Kirsten Engelstad i Dagsavisen om demokrati i steds- og bydelsutvikling

Dagsavisen 15. mars 2018    

Demokrati i steds- og bydelsutvikling?

BYPLANLEGGING

Kirsten Engelstad
Forlegger, tidl. riksbibliotekar, styrmedl. i Oslo Senterkvinner og i Vestre Aker Senterparti

Over hele landet har folk følelsen av å bli overkjørt i fortettings- og utbyggingssaker som angår deres lokalmiljø. Lokalbefolkningen kan nok akseptere høyere utnyttelsesgrad, men de ønsker en arkitektur som opprettholder stedets særpreg. Mange arkitekter ønsker imidlertid nybygg som står i kontrast til stedets arkitektur, og utbyggere ønsker ikke bare høyere, men størst mulig utnyttelsesgrad. I en rekke saker knyttet til fortetting, for eksempel på Røa, Smestad og Slemdal i Oslo, er dette kjernen i konflikten.

Kommuner er opptatt av målsettinger om økt boligbygging, flere arbeidsplasser og høyere utnyttelsesgrad, og har i stor grad latt utbyggere og arkitekter bestemme. Derfor brer betongkassene om seg overalt. Audun Engh foreslår at det nå legges mer vekt på en arkitektur i tråd med lokalbefolkningens ønsker, en «stedets» arkitektur, og ikke bare en «tidens» arkitektur. Han hevder at lokalbefolkningen i mange norske kommuner trolig ville være mer positiv til stedsutvikling og fortetting hvis dette skjedde på en måte som samsvarer med deres ønsker om nybygg som ikke bryter for drastisk i skala eller i byggeskikk med lokale verneverdige miljøer.

I dag har vi nasjonal lovgiving om demokrati på arbeidsplassen. Nå står stedet der vi bor for tur. Det bør bli slutt på at private aktører kan fremme store planer uten bred medvirkning fra dem som berøres direkte. Audun Engh viser til at Skottland i 2015 fikk loven «Community Empowerment Act », som sikrer maktbalanse og samarbeid mellom politikere, byråkrater, utbyggere, arkitekter og lokalbefolkningen. Det ligger også slike intensjoner i «Localism Act» fra 2011 for England og Wales.

Kanskje kunne lokale ildsjeler og ildsjeler i Stortinget bidra til en tverrpolitisk dugnad for å få utarbeidet og vedtatt en tilsvarende norsk lov om lokal medbestemmelse i steds- og bydelsutvikling? Vi bør få en lov som sikrer medvirkning fra dem som er direkte berørt fra et tidlig stadium i beslutningsprosesser. Inntil en slik lov foreligger, har kommunene muligheten til å overoppfylle de ganske beskjedne kravene til medvirkning i eksisterende lovgivning, og eventuelt arrangere såkalte «plansmier» for å utarbeide omforente planer.

 

This entry was posted in Avisartikler, Byutvikling, Debattinnlegg. Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.