Resolusjon vedtatt på Oslo Sps årsmøte 2018: Nei til returavtaler mot bistand

Ett av handlingspunktene den nye regjeringeserklæringen er å «bruke Norges posisjon, blant annet som bistandsyter, til å sikre flere returavtaler». Dette er en dypt problematisk kobling.

Det er et viktig prinsipp at bistand skal være behovsdrevet og rettet mot å nå FNs bærekraftsmål om å utrydde fattigdom. Bistand skal ikke være et innenrikspolitisk virkemiddel for å score billige poeng hos velgerne. Vi risikerer å styre bistanden til land som ikke har like stort behov for bistand, bare fordi myndighetene der har inngått returavtale, mens folk som virkelig trenger hjelp ikke får det – fordi deres myndigheter ikke har inngått returavtale.

Det kan bli vanskelig å støtte dem som kritiserer og setter søkelys på regimer som driver systematiske menneskerettighetsbrudd i land som ikke har inngått returavtale. Frivillige organisasjoner er politisk uavhengige, og må kunne kritisere myndigheter. Vi kan risikere at interne kritikere knebles ved at land ikke vil inngå returavtale fordi myndighetene vet at det struper finansieringa til opposisjonen.

Det vil også skape uforholdsmessig mye merarbeid for organisasjoner i felt, noe det amerikanske kuttet til organisasjoner som driver opplysningsarbeid om seksuell helse, illustrerer. Skal vi for eksempel ikke støtte UNICEF hvis de velger å operere i land som ikke har en returavtale med Norge? Det er ikke godt donorskap å legge den type detaljerte føringer på de organisasjonene man velger å støtte.

En slik styring av bistandsmidlene vil også være vanskelig å håndheve. Over halvparten av norsk bistand går gjennom FN, og rundt 40 prosent til frivillige organisasjoner og andre nasjonale initiativ der Norge har begrenset innflytelse.

Dersom Norge skal bruke sin posisjon som bistandsaktør, mener Sp det vil være mer konstruktivt å sluse bistandsmidler til frivillige bevegelser som arbeider for menneskerettigheter og demokrati det aktuelle landet.

Det er heller ikke grunnlag for å si at returavtaler er et effektivt virkemiddel for å få sende folk trygt hjem. Dette er også en uheldig sammenblanding av asylpolitikk og bistandspolitikk.

Oslo Sp mener bistandspolitikken skal være behovsdrevet og innrettet mot fattigdomsbekjempelse. Norge må avstå fra å bruke bistandsmidler for å oppnå innenrikspolitiske mål i Norge.

This entry was posted in Årsmøte, Resolusjoner. Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.