Høringssvar fra Oslo Senterparti om den foreslåtte kommuneplanens samfunnsdel med byutviklingsstrategi

Høringssvar, kommuneplanens samfunnsdel med byutviklingsstrategi

Oslo Senterparti vil med dette sende høringssvar på kommuneplanens samfunnsdel med byutviklingsstrategi, frist 30. juni

Oslo Senterparti er svært positive til at byrådet ønsker å utvikle Oslo til en «grønnere, varmere og mer skapende by med plass til alle». Kommuneplanen skal følge planstrategiens tre sentrale temaområder:

(i) taktskifte i klima- og miljøpolitikken,

(ii) aktiv og bærekraftig kommune,

(iii) sosialt bærekraftig by med like muligheter.

Som nevnt i vårt høringssvar til planstrategien er Oslo Senterparti også positive til dette. I innledningen pekes det også på at planer for Oslo er del av nasjonale rammeverk og planer, som også har konsekvenser for utviklingen i og av Oslo. Vi vil også trekke inn erklæringen fra Habitat II, som også forplikter Norge og norsk byutvikling.

Våre kommentarer, organisert tematisk:

Ikke ødelegg gode nabolag: Planen bygger på enkelte premisser som Oslo Senterparti vil stille spørsmålstegn ved. Det første er «ved å legge til rette for høyere arealutnyttelse noen steder, kan vi i større grad bevare andre steder» (s. 68). Oslo Senterparti støtter intensjonen om at «Oslos nabolag skal være stabile bomiljøer med plass til alle, uavhengig av livssituasjon. Generelt er det viktig å sikre gode oppvekstsvilkår og stabile bomiljøer gjennom å legge til rette for at folk kan bo et helt liv i et lokalmiljø. En god variasjon av småhus og leiligheter gjør også at barn kan bli boende innenfor samme skolekrets» (s. 53). Vi er derfor kritiske til at dette forslaget til kommuneplan ikke bare beholder forslag om å sanere eksisterende gode nabolag på nedre Grefsen og Smestad, men også legger til flere «stasjonsnære områder» for utbygging på Montebello, Ulsrud og Borgen (s. 70), samt Nydalen Vest og Røa/Hovseter (s. 67) («Kategori B»-områder; s. 67). Målet med byutvikling må være gode nabolag og en grønn byutvikling der bydelene utvikles helhetlig med både bolig, arbeidsplasser, kollektivtilbud og rekreasjonstilbud, ikke at flest mulig skal klumpe seg sammen rundt kollektivknutepunkt, slik planen gir inntrykk av.

Millionbyen: Et annet premiss Oslo Senterparti stiller oss kritiske til er at prognosene for Oslos befolkningsvekst og hvorvidt det er ønskelig at Oslo skal vokse med 200,000 mennesker frem til 2040. Oslo Senterparti ønsker at alle skal få bo der de vil, også i byen, samtidig viser undersøkelser av en av tre osloboere kan tenke seg å flytte «på landet»[1]. Mulighetene til å bosette seg der en ønsker, også utenfor Oslo, avhenger av nasjonal politikk, men det er ingen naturlov at Oslo hverken kan eller bør vokse mest mulig. Vi er derfor kritiske til om Oslo skal bli en «millionby» slik det legges opp til i kapittel 4. Man kan vurdere å i større grad legges til rette for dagpendling til Oslo gjennom å styrke muligheten for overgang fra bil til kollektiv i de ytre bydelene og i tilstøtende kommuner.

Bygg boliger på ferdigregulerte tomter: Boligprisene i Oslo har økt, og boligbyggingen møter ikke behovet til Oslos økende befolkning. Det er derfor behov for flere boliger i Oslo. Oslo Senterparti mener at disse må bygges på de tomtene som allerede ligger klare for bygging. Tomter for minst 16,000 boliger er ferdig regulert, men utbyggerne ønsker ikke å bygge der fordi det ikke gir dem den porteføljen som skaper størst gevinst. Oslo Senterparti mener at det ikke er mulig å bygge seg ut av boligkrisen, det krever en aktiv politikk for å både bevare godt fungerende nabolag, samtidig som det etableres nye. Vi støtter derfor forslagene om å legge til rette for at utbyggere skal ta i bruk eksisterende, ferdigregulerte tomter, og samordne kommunal innsats bedre for å utvikle f eks gamle industriområder («Kategori A»-områder) til nye boliger og attraktive byrom (s. 75). Planen legger også opp til å bruke «skrotarealer». Oslo Senterparti er positiv til å bygge på slike inneklemte og små tomter som ellers ikke brukes, og ser på fortettingshuset i Dælenenggt 36 som et godt eksempel på bruk av skrotareale til fortetting på en måte som løftet området. Det kan også være mulig med videre fortetting i småhusbebyggelse, i forståelse med beboere – men ikke en slik sanering som planen legger opp til.

Boliger for alle: Vi oppfordrer Byrådet til å ikke bare vurdere, men faktisk teste ut nye modeller for rimelige boliger, som kommunale allmennboliger og en mer aktiv kommunal politikk for bygging av rimelige kvalitetsboliger (s. 74). Ikke alle kan eller vil eie egen bolig. Vi mener kommunen må gå i dialog med andre ikke-kommersielle aktører, som stiftelser og Husbanken, for å bygge opp et leiemarked som ikke er basert på profitt. Alle nye boligene må ha god kvalitet. og det må aktivt legges til rette for sosiale samlingsplasser og levende byrom. Oslo Senterparti er bekymret over den sterke økningen i boligprisene, som skaper et skarpt skille mellom dem som står utenfor og innenfor boligmarkedet. Vi frykter at dette vil bli ytterligere forsterket av kvalitetssvekkelsen som TEK17 åpner for.

 «Innenfra og ut»: Byrådet legger til grunn av Oslo skal utvikles innenfra og ut, fordi det vil ta for lang tid å vente på at utbygging i områder rundt i bydelene har kollektivtrafikk og annen infrastruktur som gjør at de kan utvikles videre. Oslo Senterparti stiller spørsmålstegn ved om det virkelig tar kortere tid å vente på at småhuseiere skal selge, for så å utføre mulighetsstudier, få kommunal områderegulering o.l. (s. 62). Oslo Senterparti vil heller legge til grunn et ønske om en utvikling i alle Oslos bydeler, også de som ikke er først «innenfra», og å utvikle Oslo på en måte som tar vare på kvalitetene som varierte nabolag og boligstruktur gir.

Medvirkning: Oslo Senterparti registrerer at Byrådet har avholdt en rekke informasjons- og folkemøter både på Rådhuset og rundt i bydelene. Det legges også opp til lokal medvirkning i «Kategori B»-områdene, småhusområdene som foreslås sanert. Dette er svært positivt, og Oslo Senterparti oppfordrer til å legge til rette for reell deltakelse, som får faktiske konsekvenser for politikken. For eksempel ligger det en ferdig plan for Fjordbyparken, utviklet gjennom en plansmie med lokale krefter, som Oslo Kommune har valgt å se bort fra (http://fjordbyparken.no/) Dessuten bør det legges til rette for involvering i planarbeidet av personer som ellers faller utenfor.

Sterkere politisk styring med Plan- og Bygningsetaten: Vi henviser til kapittel 4.3 om «Økt boligbygging gjennom en mer aktiv kommune». Det er positivt at kommunen varsler en kommunal eiendomsstrategi og samarbeid med innbyggerne. Fra vårt perspektiv bør dette innebære en sterkere politisk styring med Plan- og Bygningsetaten. Det er viktig at kommunen som en lokaldemokratisk institusjon har tillit og legitimitet blant innbyggerne. En sterkere folkevalgt styring over utbyggingsaktivitetene vil kunne bidra til dette.  Det bør komme klart fram i strategien hvilken rolle PBE skal ha, og hvor grensene for dens mandat går.

Grønn by: Kommuneplanen legger opp til en grønn by. Blant annet skal det utvikles grøntregnskap, og det nevnes tiltak for å utnytte tak, vegger, skrotarealer og flater som ligger brakk, for utvidelse av torg- og grønnstruktur, tilrettelegging for biologisk mangfold, klimatilpasning og urbant landbruk (s. 54). Oslo Senterparti er svært positive til dette. Mange Oslofolk ønsker å dyrke egen mat. Køen for å få en kolonihage eller en parsellhage er årelang, og flere steder har køen blitt stengt. Oslo Senterparti mener at kommunen bør sørge for at det blir anlagt nye parsellhager og at det utredes muligheten for utvidelse av eksisterende kolonihager eller bygging av ny(e). Vi vil også minne om flere av tiltakene i Oslo Kommunes landbruksmelding fra september 2015, med blant annet tilgang til skolehager, bevaring av grøntområder, samt at nybygg kan ha potensiale for matdyrking f eks på tak eller vegger.

På side 54 nevnes også at det «kan legges til rette for rekreasjon i Markas randsone». Det er uklart hva dette innebærer, ettersom Markas randsone allerede benyttes til rekreasjon. Oslo Senterparti ønsker ikke at markagrensa skal utfordres.

Mobilitet/transport: Oslo Senterparti deler synet på at vi må redusere biltrafikken i byene, og kutte utslipp. Men vi mener utkastet til kommuneplan tar alt for lett på folks behov for mobilitet, og utslippskuttene som kommer av at bilflåten skal bli utslippsfri. Allerede i år består nybilsalget i Oslo av rett i underkant 50 % ladbart – både rene elbiler og ladbare hybrider. Det vil fortsatt være behov for å transportere med bil. Det gjelder både for personer med bevegelseshemninger, for folk som pendler til og fra steder hvor kollektivtilbudet ikke er og ikke kommer til å bli et reelt alternativ pga avstand og reisetid, men også for familier som skal få en travel hverdag til å gå opp. Vi må ha en omstilling til mer sykkel, gange og kollektiv, men behovet for biltransport kommer ikke til å bli borte. 

Mindre forskjeller: Oslo er en by med store sosiale og økonomiske forskjeller. Oslo Senterparti ønsker en byutviklingspolitikk som tar sterkere hensyn til dette. I bydeler med større sosioøkonomiske utfordringer må det mer aktivt legges til rette for sosiale samlingsplasser og levende byrom, og barn og unge må sikres fritidstilbud og fritidsklubber. Frivilligheten er en viktig samarbeidspartner i dette. Vi registrerer at Oslo Kommune har startet arbeidet med å spre kommunale boliger ved å kjøpe slike boliger også på vestkanten. Det er svært positivt.

 

[1] http://www.nationen.no/tunmedia/drommen-om-stort-hus-og-bedre-tid-frister-oslofolk-til-a-flytte/; http://www.bygdeforskning.no/publikasjoner/dreaming-of-a-smallholding

This entry was posted in Byutvikling, Høringsuttalelser. Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.