Styret i Oslo Senterparti tar avstand fra oljeleting i Barentshavet

Frp/Høyre-regjeringen har delt ut letelisenser for olje, deriblant tre i nye områder i Barentshavet. Dette er en feil politikk.

Enhver økning i tilbudet av fossilt brennstoff, uansett om det er olje, gass eller kull, presser prisene ned og bidrar gjennom det til økning i forbruket. Det er nylig inngått en avtale i Paris om å forsøke å begrense den globale temperaturøkningen til 1,5 grader. Å åpne for leting etter, og evt. også utvinning av, olje og gass i nye områder er åpenbart i strid med dette målet, og det er noe Norge ikke kan gjøre dersom vi ønsker å bevare vår troverdighet i miljøsaker og å bidra til å nå Paris-målet.

Argumentet om at oljeaktivitet vil gi flere arbeidsplasser i vår nordligste landsdel er allerede nevnt av forkjemperne for petroleumsaktiviteter. Men den siste tidens utvikling i oljemarkedet, med kraftige prisvariasjoner og oppsigelser i oljerelatert virksomhet, viser at det i beste fall er snakk om utrygge arbeidsplasser. Sysselsetting som bygger på fornybare ressurser er å foretrekke framfor en usikker satsning på petroleumsbaserte arbeidsplasser.

Barentshavet er et sårbart nøkkelområde for viktige og fornybare matressurser, og av den grunn bør dette spesielt dette området, tillike med Lofoten/Vesterålen, skjermes mot oljeaktivitet.

Samlet sett er den eneste akseptable politikken for Norge å la det som måtte finnes av fossile ressurser i Barentshavet ligge der de er.

This entry was posted in Styrevedtak. Bookmark the permalink.

1 Response to Styret i Oslo Senterparti tar avstand fra oljeleting i Barentshavet

  1. ibo says:

    Noe verdiskaping kommer nesten av seg selv dersom oljeaktiviteten dempes. Grunnen er at høye oljepriser og høy aktivitet fører til sterk krone, noe som lager problemer for den delen av næringslivet som ikke er oljebasert – og det er ennå mesteparten. Med den kronekursen som vi har nå, styrkes næringslivet på Østlandet, Sørlandet, i Trøndelag osv.

    Jeg mener det er slik at behovet for hydrokarboner IKKE er så viktig å dekke at det kan gå på bekostning av planetens framtid ellers. Slik det ser ut, er det ikke en opsjon her. Vi kan ikke velge enten å utelukke eller å fortsette med hydrokarboner. Vi må ganske enkelt skjære kraftig ned på bruken av hydrokarboner, punktum.

    Hvis man mener at det innenlandske behovet for energi vil øke, så er det ingen naturlov som sier at det kommer det til å gjøre, og det er det heller ikke nedover på kontinentet, det vindkraft og fransk atomenergi nå dekker ganske mye av behovet. Vi har ellers mye kraftkrevende industri, og personlig tror jeg at det er mye å hente på å være flinkere til å bruke den kraften vi har.

    Jeg kommer fra Sauda, der det ligger det et smelteverk som har levert arbeidsplasser og skatter til lokalsamfunnet stort sett uten avbrudd siden 1915, og dette på grunnlag av lokalt produsert fornybar energi. Jeg vil gjerne at dette skal fortsette, og savner diskusjoner om mer effektiv bruk av den kraften vil allerede har ganske rikelig av. På smelteverkene rundt om finnes det mange prosessteknikere og folk som kan håndtere varme ting. Hva om man spør seg om det finnes andre områder enn metallutvinning å bruke disse ferdighetene og de tilgjengelige kraftressursene på, som for eksempel å lage karbonfiber, grafen, diamanter, glass, … ?

    En annen vinkel som jeg har lyst til å kaste inn er, at det ser ut til at landet i våre dager til en hver tid må tilpasse seg til næringslivets behov, med store potensialer for langvarig arbeidsledighet blant de som ikke har ferdigheter som det til enhver tid eksisterende næringslivet etterspør.

    Jeg synes det er på tide å snu på flisa, og si at arbeidslivet også har en plikt til å levere arbeidsplasser som er slik at de passer til den arbeidskrafta som faktisk befinner seg i landet.

    Det er et stadig jammer over dropout-raten fra videregående, og jeg har selv ofte nok i min karriere på NAV sittet ovenfor mot- og initiativløse eller opprørske ungdommer som har ramlet ut av videregående. Det finnes folk som trives med praktisk arbeid og å bruke hendene, det finner folk som søker bort fra A4-livet og i retning spenning og fart. Med landbruk og fiske i tilbakegang, stadig import av snaut nok faglært EØS-arbeidskraft til håndverksarbeid, med bortfall av arbeidsplasser i handelsflåten og i det militære, blir det stadig mindre rom for slikt.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.