterpartiet, slik fiskeriministeren påstår. Hans eget Høyre har derimot flyttet arbeidsplasser og verdiskaping bort fra kysten i Nord-Norge.

Publisert: 14.01.21 18.12 

Fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen (H) hevder i sitt innlegg i DN 11. januar at arbeidsplassene i fiskeri- og sjømatnæringen står i fare hvis Senterpartiet får bestemme.

Det heter at angrep er det beste forsvar, men her bommer ministeren på målet og skyter seg selv i foten. Det er hans eget parti, Høyre, som har bidratt til de største endringene i fiskerinæringen.

Båtsfjord er et eksempel. For få år siden var det landets største fiskevær med 16 lokalt eide fiskemottak. I dag er det to igjen og ingen lokale eiere.

Det er disse strukturelle endringene som har gitt og gir tap av arbeidsplasser og inntekter, ikke en eventuell fremtidig reforhandling av EØS-avtalen.

Avtalen ble inngått i 1992 og har ingen «klausul» om at den skal være evigvarende. Selv Island med sine 340.000 innbyggere krever reforhandling av sin landbruksavtale med EU etter brexit.

En liten oppsummering av de faktiske forhold kan være på sin plass.Artikkelen fortsetter under annonsen

Kjell Inge Røkke sikret seg fiskekvote etter fiskekvote med tilhørende landanlegg, med støtte fra Høyre og Arbeiderpartiet. Omfordelingen av kvoter i perioden 1996 til 2006 førte til at Aker Seafoods – senere Havfisk – ble det største fangstselskapet for hvitfisk i Europa.

I 2003 ignorerte fiskeriminister Svein Ludvigsen (H) havressursloven ved å gi fiskebåtrederne anledning til å kjøpe evigvarende kvoter og leveringsplikten ble til tilbudsplikt. Fisken kunne nå fryses på feltet og sendes til Kina for videre bearbeiding/filetering.

Slik ble arbeidsplasser og verdiskaping flyttet bort fra kysten i Nord-Norge.

I dag sendes nær halvparten av all torsk ubearbeidet ut av landet. Vi som har ambisjoner om å bli verdens miljøfyrtårn, sender torsken på følgende rundreise: Fra Båtsfjord til Nederland, ni dager, og så fra Nederland til Kina, 28 dager. Etter tining, filetering og ny innfrysing er det samme rute tilbake.

Hvilke verdier det er snakk om, fikk vi synliggjort da fangst/produksjonsselskapene Havfisk asa og Norway Seafoods i 2016 ble solgt til Lerøygruppen. Beregnet regnskapsmessig gevinst: 1,6 milliarder kroner.

Ellers får vi litt «morsomme» utslag av dagens fiskeripolitikk, som at Bærum kommune nå er Norges femte største «fiskevær».

I sitt tallmateriale underslår Odd Emil Ingebrigtsen hva som egentlig har skjedd de siste 20 årene, nemlig en halvering av antall registrerte fiskere. Særlig for deltidsfiskere har det vært en dramatisk utvikling, med en nedgang på 60 prosent i perioden 2004 til 2018.

Han ser heller ikke ut til å ta inn over seg Riksrevisjonens fiskerirapport av 28. april i fjor, hvor det rettes kritikk mot blant annet kvotesystemet og manglende konsekvensutredning/evaluering av endringer i regelverket. Det sies rett ut at Nærings- og fiskeridepartementet har sviktet mye.

Rapporten bekrefter at nevnte systemer og endringer har hatt negative konsekvenser for kystsamfunn med tap av arbeidsplasser.

Senterpartiets grunnpilarer er å hegne om naturressursene og selvråderetten. Å utnytte det enorme potensialet som finnes for videreforedling av fisk i Norge vil gi arbeidsplasser og inntekter til lokalsamfunnet og er i tråd med partiets grunnideer.

Heldigvis har de to gjenværende Båtsfjord-bedriftene tatt opp kampen mot Kina og satser på foredling av fersk fisk – et stort skritt i riktig retning. Nå er politikernes oppgave å føre en politikk, som sikrer bedriftene en stabil og forutsigbar råstofftilgang.

Like viktig er det at havressursloven ligger til grunn for all fiskeripolitikk i Norge. Bare slik kan vi sikre god utnyttelse av marine ressurser, samfunnsøkonomisk lønnsomhet og sysselsetting og bosetting i kystsamfunnene

Posted in Debattinnlegg | Leave a comment

Dagsavisen om Lene Haugs overgang fra Helsepartiet til Senterpartiet

– Jeg har mest tro på at det er Senterpartiet som kan løse de sakene jeg brenner for. Det handler først og fremst om Ullevål-saken og å få fjernet foretaksmodellen, men jeg er også engasjert i sykehussaker i andre deler av landet, sier Lene Haug til Dagsavisen.

Haug har tidligere vært aktiv i Oslo Høyre, og i 2017 var hun en av ildsjelene bak oppstarten av Helsepartiet sammen med radioprofil Lise Askvik. Hun har lenge vært sykehusaksjonist, og er i dag leder av aksjonsgruppa Redd Ullevål sykehus.

Nå melder hun seg altså ut av partiet hun selv var med å starte og der hun fortsatt er nestleder, og følger nå etter Jan Bøhler og melder seg inn i Senterpartiet.

– Mulighetene for reell innflytelse der beslutninger fattes er mye større i Senterpartiet enn i Helsepartiet. Et stort Sp ville vært mitt mål uansett, vi har hatt et godt samarbeid med Sp, men jeg tenker at nå har vi en reell mulighet til å få noe til. Da vil jeg heller jobbe for Sp, sier Haug.

Sp i siget

– Jeg mener dette er en bekreftelse på at Senterpartiet oppfattes som garantisten for å bevare Ullevål Sykehus og for at Aker sykehus skal gjenoppstå som lokalsykehus for hele Groruddalen, sier leder i Oslo Sp, Bjørg Sandkjær.

Senterpartiet har alltid vært for et miniputtparti i Oslo å regne, men i løpet av det siste året har det bildet forandret seg totalt. I november ble Oslo Sp målt til 7,5 prosent av Nettavisen, noe som ville gitt dem to stortingsrepresentanter dersom det hadde blitt valgresultatet.

Framgangen har i stor grad vært tilskrevet to ting: Overgangen til Jan Bøhler fra Arbeiderpartiet til Senterpartiet, og Ullevål-saka, der Senterpartiet har stått knallhardt på at Ullevål sykehus skal bevares.

– Jeg er glad for at så mange ser på Senterpartiet som et middel for å sørge for gode sykehustjenester til Oslofolk. Lene er en kjemperessurs for oss med alt det arbeidet hun har lagt ned med sykehussaken. Hun har vist en evne til å sette saker på dagsordenen, sier Sandkjær.

Snart valg

Det er ikke avklart om Haug kommer til å få noen formell rolle eller posisjon i Oslo Sp. Men hun vil uansett gjøre sitt for at partiet skal gjøre et best mulig valg.

Så seint som i 2017 var Haug aktiv i Høyre, og drev valgkamp for å gjøre Erna Solberg til statsminister. Nå skal hun altså drive valgkamp for det som fort kan bli Høyres største motstander under valget.

– Jeg har vært litt vinglete. Men det er sakene jeg brenner for. Jeg forlot Høyre fordi jeg mener de ikke har en god nok helsepolitikk. Jeg var med på å stifte Helsepartiet for å få vekk foretaksmodellen og new public management, og Senterpartiet har veldig lik helsepolitikk som Helsepartiet.

– Er det ikke litt pussig å drive valgkamp mot en regjering som du selv har drevet valgkamp for?

– Det har etter hvert blitt en ganske aktiv utmeldelse fra Høyre. Jeg var jo særlig opptatt av at Bent Høie skulle bli helseminister, jeg var stor fan, men han har skuffet meg. Nå er en ny regjering med et stort Sp øverst på ønskelista, sier Haug.

Posted in Intervjuer i media, Ullevål | Leave a comment

Jan Bøhler i Dagbladet om skjebneåret for Ullevål sykehus

Det er totalt uforståelig

DEBATT

Etter tolv år med uro og usikkerhet, blir 2021 skjebneåret for Ullevål og sykehusplanene i Oslo.

Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Jan Bøhler, stortingsrepresentant (Sp)
Publisert fredag 08. januar 2021 – 11:57

Direktører har kommet og gått, men hovedideen om et gigantsykehus på Gaustad ligger dessverre fast. Det har også den nye direktøren for Oslo universitetssykehus (OUS), Bjørn Atle Bjørnbeth, gjort klart.

Det begynte med at Helse sør-øst og OUS-ledelsen fortalte oss for tolv år siden at det var riktig å legge ned lokalsykehuset på Aker, og overføre pasientene til Ahus og Ullevål.

Mange av oss var skeptiske og bekymret for svakheter i planene. Ville det bli plass? Vi mente det var for få nye senger på Ahus til å ta imot alle pasientene fra Groruddalen og Follo som hadde sognet til Aker. Men Helse sør-øst avviste innvendingene, fordi Ahus skulle bli moderne og mye mer effektivt.

Det endte med kaotiske tilstander på Ahus. Helse sør-øst måtte iverksette en kriseløsning hvor pasienter skulle fordeles til ulike sykehus avhengig av hvor det var plass. Resultatet av Aker-nedleggelsen var at innbyggerne i Groruddalen mistet et fast lokalsykehustilbud.

Oslo bystyre trekker støtten til Ullevål-nedleggelse

I snart ti år har de nå blitt skysset mellom sykehuset på Ahus og flere av sykehusene i Oslo, avhengig av hvor det er plass i øyeblikket.

Nå er det Ullevål som skal nedlegges. Igjen hører vi at det likevel skal bli god nok plass, og andre løsninger som foreslås er ubrukelige, ifølge direktørene.

Jeg er ikke beroliget. Jeg er redd for at vi nok en gang står foran urealistiske planer om effektivisering som vil skape store problemer for sykehustilbudet til byens og regionens innbyggere. Befolkningen vokser mye – med over tolv tusen siste året.

Det planlegges også at tre bydeler i Groruddalen; Alna, Stovner og Grorud, med til sammen over 110.000 innbyggere i dag, skal overføres fra Ahus til OUS fra 2028 til rundt 2035. Hvis befolkningen i Oslo øker med ti tusen i året, skal OUS altså være lokalsykehus for ca. 260.000 flere mennesker enn i dag i 2035.

I tillegg vil andelen eldre vil øke. De har ofte sammensatte lidelser, og trenger lenger liggetid på sykehus enn konsulentbyråene beregner.

Direktørene Bjørnbeth i OUS og Frich i Helse Sørøst skriver i Aftenposten 11/12 at de vil møte denne store veksten i pasientgrunnlag med foruroligende få nye sengeplasser. De vil øke antall somatiske senger fra 1550 i dag til 1900 i 2035, og antall senger innen psykisk helsevern og rusbehandling fra 359 senger til 426.

Selvsagt vil direktørene kunne begrunne dette med beregninger og rapporter om effektivisering, mer dagbehandling uten innleggelse, overføring til kommunen, osv. Men all erfaring fra nyere sykehus som Ahus og Kalnes i Østfold, viser at man bygger for lite med for få sengeplasser, og ender opp med mange korridorpasienter og kaos. 

Jeg er redd for at den beskjedne økningen i OUS på 350 somatiske senger og 67 senger innen psykisk helsevern ikke vil dekke opp mer enn pasientene fra de tre bydelene som planlegges overført.

Det er nok flere enn meg som er urolige for at dagens planer ikke vil gi nok kapasitet og sengeplasser i OUS utover på 2030-tallet. Derfor har det vært mer eller mindre offentlig kjent at Helse Sørøst ser på behovet for et nytt lokalsykehus en gang i perioden 2035–40. Desto mer totalt uforståelig er det at de nå vil nedlegge Ullevål som er et av landets beste lokalsykehus.

Jeg er redd for at nedleggelse av Ullevål vil gi plassproblemer både på Ahus, nye Aker og på Rikshospitalet. Dette vekker stor uro og mye engasjement. I en meningsmåling gjennomført av Kantar blant innbyggere i Oslo i 2019 svarte sju av ti at de er imot nedleggelse av Ullevål. Blant dem som hadde fulgt debatten var 85 prosent motstandere.

Det er mange ubesvarte spørsmål vi trenger svar på fra direktørene:

1. Hvor mange vil det være igjen til å dekke befolkningsøkningen av de 67 flere sengene i psykisk helse og rusbehandling – dersom økningen på Regional sikkerhetsavdeling Ila og plassene som trengs til overføringen av Groruddalens bydeler, trekkes fra?

2. Hvor mange av de 350 flere somatiske sengene i OUS i 2035 vil kunne brukes til å møte veksten i befolkningen, som både med høye og lave anslag blir stor – dersom sengene som trengs til overføringen av Groruddalens bydeler trekkes fra?

3. Er det et løfte at bydelene i Groruddalen skal få Aker tilbake som sitt lokalsykehus, eller bare en usikker mulighet etter 2035? Synes direktørene det er holdbart at pasienter fra bydelene våre da vil ha vært tjuefem år uten et fast lokalsykehus?Ullevål sykehus legges ned: – Helsepolitisk galskap

4. Medfører det riktighet at Helse Sørøst vurderer et nytt lokalsykehus i Osloområdet i åra etter 2035? Hvis det er tilfelle – hvorfor vil man ikke bruke Ullevål sykehus med en velegnet sentral tomt og mange moderne velholdte bygg?

5. Plan og bygningsetaten har fra første stund signalisert at tomta på Gaustad er for liten til det bygningsvolumet Helse sør-øst og OUS planlegger. Etter tre år har det ikke vært mulig å komme fram til et omforent forslag til reguleringsplan. Er det forsvarlig å gå videre uten noen godkjent regulering? MENINGERUheldig å legge ned Ullevål sykehus

6. I 2031 vil OUS måtte dekke kapitalkostnader på 3,3 milliarder for renter og avskrivninger for investeringer i nye bygg. I dag er de på 900 millioner. Hvordan kan OUS si at de vil kunne finansiere 2,4 milliarder i økte kapitalkostnader uten å kutte i helsetilbudet til innbyggerne?

7. Det politiske bildet i Oslo har endret seg. Høyre og Arbeiderpartiet har ikke lenger flertall i bystyret, og de øvrige partiene er forente i motstanden mot sykehusplanene. Legeforeningen, Sykepleierforbundet, Fagforbundet, berørte bydelsutvalg og store folkelige aksjoner er også imot. Mener direktørene det er riktig å gå videre på tross av den brede motstanden i befolkningen og blant ansatte?

Posted in Debattinnlegg | Leave a comment

Jan Bøhler på Facebook om Ap, Sp, Ullevål sykehus og distriktspolitikk

Det har stadig vært tent små håp om at Ap kunne snu i saken om nedleggelse av Ullevål og gigantsykehuset på Gaustad. Vi fremmet før jul et forslag på Stortinget som vil være neste mulighet når det skal behandles på nyåret. Men i et intervju i Adresseavisen i dag slår Ap’s helsepolitiske talsperson Ingvild Kjerkol dessverre igjen hånda av alle som har hatt et håp: «Sp er nå, som eksempel, plutselig for tre akuttsykehus innenfor ring 3 i Oslo. Det er distriktsfiendtlig å stable triple vaktlag med spesialister som Helse Midt og sykehusene nordover sårt trenger.»

Denne usaklige måten å sette by opp mot land på, brukes for å splitte alle som kjemper for sine lokale sykehus landet rundt. Distriktene skal innbilles at de er tjent med nedlegging av Ullevål. Vi trenger å forsterke alliansen by og land, hand i hand, ikke bryte den ned, som Ap her spekulerer i. Tirsdag 24. november la fire eksperter fram en rapport som konkluderer med at å bygge ut Ullevål sykehus blir 20 milliarder kroner billigere enn Gaustad-planene. Vi har stadig bedre argumenter, og jeg er håpefull til at saken går vår vei i 2021, senest når velgerne sier sitt på valgdagen. Ha en fortsatt fin romjul og et framgangsrikt godt nytt år!

Posted in Debattinnlegg, Sosiale media | Leave a comment

Jan Bøhler om sin julefeiring til Nettavisen

Jan Bøhler: – Har fått overveldende sympati og støtte

Av Siv Elisabeth Bjerke

Jan Bøhler skal bruke 2021 på å «stole på at folk tenker sjøl og ikke bli stresset og utafor av alle negative angrep, som det vil komme flere og flere av».

Jan Bøhler (68), stortingsrepresentant (Senterpartiet):

Hvordan og med hvem skal du feire jul i år? – Vi følger koronaregler så det blir med min mor, min samboer, vår sønn og noen få til av våre nærmeste.

Hva er ditt beste og verste juleminne? – Jeg er jule-fan og har veldig mange fine juleminner. Men hvis jeg skal velge må det beste må være de lange gode 1. juledagsfrokostene hjemme på Kalbakken da jeg var liten gutt. Vi koste oss med mye godt pålegg som vi aldri fikk ellers. Mutter’n og fatter’n hadde masse tid til å se på presangene våre og prøve spill, lego, sportsutstyr, puslespill og alskens presanger. Det verste juleminnet er kanskje da jeg bodde alene på begynnelsen av 1980-tallet og fikk kraftig forkjølelse og feber, så jeg holdt meg hjemme på julaften. Det var mer stusslig enn jeg hadde trodd.

Les også: Jan Bøhlers nye liv: – De ville såre og ramme meg

Nyttårsaften, hvordan blir feiringen? – Slik som korona-situasjonen er, satser vi på å ha en hyggelig nyttårsfeiring med våre nærmeste.

Hvis du skal beskrive 2020 i én setning? – Folk i Norge stiller opp for hverandre på en utrolig måte – vi har sett det i koronakrisen og jeg har opplevd det personlig i den overveldende sympatien og støtten jeg har fått.

Les også: Jan Bøhler (68) er Stortingets sprekeste: Deler sine beste treningstips

Hva er dine planer for det neste året? – Stole på at folk tenker sjøl og ikke bli stresset og utafor av alle negative angrep, som det vil komme flere og flere av. Jeg vil bruke mest mulig tid på å engasjere meg i nærmiljøet og snakke med folk, som jeg alltid gjør, uten å presse meg på med masete slitsom valgkamp.

Posted in Intervjuer i media | Leave a comment

Bjørg Sandkjær, leder i Oslo Sp, i Vårt Oslo om import av stein

Barnearbeid dokumentert i indiske steinbrudd: – Nei til langreist stein i Oslos gater


— Senterpartiet ble stemt ned i bystyret da vi foreslo at Oslo skal prioritere kortreiste, norske produkter i sine innkjøp av stein til gater og torg. I stedet kjøper kommunen stein fra Kina og India.

I Oslos miljøgater er brosteinen langt fra kortreist. I Aftenposten 17. desember kan vi lese om import av stein fra India og Kina til viktige miljøgater i Oslo.

En av dem er Olav Vs gate, som ble sagt å være verdens første utslippsfrie byggeplass.

— Bør ha høyere klima-ambisjoner

Det er bra at anleggsmaskinene her i Oslo er utslippsfrie, men det er nødvendig å løfte blikket fra Oslos gater. Når steinen kommer helt fra India med 20 ganger høyere utslipp fra transport enn tilsvarende norsk stein, framstår avstanden mellom liv og lære stor.

Krav til offentlige innkjøp er et kraftig virkemiddel for endring. Gjennom kravene til anstendige arbeidsvilkår og begrensning i antall underleverandører i «Oslo-modellen» har byrådet vist at det er fullt mulig å stille krav til leverandører av tjenester til kommunen.

Senterpartiet støtter dette helhjertet, og vi synes byrådet burde bruke denne muskelen mer. Byrådet brukte fire år på å få inn klimakrav til sine innkjøp. Fra 2019 skal klima vektes 20 prosent i slike innkjøp.

Senterpartiet mener vi bør være mer ambisiøse på klimaets vegne, og i utkastet til partiprogram for neste periode har vi satt at vi vil vekte klima 30 prosent i anskaffelser der innkjøpene har klimapåvirkning.

— Barnearbeid godt dokumentert i India

Samtidig handler bærekraft ikke bare om å redusere utslipp. Bærekraft er en krakk på tre bein – det ene beinet er miljø og klima, de to andre er sosial og økonomisk bærekraft. For at et innkjøp, et prosjekt eller lignende skal være bærekraftig må det stå støtt på alle tre beina.

Når byrådet nå vektlegger pris og klima i sine innkjøp, svarer det ut økonomisk bærekraft og miljø/klima, men det blir tynt på den sosiale bærekraften hvis steinen som kjøpes inn er produsert av barnehender.

I byrådsplattformen leser vi også at Ap/SV/MDG-byrådet skal «vise solidaritet med folk som produserer varer og tjenester for oss andre steder i verden». Det er også svært positivt, og ville vært et bidrag til sosial bærekraft. Både barnearbeid og andre menneskerettighetsbrudd er godt dokumentert i indiske steinbrudd.

— Bør sikre bærekraftig stein i Oslos gater

I Nederland jobbes det aktivt for at offentlige innkjøp skal vektlegge slike sosiale kriterier mer, og det finnes merkeordninger og andre muligheter til å vite om stein man kjøper inn er produsert uten menneskerettighetsbrudd og barnearbeid.

I behandling av budsjettet for 2021 foreslo Senterpartiet like godt at kommunen skal «prioritere kortreiste, norske produkter» i sine innkjøp av stein og andre produkter som brukes i gater/torg. Dette ble stemt ned, sannsynligvis fordi det oppfattes som å stå i strid med EØS-avtalen.

Det er selvsagt leit at EØS-avtalen gjør det vanskeligere å prioritere lokalprodusert stein, men vi mener likevel at byrådet kan bruke sin sterke innkjøps-muskler til å sikre kortreist og bærekraftig stein i Oslos gater.

Posted in Debattinnlegg | Leave a comment

Jan Bøhler i Nettavisen om viktigheten av felles språk i krisesituasjoner

Felles språk er avgjørende i en krisesituasjon

Av Jan Bøhler
Medlem av Stortingets justiskomite og SPs talsperson når det gjelder organisert kriminalitet, kriminelle gjenger, æresvold og sosial kontroll, økonomisk kriminalitet mm. Jeg er også styremedlem i LIM (Likestilling, integrering, mangfold), styremedlem i Natteravnene i Oslo, medlem av hovedstyret i Grorud Idrettslag og leder for Groruddalstinget.

(Se også https://osp.blogg.fritekst.no/2020/12/22/jan-bohler-til-nettavisen-om-norsktesting-for-skolestart-i-kommunene/.)

Jeg ser at Oslo kommune og Helsedirektoratet snakker om at de har vært for seint ute med å informere innvandrere om korona på språket fra deres opprinnelsesland.

Det er vel og bra å gjøre dette for å være sikre på å nå ut til alle. Men vi forsømmer oss hvis vi ikke samtidig understreker at å lære seg norsk språk er en plikt for alle som kommer til Norge for å bo og leve i vårt fellesskap her.

Når vi opplever kriser som denne bør vi alle lære av ting som ikke har vært bra nok. Jeg har blitt fortalt at under arbeidet med smittesporing har man truffet på personer som etter å ha vært her i tretti års tid, ikke forstår noe norsk og heller ikke kan engelsk. De kan ha utsatt seg for smittefare uten å være klar over det, og dette er alvorlig både for dem selv og samfunnet. Når det skjer dramatiske ting er vi avhengige av at alle er i stand til å få med seg en massiv og bred kommunikasjon. En annen gang kan det gjelde noe som haster enda mye mer enn denne pandemien.

Les også: Kraftig økning i koronasmitte blant innvandrere

Hvordan kan det skje at noen er blitt gående i årevis helt uten norskkunnskaper? Det er ikke sånn at man alltid kan skylde på samfunnet. Det er et personlig ansvar å lære seg norsk når man kommer hit og vil ha de rettigheter og den tryggheten som fins her. Vi må være nøye med å understreke at det også følger plikter med på kjøpet. Ikke minst til å lære seg norsk så de kan delta i fellesskapet.

De aller fleste med innvandrerbakgrunn jeg kjenner er enige i dette. De snakker godt norsk og er ivrige etter å bidra og integrere seg. Men i enkelte miljøer fins det fundamentalistiske grupper med holdninger som gjør at særlig kvinner blir isolerte og ikke kan norsk.

Samtidig er det også ting som må gjøres for å forbedre norskopplæringen. Det gjelder særlig tilbudet til de som ikke kommer som flyktninger, men gjennom familiegjenforening og som arbeidsinnvandrere. Mange klager på at norskkursene koster for mye og er for lite tilgjengelige med lang reiseavstand. Samtidig som vi understreker det personlige ansvaret må vi ta tak i disse svakhetene.

Tryggheten og sikkerheten i samfunnet vårt er avhengig av at vi har et minimum av felles språk og kommunikasjon i en krisesituasjon. Man kan ikke sitte og vente på informasjon på nitti språk. Når vi skal evaluere beredskapen vår etter korona-krisen bør dette være en av lærdommene.

Posted in Generell | Leave a comment