Aisha Naz Bhatti og Johan Edvard Grimstad: Ikke bland bistand og asylpolitikk

Bistandsaktuelt, sist oppdater 31.3.2017

Senterpartiet avviser å knytte bistand til slike krav. Det nylig avholdte landsmøtets behandling av partiprogrammet slo dette tydelig fast, og det er vi svært glade for. Vår hovedbegrunnelse for å avvise og knytte bistand til returavtaler er tredelt:

For det første er det på tvers av Sps bistandsideologi. For det andre vil det i verste fall kunne forhindre internasjonale organisasjoners mulighet til nødhjelp, og for det tredje kan det svekke arbeidet til dem som kjemper mot menneskerettsfiendtlige krefter i eget land.

Og: om målet er å få sendt folk trygt hjem, er det tvilsomt om returavtaler engang er et effektivt virkemiddel.

Først til det ideologiske: stiller vi krav om returavtaler, går vi bort fra å redusere fattigdom som hovedformål for norsk bistand. Vi risikerer å styre bistanden til land som ikke har like stort behov for bistand, bare fordi myndighetene har inngått returavtale med Norge, mens folk som virkelig trenger hjelp ikke får det – fordi deres myndigheter ikke har inngått returavtale. Formålet med norsk bistand skal være fattigdomsbekjempelse, ikke et innvandringsregulerende tiltak.

Så til det praktiske: Hva mener man med «land»? Under ti prosent av norsk bistand går til myndigheter. Over halvparten av norsk bistand går gjennom FN, resten går til frivillige organisasjoner og andre internasjonale initiativ. UNICEF er en av FN-organisasjonene som mottar midler fra Norge. Skal Norge si at UNICEF kun kan operere i land som har en returavtale med Norge? Det går ikke an, det må ligge faglige prioriteringer til grunn for UNICEFs engasjement, ikke om Norge vil få sendt ut personer som ikke har fått innvilget opphold her.

I tillegg kan det direkte skade arbeid som fremmer menneskerettighetene.

Det kan blir vanskelig å støtte personer og grupper som kritiserer og setter søkelys på regimer som driver systematiske menneskerettighetsbrudd i land som ikke har inngått returavtale. Frivillige organisasjoner er, og må være, politisk uavhengige slik at de står fritt til å kunne kritisere myndigheter. I ytterste konsekvens kan vi risikere at interne kritikere knebles ved at land ikke vil inngå returavtale fordi myndighetene vet at det struper finansieringen til opposisjonelle grupper og personer i eget land.

Det viser et tydelig dilemma ved å knytte disse to tingene sammen. Man risikerer å verken oppnå returavtale eller nødvendig støtte til de som vil styrke menneskerettighetene.

Til slutt spør vi dem som ønsker å knytte krav om returavtaler til bistand om de kan garantere at nødvendig hjelp fra frivillige organisasjoner som mottar norske midler vil kunne brukes dersom det skjer en naturkatastrofe i et land som ikke har inngått returavtale?

Sp mener Norge skal gi 1 prosent av BNI i bistand, fordi vi har en moralsk plikt til å bidra til å redusere fattigdom. Vi stiller krav om at pengene skal gi resultater og brukes effektivt, men uten å blande inn norsk asylpolitikk.

This entry was posted in Debattinnlegg. Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.