Styret i Oslo Senterparti går mot aktivitetssoner i Marka

Byutviklingskomitéen i Oslo går inn for det den kaller “aktivitetssoner” nær Oslo-markas grenser mot bebyggelse. Formålet er å tilrettelegge for friluftsaktiviteter gjennom opprettelse av sykkelløyper, klatrevegger, golfbaner o.l. Komitéflertallet mener at inngrepene som følger med tilretteleggingen kan skje uten å redusere naturens kvaliteter, og kan gjøres innen Marka-lovens grenser. Komitéens flertall mener sonene vil gi brukerne av Marka et mer allsidig tilbud, og komitéens leder mener i Dagbladet 24. august at grupper som bevegelseshemmede og rusmisbrukere vil få positive bidrag til sin livskvalitet fra de planlagte aktivitetene.

For oss i Senterpartiet er langsiktig forvaltning av natur- og kulturressurser en vesentlig verdi – vi ønsker å gi det vår generasjon har fått videre til neste generasjon i samme eller bedre stand enn da vi fikk den.

Alle inngrep som berører naturen – berg- og jordunderlag, grunnvann og vassdrag, vegetasjon, dyreliv – fører med seg endringer i den. Det gjelder gangveier, tilrettelegging for å unngå slitasje fra sykling, golfbaner, anlegg for ballspill, klatrevegger og så videre. Natur- og kulturlandskapet i Marka, og særlig plantelivet med tilhørende jordsmonn, har brukt hundre- og tusenvis av år, i samspill med sine tradisjonelle brukere rundt den, på å bygge seg opp til det vi ser i dag. Det er vanskelig å tro at inngrepene som vil følge med aktivitetssonene ikke vil ha en negativ effekt på landskapene i Marka, både på kort og lengre sikt.

Marka har, slik den er i dag, allsidig og entusiastisk bruk av byens beboere. En kjede av tilretteleggingstiltak mellom bebyggelsen og den tradisjonelle Marka er ikke uten videre noe som vil fremme denne bruken. Det er også tvilsomt at barns kognitive utvikling blir bedre av deltakelse i tilrettelagte aktiviteter enn den blir av fri lek i naturen. At nye brukergrupper vil trekkes til Marka av tilretteleggingen i aktivitetssonene er mulig. Men noe anslag på størrelsen av slike virkninger ser ikke ut til å finnes. Det derfor er mulig at det som måtte bli lagt ned av penger og innsats for å tilrettelegge i sonene ville kunne gjøre større nytte for disse gruppene om de ble brukt til beste for dem på annet vis.

Styret i Oslo Sp finner at opprettelse av de foreslåtte aktivitetssonene i Marka ikke er god langsiktig forvaltning av denne verdifulle ressursen, og vil derfor gå i mot dette forslaget.

This entry was posted in Byutvikling, Resolusjoner. Bookmark the permalink.

1 Response to Styret i Oslo Senterparti går mot aktivitetssoner i Marka

  1. ibo says:

    Nedenfor er teksten som viser hva slags bruk kommunen antar vil kunne foregå innenfor aktivitetssonene. Det er tatt fra side 113 i dokumentet “Kommuneplan 2015 – Oslo mot 2030 – Smart, trygg og grønn. Del 2 Juridisk arealdel”, som ligger nest nederst på nettsiden https://www.oslo.kommune.no/sru/rightframes.asp?bottomurl=utv_caseinfo.asp%3Fcaseno%3D17438%26utvalg%3DBR1%26dayno%3D81.2%26Year%3D15.04.2015%26db_source%3D1.

    “18.3.4 Aktivitetssone innenfor Markas randsone
    Marka er et gode som flest mulig skal ha mulighet til å
    benytte seg av, og ulike brukergrupper har ulike behov
    for tilrettelegging. Marka brukes mye og vil i takt med
    forventet befolkningsvekst bli ytterligere benyttet av
    innbyggere med ulike forventninger og interesser. Dette
    vil medføre slitasje og belastning på naturen, og områ-
    dene nærmest byggesonen vil være mest utsatt. Dersom
    vi betrakter markagrensen som en absolutt overgang
    mellom by og natur, kan resultatet bli en randsone med
    forringede naturkvaliteter og redusert landskapsopplevelse.
    Randsonen bør heller forstås som en variert
    overgangssone hvor byens beboere ut fra de lokale geografiske
    forhold kan tilbys en mer tilrettelagt bruk enn
    i resten av Marka.
    For å gi muligheter for tilrettelegging for økt friluftsliv,
    foreslås bestemmelser som har til hensikt å åpne for
    tilretteleggingstiltak for friluftsrelaterte aktiviteter for
    deler av områdene i Markas randsone mot byggesonen.
    Eksempler på tiltak som kan tillates er skileik, enkle
    ballfelt og klatreanlegg, Tur- og løypetraseer vurderes
    uavhengig av aktivitetssonen. Områdene er avgrenset
    med bestemmelsesgrense på plankartet. Områdene
    innenfor bestemmelsesgrensen, her kalt aktivitetssonen
    (se også illustrasjonskart i planbeskrivelsens kapittel
    10), vil i hovedsak omfatte arealer med arealbruksformålet
    LNF, men omfatter også områder regulert til
    ulike typer grønnstruktur og idrett i reguleringsplaner
    som videreføres i kommuneplanen.. Prinsippene i
    enn studie av Markas randsone, beskrevet i rapporten
    «Hvor bred er markagrensen» (alt.arkitektur.as), har
    vært utgangspunkt for avgrensning av aktivitetssonen.
    Metoden som beskrives består av en sammenkobling
    av data som definerer faktorer som inviterer til å utvide
    sone for urbant friluftsliv (i rapporten kalt «åpnere»)
    114 Oslo kommune – Oslo mot 2030 Oslo kommune – Oslo mot 2030 115
    og faktorer som bidrar til å begrense sonen (i rapporten
    kalt «lukkere»). Urbant friluftsliv forstås som
    mer intensiv bruk av den bynære naturen, der nærheten
    bidrar til hyppigere bruk, og som bruk som krever
    fysiske tiltak, og der tilgjengelighet er viktigere enn
    landskapsopplevelse og naturnytelse.
    Eksempler på «åpnere» er regulerte friområder, eksisterende
    tilrettelagte områder, som for eksempel skianlegg,
    golfbaner og akebakker. Eksempler på «lukkere»
    er områder med viktige naturtyper, naturvernområder
    og områder med spesielle opplevelsesverdier for friluftslivet.
    Korrigerende faktorer kan være tilgjengelighet
    med bil og/eller kollektivtransport, topografi og
    befolkningstetthet.
    Etter en videre bearbeiding av analysen og dialog
    med Bymiljøetaten, er aktivitetssonen avgrenset som
    vist på plankartet. Tilhørende bestemmelser og retningslinje
    åpner for tilrettelegging for utendørs rekreative
    aktiviteter, også slike som ikke tradisjonelt har
    vært oppfattet som «Marka-aktiviteter», i den hensikt å
    møte ulike aldersgruppers og brukergruppers behov og
    endrede aktivitetspreferanser. Ved søknad om tiltak skal
    det tas hensyn til omkringliggende områders karakter
    og natur- og verneverdier, og allmennhetens tilgjengelighet
    til Markas mer uberørte områder skal ivaretas
    For noen av områdene som innlemmes i aktivitetssonen
    gjelder reguleringsplaner som åpner for større grad
    av tilrettelegging enn bestemmelsene for aktivitetssonen
    tillater. I disse tilfellene vil reguleringsplanenes
    bestemmelser gjelde foran. Dette gjelder for eksempel
    større idrettsanlegg som Holmenkollen riksanlegg, Linderudkollen
    og Tryvann vinterpark. Det samme gjelder
    hvis gjeldende reguleringsplan har bestemmelser som
    er mer begrensende enn aktivitetssonens bestemmelser.”

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.