Stortingsrepresentant Kjersti Toppe i Aftenposten om OUS’ direktører sin kronikk om Aker sykehus med mer

Ikke hele sannheten om nytt Oslo-sykehus

I sin kronikk om Nye Oslo universitetssykehus (OUS) forteller administrerende direktør Bjørn Atle Bjørnbeth og viseadministrerende direktør Jan Frich ikke hele sannheten (Aftenposten 11. desember). Ifølge direktørene skal Aker sykehus overta behandlingsansvaret for pasienter i bydeler i Groruddalen som i dag sokner til Ahus.

Sannheten er at det med deres sykehusplan ikke blir plass på Aker sykehus til somatiske pasienter fra Stovner og Grorud i utbyggingens første etappe. Dermed er det uvisst når Aker kan bli lokalsykehus for hele Groruddalen. Direktørene argumenterer for at det nye sykehuset som planlegges på Gaustad, vil ha kapasitet nok til den økende befolkningen i Oslo.

Det direktørene ikke forteller, er at den nasjonale modellen som sykehuset planlegges etter, har feilet gang på gang andre steder. Som på Kalnes i Østfold, der det var korridorpasienter fra dag én. Planene for Nye OUS burde vurderes i lys av evalueringsrapporten om Kalnes sykehus for å hindre at man gjentar feilen fra Østfold, og at det planlegges med for liten fremtidig sykehuskapasitet også i Oslo.

Direktørene forteller heller ikke om at Nye OUS blir en svært kostbar sykehusutbygging, siden man blant annet skal rive 110.000 kvadratmeter gode sykehusarealer på Ullevål.

De omtaler ikke den store usikkerheten knyttet til både investeringskostnader og de driftsøkonomiske konsekvensene, og at det planlegges med svært høye krav til effektivisering og innsparing i årene før og etter et nybygg på Gaustad står ferdig. Direktørene skriver ikke om at deres sykehusplan ikke har støtte i Oslo bystyre, og at forprosjektfasen ble vedtatt mot de ansattes stemmer.

Bjørnbeth og Frich forteller heller ikke om at de planlegger for at Nye Oslo universitetssykehus skal redusere den fremskrevne sykehusaktiviteten i Oslo med rundt 140.000 somatiske liggedøgn i året. Dette vil gå aller mest utover den eldre skrøpelige pasient som trenger sykehustjenester aller mest. Direktøren og visedirektøren beskriver dette som «samarbeid og samhandling». Med fine ord dekker de over det faktum at de skal kutte sykehustilbudet for den eldre pasient og overføre pasientansvaret, tilsvarende 140.000 liggedøgn i året, til Oslo kommune. Direktørene skriver til slutt at dette er en ønsket politisk utvikling. Vel, da trengs en annen politikk. Den kan man få etter valget neste høst.

Kjersti Toppe, stortingsrepresentant og helsepolitisk talsperson (Sp)

Posted in Debattinnlegg | Leave a comment

Oslo Senterpartis leder Bjørg Sandkjær til Dagsavisen om tidligere leder i Oslo Frp, Geir Ugland Jacobsen, sine tanker om å melde seg inn i Oslo Sp

Leder av Oslo Sp om ekskludert Frp-leders partiflørt: – Avstanden mellom oss er veldig stor

Bjørg Sandkjær tror tidligere fylkesleder i Oslo Fremskrittsparti, Geir Ugland Jacobsen, burde lese partiprogrammet til Senterpartiet litt nærmere etter sistnevntes partiflørt i et intervju i Dagsavisen.

Av Kristoffer Solberg
JOURNALIST
Publisert: 16. desember 2020   
Sist oppdatert: 07:30, 17. des 2020

– Jeg oppfattet litt som høyttenkning at Senterpartiet kunne være noe for Jacobsen, sier Bjørg Sandkjær til Dagsavisen. Uttalelsene hun refererer til er ordene den nå eksluderte fylkeslederen i Oslo Fremskrittsparti, Geir Ugland Jacobsen, ga til Dagsavisen onsdag

– Kanskje Senterpartiet har høyere takhøyde? Selv om Senterpartiet mener en del som er uforenelig med det jeg mener syntes jeg også de har mye bra. Jeg er ikke religiøs med tanke på hvilket parti jeg vil representere. Men det må være rom for idealisme, sa Jacobsen.

Les også: Ekskludert fylkesleder: Ber folk la være å melde seg ut av Frp

– Hvis han tar en kikk på partiprogrammet vårt vil han nok finne at avstanden mellom oss er veldig stor, han vil nok ikke føle seg hjemme hos oss, sier Sandkjær. 

Oslo Senterparti-lederen ble litt bardus da hun leste intervjuet tidligere i dag.

– Jeg tenkte at nå er det det viktig å få sagt noe om hva Senterpartiet faktisk står for. Senterpartiet vil ha en inkluderende nasjonalstat, og vi vil ha et internasjonalt samarbeid hvor selvstendige stater samarbeider, som i FN. Vi ønsker å gi beskyttelse til mennesker på flukt og vil delta aktivt for samarbeid om klimakutt og bistand for å redusere global fattigdom. Det oppfatter jeg ikke at han gjør, sier Sandkjær.

Glad for vekst

– Det er jo ikke lenge siden Jan Bøhler meldte overgang til dere, er du åpen for flere overganger?

– Vi er kjempeglade for at vi har en medlemsvekst i Oslo. Vi er glade for at det kommer folk til oss som har politisk erfaring og kompetanse. Vi har fått mange medlemmer i løpet av 2020 og dét er positivt. Men det er også viktig at nye medlemmer vet hva Oslo Senterparti og Senterpartiet står for, sier Sandkjær.

Bøhler-effekten har definitivt ført til en oppsving for partiet i Oslo. I en november-måling utført av Sentio på vegne av Nettavisen og Klassekampen fikk partiet hele 7,5 prosent oppslutning i hovedstaden, nok til å å få to mandater på Stortinget. Sandkjær påpeker også at partiet har hatt en voldsom vekst i medlemsmassen.

 – Vi har vokst veldig i år. Nå har vi 260 medlemmer, det er nesten en dobling fra i fjor. Det sier noe om at flere synes Senterpartiet er relevant, at vi også har gode løsninger i byen, sier Sandkjær og trekker frem saker som Ullevål sykehus og politireform som eksempler.

Posted in Intervjuer i media | Leave a comment

Plakat med oppsummering av Oslo Sps prioriteringer i Oslo-budsjettet 2021

Image may contain: 2 people, text that says "UPE Sp OSLOBUDSJETT 2021 Senterpartiets hovedprioriteringer hovedp 2021-budsjettet: Mer penger til lokal velferd bydelene Kutt kommunal husleie og mer rehabilitering Ikke dyrere beboerparkering og lavere pris iytre bydeler Styrke kollektivtrafikken Gamle Oslo og ytre by Oppgradere utstyr pa yrkesfag Sett gang forprosjekt sland Skytebane Enok-tiltak kirkebygg bytt ut oljefyr Rehabiliter kulturkirken Jakob Fa fart pa universell utforming av kollektivtransporten."
Posted in Sosiale media | Leave a comment

Jan Bøhler i Dagbladet om John Olav Egelands omtale av hans ønske om flere knivkontroller fra Oslo-politiet.

Skuffende lite realt og saklig

DEBATT
Jan Bøhler, stortingsrepresentant fra Oslo (Sp)
Publisert tirsdag 15. desember 2020 – 16:11

I mitt nærmiljø sitter ennå inntrykket fra da en ung populær fotballspiller ble drept med kniv på T-banestasjonen dypt i oss.

Jeg skulle ønske flere kunne leve seg inn i situasjonen der et barn på 14 år er knivstukket på en forferdelig måte og svever i livsfare. Selv opplevde jeg det forrige mandag, og det er dessverre ikke første gang jeg har fått de sterke inntrykkene av slike hendelser. Når kniven dukker opp ser vi gang på gang at det er bare millimeter som avgjør om offeret overlever eller ikke.

MENINGER
Bøhlers kniv-forslag stinker

I mitt nærmiljø sitter ennå inntrykket fra da en ung populær fotballspiller ble drept med kniv på T-banestasjonen dypt i oss.

Det som gjør ekstra vondt er at det ofte handler om svært unge. I drapsforsøket på Lindeberg senter 30. november var offeret 14 år, og den siktede 15 år. Ved Trosterud senter 18. november var gutten som fikk svært alvorlige stikkskader 16 år.

I drapsforsøket med machete ved Veitvet T-banestasjon, som går for retten i disse dager, var de fire tiltalte 15, 16 og 17 år. I mange av de tragiske knivstikkingene som skjer, kan det som ligger bak bare være en krangel om små ting. De kunne vært gjort opp med kjefting eller litt slåssing, hvis ikke kniven var til stede.

Den som trekker den først gjør det kanskje for å beskytte seg, fordi han tror motparten også har kniv. Og så skjer tragedien uten at noen har planlagt det.

John Olav Egeland belærer meg i Dagbladet 8. desember, og skriver at gjengledere og deres folk med kniver kjører rundt i BMW-er, og ikke tar T-banen. Da er han fjern fra virkeligheten. Mange av de unge som havner i slike kniv-tragedier er gutter som henger rundt og havner i konflikter hvor det ene tar det andre.

De har ofte ikke noe med proffe gjengledere å gjøre, eller de er i tilfelle aller nederst på den kriminelle rangstigen. Det er snakk om barn og unge det er mulig å nå fram til.

Hva kunne vi gjort, hva kan vi gjøre?

Det er de fortvilte spørsmålene jeg og alle som har vært til stede etter slike opprivende hendelser som forrige mandag, stiller oss. Jeg prøvde å svare ulike medier, og sa at vi trenger både brede forebyggende tiltak og grensesetting:

1. Skolene må ta opp temaet og fortelle elevene om forbudet mot å bære kniv og hvilke livsfarlige tragiske situasjoner som kan oppstå, selv om de bare har med kniv for å kunne beskytte seg.

2. Foreldrene bør snakke med sine unge om det, selv om de ikke har grunn til å tro at de er borti noe trøbbel. Flere har fortalt meg at de ble svært overrasket da de oppdaget at gutten hadde kniv i sekken.

3. Alle som jobber med ungdom i fritidsklubber, i oppsøkende arbeid og frivillige organisasjoner, bør få i gang samtaler om knivforbudet og hvilke konsekvenser det kan få å bryte det.

4. Håndhevingen av forbudet mot å bære kniv på offentlig sted må bli bedre. Det oppleves som ganske risikofritt å bryte det. Derfor oppfordret jeg politiet til å ha noen flere knivkontroller enn de har hatt på en stund.

MENINGER
Han er blitt «alles» problem

Jeg var ganske uforberedt på den store oppmerksomheten det siste punktet fikk. Jeg har snakket om det tidligere uten særlige reaksjoner, og jeg hadde håpet på større interesse for de tre første punktene, og andre forebyggende tiltak. F.eks. la vi 26. november fram et forslag i Stortinget om en ny ordning med jobber og tiltaksplasser fra dag én for dem som dropper ut av skolen. Men John Olav Egeland hopper lett over dette, og går helt av skaftet med skremmebilder som, «om du lar samtlige norske spesialsoldater styre Groruddalen».

Faktum er at knivkontroller er noe politiet har gjennomført nå og da i mange år. Media har fortalt om noen av dem, f eks at det var knivkontroll på Majorstua T-banestasjon i april 2019, hvor ca. 300 ble kontrollert. I Fredrikstad sentrum ble ca. 600 kontrollert i september 2019, og Fredriksstad Blad skrev at det ble tatt godt imot. Ved inngangen til Oslo S var det allerede i 2012 knivkontroll av 220 personer natt til 28. januar, og Aftenposten skrev at tre personer ble tatt med kniv. De første oppslagene jeg finner er om knivkontroll på Helsfyr T-banestasjon 9. november 2007.

Også Dagbladet har fortalt om knivkontroller tidligere, så det burde ikke være så nytt for avisa og Egeland som det virker. 15. september 2017 skrev de om en knivkontroll i Oslo sentrum. Her fortalte politiet om hvorfor de gjorde det, og hvilke lovhjemler de har. De viste til Politilovens paragraf 7a hvor det heter at «politiet kan visitere personer eller kjøretøy på offentlig sted når det er grunn til å undersøke om noen er i besittelse av eller oppbevarer våpen.»

Politiet sa også til Dagbladet at «dette har vi ukentlig gjort i mange år. Mange ganger skjer det i sentrum nattetid i helgene – i tillegg til i områder der statistikken tilsier at det er viktig å være synlig».

Også Enhet Øst i Oslopolitiet har fortalt om en rekke kontroller de har hatt i perioder. Det er en ansvarlig politisjef som ut ifra kunnskap om kniv-hendelser og faren for at noen bærer kniv, avgjør hvor og når det skal gjøres. Det er uansett ikke snakk om noe folk vil oppleve mer enn en sjelden gang. Hvis politiet er hyggelige og informerer godt når vi passerer metalldetektorene, tror jeg det kan være opplysende og trygghetsskapende.

Da jeg sa at jeg ønsket meg flere kontroller, var det fordi ungdomsarbeidere og ungdom hadde fortalt meg at de ikke husket sist det var i deres område, og at de frykter at flere går med kniv.

Det var altså ikke noen lovendring eller noe nytt forslag jeg kom med, men rett og slett en oppfordring til å bruke ordningen med knivkontroller noe mer. Jeg har understreket at det selvsagt må skje «innenfor eksisterende lovhjemler og begrunnelsen de krever» (VG 2/12). Hvis Egeland er uenig i hvordan politiet har praktisert disse hjemlene i mange år, er det så sin sak. Men å beskrive dette som noe dramatisk nytt, eller «å gi politiet fullmakter av den typen Jan Bøhler går inn for», er skuffende lite realt og saklig.

Posted in Debattinnlegg | Leave a comment

Jan Bøhler i Aftenposten om gjengkriminalitet og Stein Lillevoldens kritikk av politikken hans

Se også https://osp.blogg.fritekst.no/2020/12/02/stein-lillevolden-sammenligner-norsk-og-dansk-kriminalpolitikk-i-aftenposten-og-kommenterer-bohler-og-vedums-utspill/

Vi vil trappe opp innsatsen mot kriminelle gjenger før det er for sent


Avanserte gjenger krever avansert innsats.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Det var interessant å lese den tidligere Blitz-høvdingen Stein Lillevoldens kronikk om vårt forslag om å styrke innsatsen mot kriminelle gjenger og bakmenn.

Lillevolden, ikke ukjent med ganske militante demonstrasjoner, anklager oss for en militant måte å beskrive politiarbeid på.

Et eksempel på utsagn han ikke liker, har han funnet på min Facebook-side, der jeg skriver at vi trenger en gjengenhet som kan «følge gjengene overalt i inn- og utland. Ikke minst må de følge kommunikasjonen deres som er svært avansert, med kryptert telefoni, kryptovaluta, bruk av det mørke nettet osv.»

Avanserte bakmenn

For meg handler ikke denne beskrivelsen om å være militant, men om å ta inn over oss hvordan dagens gjenger og bakmenn fungerer.

Kripos har gjennom sine Hubris-aksjoner vist at bakmennene til den organiserte kriminaliteten i Norge kan sitte langt borte, som Dubai, Balkan, Nederland, Pakistan, Spania, Marokko, Litauen eller andre steder.

Våre hjemlige gjenger blir sterkere fordi de får tilgang til avansert teknologi for hemmelig kommunikasjon, støtte fra utlandet ved voldshendelser, metoder for hvitvasking, bruk av kryptovaluta og så videre.

Konkret har vi sett at den globale MC-kriminelle gjengen Satudarah har etablert seg i Oslo-området, Stavanger, Tønsberg og Kristiansand og bygger kontakter flere andre steder (Dagbladet 12. juni).

Vi ser at albanskledede Young Bloods i Oslo sør, som står i ledtog med albansk mafia, er involvert i stadig flere byer landet rundt.

Den etablerte gjengen Young Guns på Romerike med forbindelser til Pakistan har også styrket seg de siste årene og rekruttert nye generasjoner.

Vi ser også flere østeuropeiske kriminelle nettverk med bakgrunn i Litauen, Russland, Polen, Romania, med flere, som opererer i Norge.

Les også:
Stein Lillevolden: Hvem vil ha «danske tilstander» i Norge?

Kontinuerlig innsats

Lillevolden advarer mot «spesialtiltak mot ’gjenger og bander’ som Senterpartiet, støttet av Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet, nå går inn for».

Men hvis vi vil hindre at denne typen organisert kriminalitet får like sterkt fotfeste som i Sverige, trenger vi å møte den med en annen type politiarbeid enn vanlig forebygging og etterforskning av enkelthendelser. Det krever en langsiktig og kontinuerlig innsats for å avdekke gjengenes og bakmennenes virksomhet.

De er profesjonelle og bedriver sin kriminalitet hele tiden, også når det ikke skytes eller knivstikkes. Da må også politiet jobbe med dem dag ut og dag inn over måneder og år.

Dette bekymrer kanskje ikke Lillevolden like mye som det bekymrer oss.

Men vi vil trappe opp innsatsen mot kriminelle gjenger og bakmenn før det er for sent. Da må vi bygge på dem i politiet som er satt til å koordinere dette i hele landet, nemlig Kripos. Det er de som har kunnskap og utstyr til å avdekke gjengenes krypterte kommunikasjon og jobbe på tvers av landegrenser og politidistrikter.

Vi vil forsterke disse ressursene i Kripos med 100 millioner i 2021 og kaller miljøet vi vil bygge opp, for en gjengenhet. Den vil være avhengig av et nært samarbeid med politidistriktene. Derfor foreslår vi også at de får 30 millioner mer til kampen mot organisert kriminalitet.

Kall det gjerne militant, Lillevolden, men avanserte gjenger krever avansert innsats.

Posted in Debattinnlegg | Leave a comment

Jan Bøhler i Avisa Oslo og Nettavisen om gjengene i Oslo

Ømme tær går over. Det gjør ikke gjengene


Av stortingsrepresentant Jan Bøhler (Sp)
Publisert: 12. desember 2020, kl. 15:18
Sist oppdatert: 12. desember 2020, kl. 15:54

Nå har jeg opplevd det også. Både den tidligere Blitz-høvdingen Stein Lillevolden og politilederne Beate Gangås, Kristin Kvigne og Geir Solem kritiserte Senterpartiets forslag om å styrke innsatsen mot kriminelle gjenger og organisert kriminalitet i innlegg i Aftenposten 2/12.

Ja, Lillevolden, ikke ukjent med ganske militante demonstrasjoner, anklager oss for en militant måte å beskrive politiarbeid på. Et eksempel på utsagn han ikke liker har han funnet på min Facebook-side der jeg skriver at vi trenger en gjengenhet som kan «følge gjengene overalt i inn- og utland.

Ikke minst må de følge kommunikasjonen deres som er svært avansert med kryptert telefoni, kryptovaluta, bruk av det mørke nettet osv.».

Vil ha tilbake politipostene på Romsås, Holmlia og Furuset: – Vi må gjøre noe med «fuck the police»-mentaliteten

Avanserte bakmenn

For meg handler denne beskrivelsen ikke om å være militant, men om å ta inn over oss hvordan dagens gjenger og bakmenn fungerer. Kripos har gjennom sin serie av Hubris-aksjoner vist at bakmennene til den organiserte kriminaliteten i Norge kan sitte langt borte, f.eks. i Dubai, Balkan, Nederland, Pakistan, Spania, Marokko, Litauen eller andre steder. Våre hjemlige gjenger blir sterkere fordi de får tilgang på avansert teknologi for hemmelig kommunikasjon, støtte fra utlandet ved voldshendelser, metoder for hvitvasking, bruk av kryptovaluta, osv.

Les: Sp vil ha landsdekkende «gjeng-politi»

Konkret har vi sett at den globale MC-kriminelle gjengen Satudarah har etablert seg i Oslo-området, Stavanger, Tønsberg og Kristiansand og bygger kontakter flere andre steder (Dagbladet 12/6 2020). Vi ser at albansk ledete Young Bloods i Oslo sør, som står i ledtog med albansk mafia, er involvert i stadig flere byer landet rundt. Den etablerte gjengen Young Guns på Romerike med forbindelser til Pakistan har også styrket seg de siste åra og rekruttert nye generasjoner. Dertil ser vi flere østeuropeiske kriminelle nettverk med bakgrunn i Litauen, Russland, Polen, Romania, m fl som opererer i Norge.

Kontinuerlig innsats

Lillevolden advarer mot «spesialtiltak mot «gjenger og bander» som de Senterpartiet, støttet av Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet, nå går inn for», og roser Høyre. Politilederne vil også fortsette som før. Men hvis vi vil hindre at denne typen organisert kriminalitet får like sterkt fotfeste som i Sverige, trenger vi å møte den med en annen type politiarbeid enn vanlig forebygging og etterforskning av enkelt-hendelser. Det krever et langsiktig og kontinuerlig arbeid for å avdekke gjengenes og bakmennenes virksomhet. De er profesjonelle og bedriver sin kriminalitet hele tida, også når det ikke skytes eller knivstikkes. Da må også politiet jobbe med dem dag ut og dag inn i måned- og årevis.

Les også: Byrådsleder Raymond Johansen vil ha forbud mot dette våpenet: – Oslo er ingen jungel

Dette kontinuerlige arbeidet er blitt svekket etter den såkalte Nærpolitireformen i 2016. Da ble de egne seksjonene for organisert kriminalitet fjernet som sådan i alle politidistrikter, og lagt inn under store felles enheter for alle typer alvorlig kriminalitet. Når jeg snakker med politifolk på grunnplanet landet rundt som ønsker å jobbe mot gjenger og organisert kriminalitet, gir de samme beskjed: Vi er langt færre som er avsatt til dette enn før, og selv vi som er igjen blir satt til ulike oppgaver. Beslutningene om hva vi skal gjøre og ikke gjøre blir tatt for langt fra oss. Det er vanskelig å få prioritert etterforsknings-ressurser. Reine straffespark eller klare saker blir lagt bort. Det går på yrkesstoltheten løs.

Lederen for Politijuristene i Norge, Are Skjold-Frykholm, tok opp den samme frustrasjonen med oss i justiskomiteen på Stortinget under en høring 4/2 2020: «Vår frykt er at miljøene i politiet som jobber dedikert mot organisert kriminalitet sitter igjen med for små ressurser og at det kan ulme og utvikle seg kriminelle miljøer man ikke kan ta før det har gått for langt» (Dagbladet 11/2). Politilederne vil sikkert svare at når de først bestemmer seg for å prioritere en gjengsak og dirigerer sine ressurser til den, blir det stor innsats. Men det vi snakker om er hvor mange som jobber med dette kontinuerlig, år ut og år inn.

Les: Slagsmål i Oslo – trolig knyttet til gjenger

Kripos i spissen

Vi tror på det politijuristene og mange dedikerte politifolk sier til oss. Det haster å trappe opp innsatsen mot organisert kriminalitet og gjenger før det blir for sent. Da må vi bygge på de i politiet som har fortsatt å prioritere dette, nemlig Kripos. Det er de som har kompetansen og utstyret til å følge og avdekke gjengenes krypterte kommunikasjon. Det er de som kan gå etter bakmenn og nettverk på tvers av landegrensene. Det er de som har det riksdekkende ansvaret og kan jobbe på tvers av politidistriktene. Derfor vil vi at den nye gjenginnsatsen skal baseres på det gode arbeidet i Kripos. Vi vil forsterke det kraftig med 100 millioner i 2021, og kaller det miljøet vi vil bygge opp for en gjengenhet.

Samtidig må økt innsats mot gjenger og organisert kriminalitet hos Kripos matches med tilsvarende ute i politidistriktene. De må være klare til å samarbeide om saker som trenger lokal oppfølging, og bruke alt de vet om «sine» kriminelle nettverk for å bidra. Derfor foreslår vi også 30 millioner til økt org krim innsats i distriktene, og i alt 335 millioner i økte frie midler til dem. Vi mener ikke å tråkke på noen ømme tær hos de tre nye politilederne eller Lillevolden. Jeg håper i hvert fall det går over. Det gjør ikke den organiserte kriminaliteten. Etter en nedprioritering av den i politi-Norge de siste årene, er vi nødt til å ta grep for å snu utviklingen.

Posted in Debattinnlegg | Leave a comment

Jan Bøhler, Bjørg Sandkjær og Sigbjørn Gjeldsvik i Dagbladet om Raymond Johansens innlegg i samme avis

(Se også https://osp.blogg.fritekst.no/2020/12/11/raymond-johansen-til-dagbladet-om-sps-storbypolitikk-m-m/.)

Vær redelig, Raymond


Eksterne kommentarer: 
Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentenes egen.
Jan Bøhler, stortingsrepresentant fra Oslo (Sp)
Bjørg Sandkjær, bystyrerepresentant og leder i Oslo Senterparti
Sigbjørn Gjeldsvik, stortingsrepresentant fra Akershus (Sp)
Publisert fredag 11. desember 2020 – 15:47

Vi bør ikke sette opp falske fiendebilder av hverandre. Vi skal tross alt styre landet sammen etter valget. Ikke sant, Raymond?

Oslos byrådsleder Raymond Johansen sprer uriktige opplysninger om Senterpartiet i Dagbladet lørdag 5. desember. Her hevder han at Senterpartiet foreslår å kutte hver femte krone i kollektivmidler til prosjekter i og rundt de store byene. Det stemmer ikke, det finnes ikke et slikt forslag i Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2021. Senterpartiet gjør ingen endringer i bevilgningene til bymiljø- og byvekstavtalene.– Ser ingen Bøhler-effekt

Johansen påstår også at Senterpartiet kutter bevilgninger til Oslo kommune, noe som heller ikke er riktig, Ap og Sp bevilger nesten akkurat det samme i sine alternative budsjetter til Oslo, og langt mer enn regjeringen gjør. Pengene kommer fra ulike poster, men resultatet er det samme. For Oslo kommune og kommunens innbyggere er det likegyldig hvilken post på budsjettet pengene kommer fra.

I tillegg kan vi nevne at Senterpartiets alternative budsjett forsterker områdesatsingene i Oslo, styrker arbeidet mot organisert kriminalitet, vi jobber for å bevare Ullevål sykehus og hindre at et nytt regjeringskvartal vil stenge av et stort område av sentrum – som Oslos egne folkevalgte også har vedtatt.

Johansen har tidligere manet til at by og land må stå sammen, og at vi ikke må føre en politikk som setter by opp mot land. Det er som vi skulle sagt det selv. Vi bør heller ikke sette opp falske fiendebilder av hverandre. Vi skal tross alt styre landet sammen etter valget. Ikke sant, Raymond?

Posted in Generell | Leave a comment

Raymond Johansen til Dagbladet om Sps storbypolitikk m.m.

(Se også https://osp.blogg.fritekst.no/2020/12/11/jan-bohler-bjorg-sandkjaer-og-sigbjorn-gjeldsvik-i-dagbladet-om-raymond-johansens-innlegg-i-samme-avis/)

– Ser ingen Bøhler-effekt

Jørgen Gilbrant


Senterpartiet kutter storbytilskuddet mens de fosser fram i Oslo med Jan Bøhler i spissen. Det provoserer byrådsleder Raymond Johansen (Ap).

Publisert tirsdag 08. desember 2020 – 14:51
Sist oppdatert tirsdag 08. desember 2020 – 17:34

– Det er vanskelig å tolke dette som noe annet enn en politisk markering mot seks Ap-styrte byer, og et ønske fra Senterpartiet om mer konflikt mellom by og land, sier Raymond Johansen.

Han viser til Senterpartiets alternative budsjett der partiet foreslår nesten en halvering av storbytilskuddet. Bare for Oslo kommune utgjør Sp-kuttet 130 millioner kroner, påpeker byrådslederen.

Ap-Raymond må ty til bibelske bilder for å beskrive Senterpartiets forhold til Oslos pengesekk.

– Jeg vet at Oslos kommunebudsjett tradisjonelt har vært en slags Sareptas krukke for Senterpartiet. Men det overrasker meg at dette får fortsette i 2021, sier Johansen.

For Johansen hadde tro på at det var nye tider i Senterpartiet.

– Senterpartiet har valgt å breie seg ut ved å si at de nå også vil engasjere seg i storbypolitikk. Jan Bøhler har tatt med Trygve Slagsvold Vedum til Groruddalen noen ganger, men jeg ser ingen Jan Bøhler-effekt her. Storbykuttet er faktisk 100 millioner kroner mer i 2021 enn hva Senterpartiet foreslo for 2020. Er det nye engasjementet for byene bare snikksnakk? spør Johansen retorisk.

– Identisk tilskudd

Mens Raymond Johansen styrer Oslo har Senterpartiet de siste månedene forsynt seg grovt med velgerne hans. Det har eskalert etter at Ap- og Groruddalen-profilen Jan Bøhler meldte overgang til nettopp Senterpartiet etter at han lå an til å miste den sikre plassen til Stortinget.

Nå topper Bøhler Senterpartiets Oslo-liste og partiet kan ifølge målingene komme inn med to mandater. I hvert fall ett av dem kniper de rett fra Arbeiderpartiet.

Det er finanspolitisk talsperson Sigbjørn Gjelsvik som svarer på angrepene fra Raymond Johansen. Han er overrasket over angrepet fra Arbeiderpartiet.

– Vi har omtrent identisk tilskudd til Oslo som Arbeiderpartiets alternative budsjett for neste år. Ap har 364 millioner mer enn regjeringen, mens vi har 356 millioner. Det er litt fascinerende at Raymond Johansen velger så harde ord når vi ligger så nærme hverandre, sier Gjelsvik, som reagerer på at Johansen trekker fram Bøhler.

– Jeg synes det er litt trist at Raymond Johansen tar et sånt personfokus i stedet for å lese innholdet i budsjettet vårt, sier Sp-toppen.

– Kler ikke en byrådsleder

Raymond Johansen påpeker at det likevel bare er Senterpartiet som vil forsyne seg med storbypengene.

– Jeg er fullt klart over at kommunene generelt ville fått et bedre kommuneopplegg med både Senterpartiets budsjettalternativ akkurat som Arbeiderpartiets alternativ. Men det er bare Senterpartiet som direkte kutter i storbyene. Senterpartiet har også foreslått å kutte hver femte krone staten bidrar med til å bygge kollektivtransport i og rundt Oslo, poengterer Johansen, som ikke føler seg sett av Trygve Slagsvold Vedum og Senterpartiet.

– Oslo er hardest rammet av coronaen i Norge med hvert tredje smittetilfelle. Ingen har større kostnader enn oss til å håndtere pandemien, og ingen har et større inntektstap. Likevel mener altså Senterpartiet at Oslo kommune og de andre storbyene skal ta nok et kutt.

Sigbjørn Gjelsvik mener på sin side Johansen skaper innbilte motsetninger mellom Ap og Sp, og forteller at han selv nylig har møtt restauranteiere i Oslo.

– Det er uklokt å skape motsetninger som ikke eksisterer. Oslo er veldig hardt rammet på mange områder og har behov for en kraftfull coronapakke. Vi har ikke noe behov for å slå hardt tilbake mot Raymond Johansen og Ap, men utfall av den typen som kommer her synes jeg ikke kler en byrådsleder, sier Gjelsvik.

Posted in Intervjuer i media | 1 Comment

Jan Bøhler på Facebook om omorganisering av domstolene i Oslo

I dag behandler Stortinget domstolsreformen. Det som angår Oslo er at regjeringen vil slå sammen Byfogden med Oslo Tingrett. Det er Byfogden som behandler viktige saker for folk og næringsliv som konkurser, gjeldsordninger, pengekrav, dødsbo- og felleseie-skifte, mm. Det er seksti ansatte der med 13 dommere. De får svært godt skussmål, og i høringen går de sentrale aktørene massivt mot sammenslåingen, herunder Skatteetaten, Advokatforeningen, Oslo kemnerkontor, bostyrerne i Oslo, Regjeringsadvokaten, Kommuneadvokaten og Sorenskriveren.

Vi i Senterpartiet foreslår sammen med Ap og SV at Byfogden skal opprettholdes som selvstendig domstol med stedlig ledelse. Både Oslo Tingrett og Oslo Byfogd er store velfungerende enheter som fungerer godt i dag, og det er vanskelig å forstå behovet for å slå dem sammen. Det er ikke alltid at størst mulig blir best mulig. Det kan også bli mer byråkrati og mer tungrodde systemer. Regjeringspartiene og FrP vil trumfe forslaget igjennom uten annen kommentar enn at de forutsetter at den høye kvaliteten til Byfogden blir ivaretatt. Men hvis vi er enige om at de fungerer meget godt idag – hvorfor da slå sammen?

Posted in Sosiale media | Leave a comment

Jan Bøhler til E24 om omorganiseringen av domstolene i Oslo

Jan Bøhler mener det er helt vanvittig at regjeringen vil legge ned «konkursdomstolen» midt i en pandemi

Oslo Senterparti-topper mener regjeringen burde hørt mindre på den ene dommeren som er positiv til sammenslåingen og mer på de gjennomgående kritiske innspillene.

Hans Jordheim
Publisert: 5. november 2020 20:14

– Oslo byfogdembete er en domstol som fungerer veldig bra i dag. Vi i Oslo Sp kan ikke se at det er noen faglige argumenter for å slå sammen domstolen med Oslo tingrett, sier Jan Bøhler.

Onsdag hadde justiskomiteen på Stortinget, der 68-åringen nå representerer sitt nye parti Senterpartiet, behandlet regjeringens domstolsreform.

Regjeringen sammen med Frp foreslår å slå sammen en rekke domstoler, deriblant Oslo tingrett og Oslo byfogdembete.

Dette har møtt sterk motstand, spesielt fra «brukerne» av Oslo byfogdembete.

I sine respektive høringssvar har Skatteetaten, Advokatforeningen, Oslo kemnerkontor, Oslo byfogdembete, 12 av 13 embetsdommere ved samme domstol og et samlet korps av hovedstadens bostyrere kritisert forslaget.

Jan Bøhler og partikollega Bjørg Sandkjær mener regjeringen burde hørt mer på disse innvendingene og mindre på den ene dommeren som er for sammenslåingen.

– For oss er det svært viktig at den juridiske kompetansen som er bygget opp gjennom en årrekke hos Oslo byfogdembete bevares – både for Oslo og landet.

Justiskomiteen skal komme med sin innstilling innen 24. november. Neste steg er votering i Stortinget.

Frykter hastebehandling

Oslo byfogdembete omtales som en spesialdomstol, med spisskompetanse på saksfelt som konkurs, gjeldsordning og arrest (pengekrav).

Når regjeringen nå foreslår å avvikle denne som selvstendig domstol, lener de seg på en utredning fra i fjor der et faglig utvalg argumenterte for at en sammenslåing vil gi økt fleksibilitet og lavere kostnader.

Men Bøhler og Sandkjær er ikke overbevist. De sier at konsekvensene av en sammenslåing overhodet ikke er utredet og at det for Senterpartiet er totalt uakseptabelt at regjeringen og Frp gambler med både byfogdens ansatte, brukere og ikke minst næringslivet som er helt avhengige av en rask og velfungerende domstol som Oslo byfogd er i dag.LES PÅ E24+

Motstanderne skulle også ønske at forslaget som ble lagt frem for Stortinget den 9. oktober, fikk en noe lengre saksbehandlingstid, men da det rødgrønne flertallet i justiskomiteen vedtok behandling først på nyåret, trådte presidentskapet inn og bestemte at reformen skulle behandles nå.

Oslo Senterparti-medlemmene er sterkt kritisk til både hvor lite tid Stortinget får til å sette seg inn i saken, og den overordnede timingen.

– Vi står nå midt i en pandemi som sannsynligvis vil føre til flere konkurssaker fremover. Å slå sammen byfogden og tingretten på dette tidspunktet er helt vanvittig, sier Jan Bøhler.

Foreslår egen avdeling i Oslo tingrett

Justisdepartementet har i sin proposisjon til Stortinget tatt opp noen av innvendingene som er kommet i høringsrunden, deriblant frykten for Oslo byfogdembetes kompetanse.

For å sikre videreføringen av denne, foreslår og forutsetter departementet at byfogdembetes saksområder organiseres i én eller flere avdelinger i Oslo tingrett.

– Vi ønsker ikke at fagmiljøet i byfogden blir nedbygd eller i verste fall går i oppløsning siden forslaget innebærer at dommerne i byfogden også skal ha saker som i dag går i tingretten og omvendt, sier Jan Bøhler til det.

Da to av Oslos fremste bostyrere forrige måned fremmet samme synspunkt, kom statssekretær Lars Jacob Hiim (H) i Justisdepartementet på banen med følgende svar:

– Det er grunn til å peke på at Oslo tingrett allerede er organisert i avdelinger og selv behandler en stor andel hastesaker. Departementet mener derfor det ikke er grunn til å frykte at hasteelementet vil gå tapt. Tvert imot mener vi at en sammenslåing vil være positivt for brukerne, som bare må forholde seg til én domstol i førsteinstans, som ellers i landet, slik også en av dommerne ved Oslo byfogdembete har påpekt i sitt høringssvar.

Posted in Intervjuer i media | Leave a comment