Jan Bøhler i Nettavisen om viktigheten av felles språk i krisesituasjoner

Felles språk er avgjørende i en krisesituasjon

Av Jan Bøhler
Medlem av Stortingets justiskomite og SPs talsperson når det gjelder organisert kriminalitet, kriminelle gjenger, æresvold og sosial kontroll, økonomisk kriminalitet mm. Jeg er også styremedlem i LIM (Likestilling, integrering, mangfold), styremedlem i Natteravnene i Oslo, medlem av hovedstyret i Grorud Idrettslag og leder for Groruddalstinget.

(Se også https://osp.blogg.fritekst.no/2020/12/22/jan-bohler-til-nettavisen-om-norsktesting-for-skolestart-i-kommunene/.)

Jeg ser at Oslo kommune og Helsedirektoratet snakker om at de har vært for seint ute med å informere innvandrere om korona på språket fra deres opprinnelsesland.

Det er vel og bra å gjøre dette for å være sikre på å nå ut til alle. Men vi forsømmer oss hvis vi ikke samtidig understreker at å lære seg norsk språk er en plikt for alle som kommer til Norge for å bo og leve i vårt fellesskap her.

Når vi opplever kriser som denne bør vi alle lære av ting som ikke har vært bra nok. Jeg har blitt fortalt at under arbeidet med smittesporing har man truffet på personer som etter å ha vært her i tretti års tid, ikke forstår noe norsk og heller ikke kan engelsk. De kan ha utsatt seg for smittefare uten å være klar over det, og dette er alvorlig både for dem selv og samfunnet. Når det skjer dramatiske ting er vi avhengige av at alle er i stand til å få med seg en massiv og bred kommunikasjon. En annen gang kan det gjelde noe som haster enda mye mer enn denne pandemien.

Les også: Kraftig økning i koronasmitte blant innvandrere

Hvordan kan det skje at noen er blitt gående i årevis helt uten norskkunnskaper? Det er ikke sånn at man alltid kan skylde på samfunnet. Det er et personlig ansvar å lære seg norsk når man kommer hit og vil ha de rettigheter og den tryggheten som fins her. Vi må være nøye med å understreke at det også følger plikter med på kjøpet. Ikke minst til å lære seg norsk så de kan delta i fellesskapet.

De aller fleste med innvandrerbakgrunn jeg kjenner er enige i dette. De snakker godt norsk og er ivrige etter å bidra og integrere seg. Men i enkelte miljøer fins det fundamentalistiske grupper med holdninger som gjør at særlig kvinner blir isolerte og ikke kan norsk.

Samtidig er det også ting som må gjøres for å forbedre norskopplæringen. Det gjelder særlig tilbudet til de som ikke kommer som flyktninger, men gjennom familiegjenforening og som arbeidsinnvandrere. Mange klager på at norskkursene koster for mye og er for lite tilgjengelige med lang reiseavstand. Samtidig som vi understreker det personlige ansvaret må vi ta tak i disse svakhetene.

Tryggheten og sikkerheten i samfunnet vårt er avhengig av at vi har et minimum av felles språk og kommunikasjon i en krisesituasjon. Man kan ikke sitte og vente på informasjon på nitti språk. Når vi skal evaluere beredskapen vår etter korona-krisen bør dette være en av lærdommene.

This entry was posted in Generell. Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.