Jan Bøhler i Dagbladet om John Olav Egelands omtale av hans ønske om flere knivkontroller fra Oslo-politiet.

Skuffende lite realt og saklig

DEBATT
Jan Bøhler, stortingsrepresentant fra Oslo (Sp)
Publisert tirsdag 15. desember 2020 – 16:11

I mitt nærmiljø sitter ennå inntrykket fra da en ung populær fotballspiller ble drept med kniv på T-banestasjonen dypt i oss.

Jeg skulle ønske flere kunne leve seg inn i situasjonen der et barn på 14 år er knivstukket på en forferdelig måte og svever i livsfare. Selv opplevde jeg det forrige mandag, og det er dessverre ikke første gang jeg har fått de sterke inntrykkene av slike hendelser. Når kniven dukker opp ser vi gang på gang at det er bare millimeter som avgjør om offeret overlever eller ikke.

MENINGER
Bøhlers kniv-forslag stinker

I mitt nærmiljø sitter ennå inntrykket fra da en ung populær fotballspiller ble drept med kniv på T-banestasjonen dypt i oss.

Det som gjør ekstra vondt er at det ofte handler om svært unge. I drapsforsøket på Lindeberg senter 30. november var offeret 14 år, og den siktede 15 år. Ved Trosterud senter 18. november var gutten som fikk svært alvorlige stikkskader 16 år.

I drapsforsøket med machete ved Veitvet T-banestasjon, som går for retten i disse dager, var de fire tiltalte 15, 16 og 17 år. I mange av de tragiske knivstikkingene som skjer, kan det som ligger bak bare være en krangel om små ting. De kunne vært gjort opp med kjefting eller litt slåssing, hvis ikke kniven var til stede.

Den som trekker den først gjør det kanskje for å beskytte seg, fordi han tror motparten også har kniv. Og så skjer tragedien uten at noen har planlagt det.

John Olav Egeland belærer meg i Dagbladet 8. desember, og skriver at gjengledere og deres folk med kniver kjører rundt i BMW-er, og ikke tar T-banen. Da er han fjern fra virkeligheten. Mange av de unge som havner i slike kniv-tragedier er gutter som henger rundt og havner i konflikter hvor det ene tar det andre.

De har ofte ikke noe med proffe gjengledere å gjøre, eller de er i tilfelle aller nederst på den kriminelle rangstigen. Det er snakk om barn og unge det er mulig å nå fram til.

Hva kunne vi gjort, hva kan vi gjøre?

Det er de fortvilte spørsmålene jeg og alle som har vært til stede etter slike opprivende hendelser som forrige mandag, stiller oss. Jeg prøvde å svare ulike medier, og sa at vi trenger både brede forebyggende tiltak og grensesetting:

1. Skolene må ta opp temaet og fortelle elevene om forbudet mot å bære kniv og hvilke livsfarlige tragiske situasjoner som kan oppstå, selv om de bare har med kniv for å kunne beskytte seg.

2. Foreldrene bør snakke med sine unge om det, selv om de ikke har grunn til å tro at de er borti noe trøbbel. Flere har fortalt meg at de ble svært overrasket da de oppdaget at gutten hadde kniv i sekken.

3. Alle som jobber med ungdom i fritidsklubber, i oppsøkende arbeid og frivillige organisasjoner, bør få i gang samtaler om knivforbudet og hvilke konsekvenser det kan få å bryte det.

4. Håndhevingen av forbudet mot å bære kniv på offentlig sted må bli bedre. Det oppleves som ganske risikofritt å bryte det. Derfor oppfordret jeg politiet til å ha noen flere knivkontroller enn de har hatt på en stund.

MENINGER
Han er blitt «alles» problem

Jeg var ganske uforberedt på den store oppmerksomheten det siste punktet fikk. Jeg har snakket om det tidligere uten særlige reaksjoner, og jeg hadde håpet på større interesse for de tre første punktene, og andre forebyggende tiltak. F.eks. la vi 26. november fram et forslag i Stortinget om en ny ordning med jobber og tiltaksplasser fra dag én for dem som dropper ut av skolen. Men John Olav Egeland hopper lett over dette, og går helt av skaftet med skremmebilder som, «om du lar samtlige norske spesialsoldater styre Groruddalen».

Faktum er at knivkontroller er noe politiet har gjennomført nå og da i mange år. Media har fortalt om noen av dem, f eks at det var knivkontroll på Majorstua T-banestasjon i april 2019, hvor ca. 300 ble kontrollert. I Fredrikstad sentrum ble ca. 600 kontrollert i september 2019, og Fredriksstad Blad skrev at det ble tatt godt imot. Ved inngangen til Oslo S var det allerede i 2012 knivkontroll av 220 personer natt til 28. januar, og Aftenposten skrev at tre personer ble tatt med kniv. De første oppslagene jeg finner er om knivkontroll på Helsfyr T-banestasjon 9. november 2007.

Også Dagbladet har fortalt om knivkontroller tidligere, så det burde ikke være så nytt for avisa og Egeland som det virker. 15. september 2017 skrev de om en knivkontroll i Oslo sentrum. Her fortalte politiet om hvorfor de gjorde det, og hvilke lovhjemler de har. De viste til Politilovens paragraf 7a hvor det heter at «politiet kan visitere personer eller kjøretøy på offentlig sted når det er grunn til å undersøke om noen er i besittelse av eller oppbevarer våpen.»

Politiet sa også til Dagbladet at «dette har vi ukentlig gjort i mange år. Mange ganger skjer det i sentrum nattetid i helgene – i tillegg til i områder der statistikken tilsier at det er viktig å være synlig».

Også Enhet Øst i Oslopolitiet har fortalt om en rekke kontroller de har hatt i perioder. Det er en ansvarlig politisjef som ut ifra kunnskap om kniv-hendelser og faren for at noen bærer kniv, avgjør hvor og når det skal gjøres. Det er uansett ikke snakk om noe folk vil oppleve mer enn en sjelden gang. Hvis politiet er hyggelige og informerer godt når vi passerer metalldetektorene, tror jeg det kan være opplysende og trygghetsskapende.

Da jeg sa at jeg ønsket meg flere kontroller, var det fordi ungdomsarbeidere og ungdom hadde fortalt meg at de ikke husket sist det var i deres område, og at de frykter at flere går med kniv.

Det var altså ikke noen lovendring eller noe nytt forslag jeg kom med, men rett og slett en oppfordring til å bruke ordningen med knivkontroller noe mer. Jeg har understreket at det selvsagt må skje «innenfor eksisterende lovhjemler og begrunnelsen de krever» (VG 2/12). Hvis Egeland er uenig i hvordan politiet har praktisert disse hjemlene i mange år, er det så sin sak. Men å beskrive dette som noe dramatisk nytt, eller «å gi politiet fullmakter av den typen Jan Bøhler går inn for», er skuffende lite realt og saklig.

This entry was posted in Debattinnlegg. Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.