Kjersti Toppe i Dagsavisen om nedleggelse av Ullevål sykehus

Mange ubesvarte spørsmål

Vi ble ikke mye klokere etter høringen om sykehusutbyggingen i Stortinget i forrige uke.

Kjersti Toppe 11.3.2019

Denne uka arrangerte Stortinget høring om planene til Helse Sør-Øst om å legge ned Ullevål sykehus. Bakteppet for høringen er et representantforslag fra Senterpartiet, SV og Rødt om å prioritere sykehusutbygging på Aker og utrede fortsatt drift på Ullevål sykehus. Uansett beliggenhet er det enorme pengesummer som skal investeres i nye sykehusbygg i Oslo. Det er derfor avgjørende at det hersker minst mulig usikkerhet om saken før det tas en beslutning. Dessverre er det mange viktige spørsmål som fortsatt er uavklart etter høringen.

Det er ikke dermed sagt at høringen ikke var lærerik. Den kastet blant annet lys over Helse Sør-Øst-styreleder Svein Gjedrems holdning til sykehusets ansatte, og den samstemte tilbakemeldingen om at de vedtatte byggeplanene er en dyr og dårlig løsning som svekker det helsefaglige tilbudet. Kort tid etter å ha bedyret at styret har vært lydhøre overfor de ansatte i denne saken, gikk Gjedrem langt i å antyde at de OUS-ansatte og deres organisasjoner først og fremst ivaretar andre interesser enn hensynet til pasientenes beste.

Når Helse Sør-Øst nå går inn for å legge ned Ullevål sykehus, er det blant annet fordi det planlagte byggeprosjektet hevdes å gi en årlig økonomisk gevinst på to milliarder kroner når byggene står ferdig. Lignende løfter har kommet i forkant av andre sykehusutbygginger, og har ofte vist seg å være altfor optimistiske. Senest så vi dette med Sykehuset Østfold som har endt opp hundretalls millioner bak budsjett i årene etter at det åpnet. Dessuten forutsetter byggeplanene at nybyggene skal finansieres gjennom en effektivisering av driften i forkant av utbyggingen, som skal skape årlige overskudd på flere hundre millioner kroner. Men erfaringer fra OUS de siste ti årene viser at tilsvarende effektiviseringsmål ikke er blitt oppnådd, og at økt overskudd skyldes andre ting enn at sykehusdriften er blitt mer effektiv.

Hvordan kan OUS og Helse Sør-Øst være så sikre på å oppnå denne store effektiviseringen, når man ikke har klart det tidligere? Hvilken dokumentasjon har OUS og Helse Sør-Øst som gjør at de kan være så sikre på at nybyggene vil gi store økonomiske gevinster, når man ikke har sett det samme i andre sykehusprosjekter? Hvordan kan foretakene i det hele tatt anslå økonomiske gevinster ved å samle aktiviteten, når det ikke finnes en virksomhetsplan som beskriver hvilke behov de nye sykehusbyggene skal løse og hvilke behandlingstilbud de skal inneholde? Det fikk vi ikke noe godt svar på under høringen.

Ifølge ledelsen i Helse Sør-Øst vil nedleggelsen av Ullevål lønne seg fordi man kan fjerne sykehusfunksjoner som i dag finnes både på Rikshospitalet og Ullevål. Helse Sør-Øst hevder man kan spare rundt 500 millioner kroner fordi man vil trenge mellom 500 og 600 færre ansatte hvis man samler aktiviteten på Gaustad. Argumentasjonen skurrer, for antallet pasienter som trenger behandling blir ikke mindre fordi behandlingstilbudet som tilbys samles på færre adresser. Det at et behandlingstilbud finnes to steder, betyr ikke at legene og sykepleierne som gir behandlingen er overflødige. Det finnes riktignok funksjoner og fagmiljøer det kunne vært lurt å samle, men det store omfanget Helse Sør-Øst forestiller seg er urealistisk. Ifølge Legeforeningen er selv en reduksjon på 30 vaktlag optimistisk – det vil si drøyt hundre årsverk og en kostnad på hundre millioner kroner.

Det hadde vært lettere å ha tillit til ledelsen i OUS og Helse Sør-Øst hvis man kunne føle seg trygg på at prosessen hadde foregått på en skikkelig måte. Når et nytt sykehus skal planlegges, skjer dette først gjennom en såkalt idéfase, der man utreder flere alternativer før man bestemmer seg for en beliggenhet. I denne saken hadde OUS konkludert med at en full samling av all sykehusaktivitet på Gaustad var det beste alternativet. Dette viste seg ikke å la seg gjøre, fordi Vegvesenet fastslo at det ikke var mulig å bygge over Ring 3 på den korte tidshorisonten OUS-ledelsen forestilte seg.

Helt på tampen av idéfasen – etter at idéfaserapporten var levert og hadde vært på høring – lanserte OUS-ledelsen derfor et helt nytt forslag som aldri før hadde vært diskutert: Å legge ned Ullevål sykehus, splitte det akuttmedisinske miljøet ved sykehuset i to, og flytte aktiviteten til henholdsvis Gaustad og Aker. Det er denne oppsplittingen som får akutt- og traumemiljøet ved OUS til å rope varsko om at byggeplanene vil svekke katastrofeberedskapen i hele regionen. Det er denne oppsplittingen som får nyfødt- og fødemiljøet til å advare mot at alvorlig syke nyfødte må transporteres unødvendig. Det hadde vært interessant å vite om Helse Sør-Øst mener det er i tråd med statens veileder for god sykehusplanlegging at man plutselig – tre år inn i planleggingsprosessen – lanserer en helt ny sykehusstruktur, som har enorme konsekvenser for det helsefaglige tilbudet, som ikke har vært på høring og som mangler forankring i fagmiljøene. Det unnlot Helse Sør-Øst-ledelsen å kommentere.

Det er ingen som er uenige i at Oslo trenger mer kapasitet og nye sykehusbygg. Det er heller ingen uenighet om at enkelte av fagmiljøene ved OUS kan samles. Men skal vi – i motsetning til Svein Gjedrem – stole på det akuttmedisinske fagmiljøet ved sykehuset, er det ingen grunn til at den høyspesialiserte planlagte virksomheten på Rikshospitalet trenger å ligge inntil akuttfunksjonene som i dag er på Ullevål. Det er også uforståelig at kapasitetsproblemet i Oslo skal løses ved å rive mer enn 100.000 kvadratmeter med moderne sykehusbygg på Ullevål og selge unna den største sykehustomta hovedstaden har til rådighet. Det er også bekymringsfullt hvis man skal bruke enorme summer på en utbygging som ifølge fagmiljøene vil svekke det faglige tilbudet.

I tillegg hersker det ennå stor usikkerhet og mange ubesvarte spørsmål rundt regnestykket Helse Sør-Øst bruker når de hevder at det lønner seg å legge ned og splitte opp Ullevål. Etter høringen sist tirsdag ble vi dessverre ikke særlig mye klokere. Det er i seg selv et argument for at Stortinget må kreve en skikkelig utredning av Ullevål.

This entry was posted in Debattinnlegg, Ullevål. Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.