Naz Bhatti lei av at kontantstøtte-motstanderne misbruker innvandrerkvinner i sin argumentasjon. Artikkel i Aftenposten 13.3.2016

  • FOTO: Aleksander Andersen

– De som påstår at kontantstøtten hindrer integrering av minoritetskvinner, får dokumentere det, sier Sp-politiker Asiha Naz Bhatti.

– Argumentet går igjen og igjen: at kontantstøtten hindrer innvandrerkvinner å komme i jobb. Jeg har hele tiden vært skeptisk til det argumentet, sier Aisha Naz Bhatti, statsviteren som toppet Sps liste i Oslo foran forrige kommunevalg.

De siste dagene har flere partier gått til nytt angrep på kontantstøtten og foreslått at den bør avvikles. Bhatti sier hun er temmelig lei av at «innvandrerkvinner misbrukes som argument» for å avskaffe støtten.

Etter hennes mening var det ikke slik at flere innvandrerkvinner var i jobb og fullt ut integrert før støtten ble innført. Selv tror hun heller ikke at det er 6000 kroner i måneden i kontantstøtte for barn mellom ett og to år som fører til at en del innvandrerkvinner ikke er i jobb.

En tåkelegging av utfordringene

– Det er en tåkelegging av de virkelige utfordringene. Hvorfor skulle man velge å bli hjemme for 6000 kroner i måneden hvis man hadde en mulighet til å komme i jobb, styrke norskkunnskapene og bli en del av samfunnet? Det henger ikke på greip, sier hun og opplyser at hun har truffet mange som ønsker jobb uten at de får det.

– Jeg har møtt og pratet med mange kvinner som i flere år blir gående i praksisplass i regi av Nav fordi de ikke får jobb. De ønsker en reell arbeidskontrakt. Det er ikke mangel på vilje til det blant innvandrerkvinner, sier Bhatti.

Etterlyser dokumentasjon

– Men gjelder dette alle? Det er vel også noen som foretrekker å være hjemme og som mottar kontantstøtte?

– Ja, det er kvinner som benytter seg av et gode myndighetene har innført. Men påstanden om at de hadde vært i arbeid om de ikke hadde fått støtten, må dokumenteres, sier hun.

Aisha Naz Bhatti sier hun selv benyttet seg av kontantstøtten før eget barn begynte i barnehage som toåring. Valget skyldtes at hun mente barnet var for lite for barnehage den første tiden. Den gang kunne hun valgt kontantstøtte i enda ett år, men foretrakk barnehage fra toårsalder.

Men mange andre hun kjenner takket ja til et barnehagetilbud allerede fra ettårsalder. Hun påpeker at det blant familier med innvandrerbakgrunn – på samme måte som hos andre – tas ulike valg.

De rødgrønne fjernet støtten for de eldste

Inntil høsten 2012 var det kontantstøtte for både ettåringer og toåringer. Den rødgrønne regjeringen avviklet støtten for de eldste.

Selv om Høyre og Frp  i regjeringsplattformen varslet at de vil gjeninnføre den for toåringene, ser det ut til at det forslaget er lagt på is.

Det skyldes ikke minst at KrF har latt være å prioritere kontantstøtte for toåringer i budsjettforhandlingene. Men det var KrF som fikk forhandlet frem 6000 kroner i støtte til alle ettåringer i forhandlinger med Høyre og Frp høsten 2013.

KrF og Sp er nå de eneste partiene som nå ikke har en intern debatt om avvikling av støtten, som ble innført av Bondeviks sentrumsregjering på slutten av 90-tallet.

Fjerning av støtten vil forverre økonomien

Sp-politikeren mener en fjerning av støtten bare vil forverre den økonomiske situasjonen til minoritetsfamilier.

– Det vil ramme dem som allerede har trang økonomi, og forverre situasjonen til de kvinnene, sier hun og legger til at hun mener støtten er et gode for foreldre som ønsker å tilbringe mer tid med ungene sine når de er små.

– Poenget mitt er at å gå i strupen på kontantstøtten som årsak til manglende integrering, er et blindspor. Jeg blir forbannet på vegne av disse kvinnene, sier Naz Bhatti som er nestleder i Oslo Sp.

This entry was posted in Debattinnlegg, Integrering. Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.