Aftenposten: – Her er Sp-politikerne som jubler over 1,9 prosent på meningsmålingene

Senterpartiet surfer på en bølge av medgang og rekordmålinger. I Oslo jubler de over å ha karret seg over en prosent.

Hilde Lundgaard
Signe Dons (foto)

– Jeg har kjempetrua! Vi skal gjøre vårt beste valg noensinne!

Fredrick Bjerke, kledd i knallgrønn Sp-hettegenser, er på vei inn i et møterom i Senterpartiets lokaler i Grensen i Oslo.

Det er tirsdag kveld, tre dager før helgens jubellandsmøte på Hamar, der partiet skal gasse seg i rekordoppslutning og konstant medvind. Og kanskje sende enda noen spark i retning Oslo-eliten.

På Oslo-kontoret der lokallaget disponerer to pulter bak et skjermbrett, er drøyt 15 partikamerater samlet til skolering i retorikk og talekunst. De skal bli enda bedre til å argumentere for Sps utmerkede politikk.

Problemet for akkurat disse Sp-politikerne, er at Oslo-velgerne så langt overhodet ikke har ønsket å lytte. Senterpartiet på riksplan strutter av selvtillit og kan sole seg i glansen av brakvalg i 2017 og stabilt høye målinger siden.

Årevis i ørkenen

I hovedstaden, derimot, er fotsoldatene vant til årevis med ørkenvandring totalt uten politisk innflytelse. Sist de hadde en plass i bystyret, var i 1995. Da var det nesten 20 år siden forrige gang.

– Vi må jobbe ekstra hardt for å nå gjennom lydmuren, ja, bekrefter Bjørg Sandkjær (46), født inn i en Sp-familie i Grimstad, leder i Oslo Sp siden 2017 og preget av den samme ukuelige optimismen som alle sine forgjengere. De aller fleste av dem har ventet forgjeves på suksess.

– Jeg synes jeg ser at det går fremover. Det hender til og med at journalister ringer til oss, sier hun og forteller nesten rørt at hun nylig snakket med et nyinnmeldt medlem som hadde valgt Sp på grunn av kolonihagepolitikken.

– I år skal det skje! Vi skal inn i bystyret, konstaterer hun.

FAKTA: OSLO SENTERPARTI

  • Medlemmer: 214
  • Stiftet i 1960, stilte liste i Oslo første gang i 1963. Har i dag ingen representanter i bystyret eller bydelsutvalg
  • Arne Haukvik satt i bystyret for Sp fra 1968 – 1979 og 1992 – 95 og på Stortinget fra 1993 – 97.
  • Beste valgresultat i et lokalvalg: 2,6 prosent i 1971.
  • Beste valgkrets i Oslo i 2015: Sørkedalen skole: 3 prosent. Dårligste valgkrets: Uranienborg skole: 0,2 prosent.

Ved Stortingsvalget i 2017 stilte Aisha Naz Bhatti som toppkandidat fra Oslo. Men også hun måtte konstatere at det ble med drømmen om en plass på Oslobenken. Morten Uglum

Arne Haukvik, Senterpartiets foreløpig siste bystyrepresentant, trakk seg fra Senterpartiet i 1997. Her sammen med sin kone Ingjerd da nyheten ble kjent. Stein Bjørge

Treg verving

I Oslo Sp-s 50-årsjubileumsskrift fra 2010 er tre av de syv kapittelnavnene symptomatiske: «Tap av makt og innflytelse», «Ti år i skyggenes dal» og «Tilbake til hverdagen».

Lokallaget ble stiftet i 1960 og ambisjonen for det gamle Bondepartiet var å vinne byene med Oslo i front.

Partiets første flopp kom med forsøket på, i mangel av bønder, å tiltrekke seg storbyens mange håndverkere i 1965. 20.000 invitasjoner ble sendt ut til et storstilt vervingsmøte.

Ikke en eneste håndverker møtte frem.

Kanskje var bunnen dermed nådd. For i 1967 kom Sp-legenden og «Bislett-general» Arne Haukvik faktisk inn i bystyret og klorte seg fast i to perioder. I den siste hadde partiet til overmål hele to representanter i rådhuset, en unik hendelse i en historie av motgang.

Partiet innkasserte også en av sine få håndfaste seire: Haukvik klarte å stanse kommunens plan om å bygge studentboliger på tomten til Sogn hagekoloni. Altså en politikk som fortsatt drar medlemmer 50 år senere.

Arne Haukvik, er det nærmeste Oslo Sp har kommet en politisk kjendis. Her i 1991 på et av sine berømte jordbærselskaper i forkant av Bislett Games sammen med partileder Anne Enger Lahnstein og Oslo-leder Margaret Eide Hillestad. Ulrichsen, Rolf Chr.

Oslo er full

Oslo Sps indre liv videre ble aldri kjedelig. Det var intern krangel, rykter om infiltrasjon, trusler om politianmeldelse av partifeller og påstander om «usunn ånd» i styret.

For å øke både inntektene og mediedekningen skaffet de til og med en egen avis, Gamle Aker budstikke. Heller ikke det ble en ubetinget suksesshistorie.

Av de mer oppsiktsvekkende politiske utspillene, var planene om en moské på Vaterland, presentert av senere Oslo-biskop Gunnar Stålsett. I 1983 ble slagordet «Oslo er full» valgt i et forsøk på å vinne valget – og stenge byporten.

Men først med EU-kampen på 90-tallet får partiet såpass vind i seilene at Arne Haukvik i 1993 blir Oslos første og hittil siste Sp-medlem på Stortinget.

I lokalvalgkampen i 2005 sto førstekandidat Karoline Bjerkestrand frem og fortalte om hets og fordommer fra Oslofolk i valgboden på Karl Johan. Øhman, Rolf

Fra Lenin til Lundteigen

Men også på Grünerløkka dukket det opp nye medlemmer. En gjeng gamle ML’ere og anarkister hadde bestemt seg for å få sin mann, Brynjulv Braaen, på toppen av en stortingsliste. Sp utpekte seg som det enkleste bytte.

– Og bare ordene Grünerløkka og Senterpartiet var jo en så gøyal selvmotsigelse at det var et stunt i seg selv, mimrer en av dem, Nicolai B. Johansen i dag, over 20 år senere.

Rebellene som overtok det sovende lokallaget ønsket et «friskt blikk» på det urbane, og ville gjøre bygdepartiet best på bypolitikk.

Det vakte mildt sagt oppsikt da Senterpartistene stilte i T-skjorter med «Det er nok bønder i byen» og gikk inn for fri hasj og sterkere narko på resept.

«Lenin er død – leve Lundteigen» var også et sitat med schwung.

Gjengen mobiliserte voldsomt til nominasjonsmøtet i 1996 for å finte ut veteranen Arne Haukvik. Det de ikke visste, var at det samme hadde inderen Mohan Singh Varma gjort, og i døren sto en kø av folk med innvandrerbakgrunn som ville melde seg inn og stemme på ham.

Det kaotiske møtet endte med at Erlend Grimstad ble valgt som et kompromiss. Brushodene i Grünerløkka Sp var på vei ut av politikken. Og Arne Haukvik var så skuffet at han meldte overgang til Pensjonistpartiet. Stortingsplassen gikk tapt – og har stått tom siden.

Det vakte oppsikt da et lokallag i Senterpartiet gikk ut og krevde fri hasj i valgkampen i 1995. Nicolai B. Johansen, til venstre, trakk seg snart ut av politikken, for aldri å returnere.

Jubler over 1,9

I år prøver de altså igjen. Det råder fred og fordragelighet, og kanskje er det faktisk grunn til optimisme: I VGs Oslo-måling denne uken fikk Sp 1,9 prosent oppslutning.

Det ville skapt katastrofestemning i de fleste andre partier. I dette partiet betyr det en tredobling fra forrige valg og feires som en stor seier.

– Vi er inne i bystyret med god margin, sier Bjørg Sandkjær, før hun innrømmer at mange Oslo-velgere ikke opplever Sp-som relevant i utgangspunktet.

– De tenker nok på oss som et parti for distriktene.

– Det blir kanskje ikke enklere når Trygve Slagsvold Vedum dundrer løs mot Oslo-eliten?

Hun sukker lett.

– Trygve har aldri kritisert vanlige Oslofolk. Men mange i Oslo, for eksempel beboeraksjoner, føler at de blir overkjørt fra rådhuset uten å bli hørt. De kjenner på den samme avmakten som Trygve beskriver.

– Rådhuseliten?

– Hehe. Jeg håper jo å bli en del av den sjøl.

Sak nummer én for å friste Oslovelgerne blir medbestemmelse, særlig når det gjelder byutvikling og fortetting.

– Og bevaring av Ullevål sykehus. Også det handler om mangel på medbestemmelse.

Leder av Oslo Sp, Bjørg Sandkjær, har stor tro på at hun skal «bryte forbannelsen» og sikre en plass i bystyret til høsten. Her mellom Synne Lerhol og Fredrick Bjerke. Signe Dons

Sliter med bondebakgrunn

Valgforsker Bernt Aardal deler langt på vei Sandkjærs analyse av det manglende draget på Oslo-velgerne.

– De sliter med bondepartibakgrunnen og oppfattes som at de ikke tar storbyenes, i hvert fall ikke Oslos parti, sier han, og viser til at det er vanskelig å få distriktspolitikken til å passe inn i Oslo. Partiet gjør det langt bedre i de andre store byene med «distrikter» tettere på.

Men også Aardal mener det faktisk er mulig med bystyreplass for Sp i år. Men han tror ikke de kan mobilisere på en sak knyttet direkte til byen.

– Men kanskje EØS-motstand, koblet på en generell EU-motstand føles mer relevant for byfolk, sier han.

Lite middagsbord

På møterommet i Grensen er vaflene spist og retorikken fordøyet. Møterommet skal snart overtas av landsmøtedelegatene som skal ha siste samling før de skal til Hamar og utgjøre Oslo-laget i distriktspartiet. Det ser de stort sett lyst på.

– Vi trenger ikke så mange bord under landsmøtemiddagen, da, humrer Sandskjær.

Men. Hvis underet skulle skje i september, vil de støtte blå eller rødgrønn side?

Svaret kommer kontant.

– De som gir oss mest medbestemmelse. Dem blir vi med.

This entry was posted in Avisartikler, Ullevål. Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.