Mehmet Kaan Inan (H) og Aisha Bhatti (Sp) om bussing

Her følger to innlegg om bussing, først fra Mehmet Kaan Inan, som var kandidat til bydelsutvalget på Søndre Nordstrand ved valget i 2015, og så et tilsvar fra Aisha Naz Bhatti, Oslo Sp.

Forslaget om bussing skaper kun større ulikheter

MEHMET KAAN INAN BYDELSUTVALGKANDIDAT PÅ SØNDRE NORDSTRAND (H) OG TIDLIGERE ELEV VED MORTENSRUD SKOLE
Aftenposten. OPPDATERT: 13.MAI. 2015 14:01 PUBLISERT: 13.MAI. 2015 14:01

Jeg liker ikke måten du generaliserer meg og mine venner på, Aisha Naz Bhatti.

Jeg gikk 7 år på den skolen som du, Aisha Naz Bhatti, poserer så godt foran. Du vil busse meg og mine medelever til en skole på andre siden av byen. Kun fordi vi har en annen etnisitet.

I min klasse var det heller ingen etnisk norske, selv ikke i løpet av de syv årene jeg gikk på Mortensrud skole. Det er ingenting å legge skjul på at skoler med høy innvandrerandel har mange utfordringer, derav språkproblematikk og integrering i det norske samfunnet. Men det provoserer meg at det eneste forslaget ditt er å busse elevene.

Regjeringen gir tilskudd

Nylig fikk vi se resultater på skoler i Søndre Nordstrand bydel som imponerte mange. Hauketo skole, som er en skole ganske nærme Mortensrud, skårer bedre enn flere norske kommuner.

Du skyter deg selv i foten når du mener at det er bekymringsfullt at små barn etablerer radikale meninger på skolen, når du samtidig ikke klarer å komme med ett eneste forslag for å forhindre radikalisering. Regjeringen, derimot, gir et tilskudd på 10 millioner kroner for bekjempelse av radikalisering blant ungdom.

Aisha Naz Bhatti sier at det vil minke segregeringen i Osloskolen. I USA skjedde det motsatte. På 60-tallet prøvde de å busse elever fra ghettoen til byområder. Segregeringen økte og det ble satt i gang store protester mot dette systemet.

Verdens beste lærere

I dag holder jeg fortsatt kontakten med en veldig stor andel av elevene jeg gikk på skole med. Noen av dem fikk plass på videregående skoler med høyt karakterinntak, og mange av dem går på en videregående skole i samme bydel; fordi de vil gå sammen med likesinnede. Dersom elevene ikke likte seg på Mortensrud skole, Aisha, hadde ikke flertallet av dem søkt på Bjørnholt skole, som er en videregående skole i bydelen. (Bjørnholt skole har også en stor andel av elever med minoritetsspråklig bakgrunn).

I løpet av de syv årene på Mortensrud skole, møtte jeg noen av verdens beste lærere. Ikke bare lærere som var flinke til å undervise i sin fag, men også lærere som klarte å spre kunnskap om hvordan det norske samfunnet fungerer.

Du er redd for at utfordringen med språkproblematikk vil øke og at elevene kommer i et radikalt miljø. Det er feil.

Vil gå på skole i nærmiljøet

Jeg og mine venner vil gå på skole i nærmiljøet vårt. Jeg kan ikke se for meg at jeg i en alder av åtte år skulle blitt plassert på en buss og sendt til Frogner bydel.

Jeg kan ikke se for meg at du og dine venner i Senterpartiet skal sende brev til barn som nylig skal starte på barneskolen, hvor det står: «Hei. Vi ser at barnet ditt er minoritetsspråklig. Vil du heller starte på Ris skole i Vestre Aker bydel?».

Du mener at politikere ikke er modige nok til å ta tak i problemet om en segregert Osloskole. Det viktigste politikere kan gjøre er å øke ressursene i skoler med mange utfordringer. De kan sette inn ekstra lærere og øke lønnen, sørge for at elevene får ekstra undervisning i norsk og forsterke leksehjelptilbudet.

Sist, men ikke minst, er det viktig å opprettholde god kontakt mellom skole og familiene. Skolen er nødt til å fortelle familiene om hvordan det norske samfunnet fungerer. Mye av dette gjøres i dag.

Flytter utfordringene

Jeg liker ikke måten du generaliserer meg og mine venner på. Det vil ikke løse noen verdens ting å busse oss til andre siden av byen. Det vil heller flytte utfordringene et annet sted.

Osloskolen leverer gang på gang gode resultater. Minoritetsspråklige elever leverer bedre norskresultater enn landsgjennomsnittet. Osloskolen leverer landets beste skoleresultater.

Alt dette uten bussing, Bhatti. Sjokkerende?

Åpent brev fra Aisha Naz Bhatti til Mehmet Kaan Inaan (H), bydelskandidat Søndre Nordstrand.

Kjære Mehmet Kaan Inaan

Først og fremst: jeg er glad for at forslaget om et frivillig forsøksprosjekt med bussing av elever i Oslo skaper debatt. Men meningsutvekslingen hadde blitt enda bedre, hvis svaret ditt tok tak i hva jeg faktisk har foreslått.

Mehmet, det er du som påstår at forslaget innebærer generalisering av grupper. Snarere tvert imot. Jeg vokste opp på en skole der vennekretsen min var som en pose nonstop: i alle farger. Jeg har stor tro på at vi blir rikere av å blandes, og av å lære av hverandre. Da blir vi også mindre redde for forskjellene. Nettopp derfor foreslår jeg et forsøk der man frivillig kan prøve ut bussing. Og legg merke til at det innebærer bussing innad i bydelene, og til – og fra – bydeler der nonstop-posen mangler store deler av fargespekteret.

Du skriver om gode lærere, og gode skoler på østkanten. Her tillegger du meg indirekte meninger jeg ikke har. Vi er nemlig helt enige om at det er til dels svært gode resultater på flere av østkantskolene, og det blir stadig bedre – på tross av at byrådets teste- og puggeskole etter Senterpartiets syn snevrer inn læringsutbyttet. Nettopp fordi skolene på østkanten har et ufortjent dårlig rykte, kan det være mye bra i å busse elever til skoler på østkanten. Det kan hjelpe til å knuse noen myter om at det faglige nivået både på skolene og elevene som går her, ikke er godt nok. Slik får vi både bedret språkkunnskapene hos dem som trenger det, og blitt kvitt noen fordommer i samme slengen. La det også være hevet over enhver tvil at jeg på noen som helst måte kritiserer Mortensrud skole. Dette er en flott skole hvor de som jobber der gjør en formidabel jobb.

Du kritiserer meg for å ikke ha klekket ut hele løsningen på de problemene vi må se i øynene at vi har. Med all respekt, Mehmet – det har ikke du heller. Dette er ett av mange tiltak som Oslo Senterparti ønsker for å bygge en god skole, minske sosiale forskjeller, og få til en god integrering.

Vi bør jobbe sammen for å finne løsninger som får oss enda lenger enn vi har klart i dag. Vi kan ikke gå med skylapper og se at byen vår blir mer delt. Her har politikerne sviktet. Og så lenge vi ikke er i mål, gjør vi ikke nok. Da må vi kunne både diskutere og teste ut forskjellige muligheter.

Mehmet, du viser til negative erfaringer fra USA. USA har en mørk rasehistorie som ikke kan settes i norsk kontekst. Jeg viser til gode erfaringer fra Danmark. Jeg tror både du og jeg vet at disse landene er forskjellig fra Norge. Det er heller ingen som har tatt til orde for at vi skal kopiere nettopp deres måte å gjøre ting på. Men vi kan lære, la oss inspirere – og teste ut hva som kan fungere hos oss. Nettopp derfor vil jeg teste ut en frivillig ordning med bussing.

Mehmet, for å svare deg på samme tone som du svarte meg: jeg liker ikke måten du tillegger meg meninger jeg ikke har. Det er ikke modig å svare med billige retoriske poeng. Snarere bør vi ha mot til å prøve ut nye løsninger, og ikke kvele enhver idé ved fødselen. Det kan koste oss dyrt på sikt.

Med vennlig hilsen
Aisha Naz Bhatti

This entry was posted in Debattinnlegg, Integrering. Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.